Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Ny studie med alvorlige funn: Derfor vurderer sykepleiere i hjemmetjenesten å slutte
Mange sykepleiere opplever blant annet omorganisering som en belastning.
Hjemmetjenesten er under press. Flere trenger hjelp, men det er mangel på kvalifiserte ansatte og lite ressurser.
– Det største fødselskullet i norsk historie fyller 80 år i 2026. Kullene som følger er også historisk store, sier prosjektleder og forsker ved NOVA, OsloMet, Heidi Gautun.
Mange kommuner omorganiserer nå helse- og omsorgstjenestene i høyt tempo og i stort omfang. Målet er å redusere utgifter og bruke helsepersonell mer effektivt.
Tidligere ble nye former for oppgavedeling begrunnet med mangel på sykepleiere og behovet for å bruke kompetansen deres bedre.
Nå spiller også strammere kommuneøkonomi og krav om innsparinger en viktig rolle.
En ny studie tyder på at et sterkt søkelys på økonomi kan gjøre endringene mer belastende for de ansatte.
Forsker Heidi Gautun har gjennomført studien sammen med Christopher Bratt ved Universitetet i Innlandet.
De har undersøkt hjemmetjenesten. Dette er den største delen av de kommunale helse- og omsorgstjenestene målt i både antall brukere og ansatte.
Mange opplever omstillinger som belastende
Turnus med lange vakter og fleksible turnusordninger har blitt ganske vanlig blant sykepleiere i hjemmetjenesten, viser undersøkelsen.
Over halvparten av sykepleiere i studien oppga at de hadde opplevd endringer i hvordan oppgaver fordeles mellom sykepleiere, helsefagarbeidere og andre ansatte de siste årene.
Mange beskriver det som belastende når tjenesten endret oppgavedeling.
Halvparten opplevde at ledelsen la så stor vekt på økonomi at ansatte fryktet å få flere oppgaver.
Over tre av ti svarte at endringene ble gjennomført for raskt, uten at ansatte ble tilstrekkelig involvert eller hørt.
Like mange oppga at merarbeid i prosessen gikk utover tiden de hadde til å hjelpe brukere og pasienter.
Fire av ti sykepleiere mente at endringene var for dårlig forberedt.
Sykepleiere som hadde opplevd belastende omstillinger, rapporterte oftere om høy arbeidsbelastning, sykefravær, problemer med bemanning og press på kvaliteten.
Psykisk belastning har økt
Annonse
Sammenlignet med tidligere forskning viser undersøkelsen en tydelig økning i hvor mange som oppgir psykisk arbeidsbelastning, sier Gautun.
Flere sykepleiere mener det er vanskelig å gi pasientene forsvarlig hjelp.
– Et alvorlig funn er at nesten halvparten oppga at de opplever at tjenesten de jobber i, ikke ivaretar eldre med kognitiv svikt eller demens godt nok, sier Gautun.
Over fire av ti oppga at tjenesten var utilstrekkelig bemannet med sykepleiere. En like stor andel oppga at det var for få helsefagarbeidere.
Over seks av ti svarte at tjenesten var utilstrekkelig bemannet med støttepersonell som kunne avlaste med praktiske oppgaver.
Samtidig svarte nesten halvparten at andelen ufaglærte var for høy.
– Funnene kan virke motstridende. På den ene siden ønsker de mer personell til praktisk avlastning, mens de på den andre siden er bekymret for en for høy andel ufaglærte, sier Gautun.
Hun forklarer dette med at ufaglærte i begrenset grad brukes i rene støttefunksjoner. De arbeider oftere som pleieassistenter.
De utfører oppgaver som overlapper med ansvarsområdene til sykepleiere og helsefagarbeidere.
Hjemmetjenesten sliter med rekruttering
Over halvparten svarte at tjenesten hadde problemer med å rekruttere sykepleiere. Det er noe færre enn i en tilsvarende undersøkelse for ti år siden.
I stedet for å lyse ut ledige sykepleierstillinger, lyses det oftere ut stillinger for helsefagarbeidere.
Annonse
Oppgaver overføres så fra sykepleiere til helsefagarbeidere. Ifølge forskerne kan strategien vise seg å være lite bærekraftig, i og med at problemer med å rekruttere helsefagarbeidere øker.
Problemer med å rekruttere helsefagutdannet personell reduseres dermed ikke, men flyttes mellom ulike grupper helsepersonell.
Fire av ti svarte at tjenesten de jobbet i hadde problemer med å beholde sykepleiere. Halvparten svarte at de vurderte å slutte.
Over seks av ti av de som vurderte å slutte oppga krevende omorganiseringer som en av grunnene.
Anbefaling til kommunene
Forskerne mener at hvordan endringer innføres, er viktig.
De anbefaler kommunene å bruke god tid, involvere de ansatte tidlig og lytte til dem. De råder også kommunene til å tone ned snakket om økonomi og kutt.
De peker også på behovet for å tilføre ressurser og bemanne opp tjenestene når de omstilles.
Flere oppgir at de får mindre tid til pasienter i perioden det innføres nye ordninger.
Gautun peker på at seks av ti sykepleiere som vurderer å slutte, oppgir belastende omorganiseringer som en av årsakene.
Hun mener derfor at kommunene bør forbedre hvordan omstillingene gjennomføres. De bør unngå for mange samtidige endringer og vurdere om noen endringer kan vente eller droppes, mener Gautun.
Referanse:
Annonse
Heidi Gautun og Christopher Bratt: Kan vi organisere oss ut av bemanningsutfordringene i helse- og omsorgstjenesten? En studie av turnus og endringer i ansvars- og oppgavedeling i hjemmetjenesten. NOVA Rapport 3/26, 2026.
Les også disse sakene fra OsloMet:
-
Ny rapport: Nettverk ga 225 flyktninger jobb
-
Ansatte i barnevernet som skal hjelpe ungdom som ruser seg: – De føler seg litt sjakk matt
-
Ny rapport: Navs digitalisering kan få store konsekvenser for folks rettssikkerhet
-
Slik har barn og unge det i Oslo
-
– Helseinformasjon på nett er ikke god nok til at du kan ta gode valg om helsen din
-
Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser: – Man blir så utslitt at man til slutt bare gir opp
