DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV STAMI - LES MER.
Når unge slit på jobb, handlar det meir om arbeidet enn om alderen
Overgangen til fullt arbeid kan vere tøff for mange.
Ein god overgang til arbeidslivet er viktig for alle, uavhengig av alder.
(Illustrasjonsfoto: STAMI)
For mange unge markerer den første tida i arbeidslivet starten på ein ny fase i livet.
Dei skal handtere nye roller, ansvar og forventningar. Samtidig skal dei finne plassen sin i arbeidsfellesskapen.
I ein ny rapport skildrar forskarar ved STAMI korleis unge har det i norsk arbeidsliv i dag.
– Det vi veit om arbeidsmiljø og helse i den generelle yrkesbefolkninga, ser også ut til å gjelde for unge arbeidstakarar. Utfordringane følgjer først og fremst arbeidsoppgåvene, og ikkje alderen i seg sjølv.
Det seier forskar Dagny Adriaenssen Johannessen ved STAMI, som har arbeidd med rapporten.
Unge må handtere kjenslene til andre på jobb
Unge arbeidstakarar jobbar oftare enn eldre i yrke med mykje kontakt med kundar, pasientar, elevar eller brukarar.
Dermed utfører dei også meir av det forskarane kallar emosjonelt arbeid.
Dette gjeld i høg grad for dei aller yngste arbeidstakarane som kombinerer skule og utdanning med jobb.
Emosjonelt arbeid betyr at dei må handtere kjenslene til andre som ein del av jobben, samtidig som dei må kontrollere sine eigne.
Eksempel på emosjonelt arbeid kan vere:
Ein butikktilsett som hjelper ein krevjande kunde.
Ein helsefagarbeidar som trøystar ein pårørande.
Ein lærar som handterer frustrerte elevar.
Rapporten viser at unge oftare opplever konfliktar med kundar og brukarar. Dei opplever også oftare uønskte hendingar som hets, truslar og uønskt seksuell merksemd.
– Når jobben inneber å handtere andre kjenslene, konfliktane og dei krevjande situasjonane til andre, er det viktig at tilsette får opplæring og oppfølging på arbeidsplassen til å handtere dette, seier forskar Eirik Degerud ved STAMI.
Kva bør arbeidsplassar vere merksame på når unge startar i jobb?
Vere klar over at overgangen til arbeidslivet kan opplevast som utfordrande for mange unge, uavhengig av alder, utdanningsnivå og type jobb.
Gi alle unge arbeidstakarar ei god innføring i arbeidsoppgåver og tett oppfølging. Dette kan bidra til at dei handterer krava og overgangen betre.
Prioritere oppfølging av arbeidsmiljøforhold som er risikofaktorar for psykisk helse og relevante for jobben. Oppfølginga bør også gi støtte til å handtere andre utfordrande aspekt ved overgangen til arbeidslivet.
Sette oppfølginga i system på arbeidsplassen heller enn at ho blir sett i verk tilfeldig eller blir basert på individuelle vurderinga.
Overveldande overgang
For mange kjem dei største utfordringane når dei stig inn i arbeidslivet for fullt. Det skjer gjerne først når dei har kome litt opp i tjueåra og har fullført utdanning.
Forskarane fann at unge ofte skildrar denne overgangen som overveldande. Forskinga bruker omgrepet «praksissjokk». Det handlar først og fremst om møtet med krava, belastninga og ansvaret i jobben.
Praksissjokk kan også innebere opplevinga av at arbeidslivet ikkje alltid stemmer med forventingane ein har bygd opp gjennom utdanningsløpet.
– Konflikten mellom forventningar og realiteten i arbeidskvardagen er eit døme på ein rollekonflikt. Frå forsking i den generelle yrkesbefolkninga veit vi at dette kan vere krevjande å stå i, seier Johannessen
Forskinga på praksissjokk og overgangen kjem hovudsakleg frå profesjonsyrke innanfor helse, undervisning og sosialt arbeid. Men mekanismane er relevante for mange unge som byrjar i den første ordentlege jobben sin, forklarar forskaren.
Ein god overgang er viktig for alle
Forskarane bak rapporten understrekar at ein god overgang til arbeidslivet er viktig for alle, uavhengig av alder.
Mange unge har nytte av tett oppfølging i starten, både for å handtere arbeidsoppgåvene og andre utfordringar som følgjer med det å etablere seg i arbeidslivet.
Mentorordningar, rettleiing og sosial støtte kan bidra til auka tryggleik, meistring og mindre stress i overgangen frå utdanning til arbeid.
Samtidig manglar det eit godt forskingsgrunnlag om verknaden av slike ordningar for unge arbeidstakarar, fortel Johannessen.
Verksemder må sette oppfølging i system
Utfordringar som gjeld samarbeid, trivsel og organisering av arbeidet, kan vere fleire og meir komplekse når unge arbeidstakarar kjem inn i arbeidslivet for fullt.
– Det kan vere lurt å prioritere å følgje opp arbeidsmiljøforhold som er risikofaktorar for psykisk helse, og relevante for jobben, påpeikar Degerud.
Forskarane meiner at verksemder bør ha eit system for korleis dei tek imot og følgjer opp nye medarbeidarar, uavhengig av alderen deira.
Og så er det lurt å konsentrere seg om dei arbeidsmiljøforholda som gjeld på den gitte arbeidsplassen.
Vi veit framleis for lite
Det er godt dokumentert at arbeidsmiljøet er viktig for psykisk helse i samfunnet.
Men funn i rapporten viser at det var lite forsking som spesifikt undersøker unge arbeidstakarar.
Det gjer at ein ikkje kan avgjere om det er verre for ein ung arbeidstakar å vere utsett for krevjande hendingar og belastningar, samanlikna med eldre arbeidstakarar.
– Vi treng fleire studiar av høg kvalitet som undersøkjer unge arbeidstakarar spesifikt. Særleg bør vi forske meir på arbeidsmiljøforhold som mange unge faktisk møter i kvardagen, og på kva arbeidsmiljøtiltak som verkar, seier Degerud.
Referanse:
Dagny Adriaenssen Johannessen mfl.: Arbeidsmiljø og psykisk helse hos unge arbeidstakere. En kunnskapsoppsummering og statusbeskrivelse av unge sysselsatte i Norge. STAMI-rapport, 2026.
Les også disse sakene fra STAMI
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
