Elever som stryker på skriftlig eksamen i 2. klasse har dobbelt så stor sjanse for å droppe ut av videregående.
Dersom disse elevene hadde trukket muntlig eksamen, som regnes som lettere, ville de bestått. Det viser ny studie fra Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.
– Dette er svært dramatiske konsekvenser av å ha litt uflaks og trekke skriftlig i stedet for muntlig eksamen i allmennfag. Samtidig må vi huske på at elevene vi har sett på i studien - som ville stått på muntlig, men stryker på skriftlig – er relativt sett svake elever.
Det sier samfunnsøkonom Martin Eckhoff Andresen. Han er en av forskerne bak studien som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Labor Economics.
Ikke alle passer inn på allmennfag
Andresen deltar i Utvalget for fremtidens fellesskole. Det er nedsatt av Regjeringen for å utrede og skape diskusjon om fellesskolens rolle i framtidens samfunn.
Der diskuterer fagfolk blant annet hvordan skolen bør utvikles, og hvilke endringer som må gjøres av innhold, omfang og organisering i skolen for å inkludere alle typer elever.
– Det er ikke sikkert at forskjellen på å ha et vitnemål med dårlige karakterer, og ikke ha et vitnemål overhodet, er like stor for de svake elevene vi ser på som for en gjennomsnittlig student, sier Andresen.
Noen av disse elevene greier seg vel så godt uten vitnemål, påpeker han
– Kanskje passer de ikke inn i allmennfag og vil ha mindre utbytte av høyere utdanning. Vi finner en økning av elever som bruker fleksibiliteten i skolesystemet til å velge overgang til yrkesfag og skaffer seg fagbrev i årene som følger.
Tjener nesten like bra
Martin Eckhoff Andresen har undersøkt en gruppe vgs-elever som strøk på eksamen, fordi de trakk skriftlig eksamensform i VK2.(Foto: SSB)
Studien viser også at elevene som droppet ut av videregående og som ikke har vitnemål 10 år senere, heller ikke har betydningsfull lavere inntekt etter 10 år.
– De som stryker flytter i større grad over til yrkesfag og får fagbrev derfra, eller de velger seg inn i andre yrker. For eksempel ser vi at de har mer inntekt som selvstendig næringsdrivende, sier Andresen.
Det tyder på at sjokket over å ha strøket på eksamen har kastet dem ut i andre yrker og valg enn ellers, uten at det nødvendigvis gir dem lavere inntekt, forklarer han.
Arbeidsdeltakelsen blant disse elevene var også høy 10 år senere. 92 prosent jobbet ved 30-årsalderen, ifølge studien.
I en tidligere undersøkelse fant forskerne heller ingen effekt på velferdsavhengighet, målt som mottaker av minst én trygdeytelse.
– Dette styrker egentlig bare teorien om at disse elevene tross alt greier seg ganske godt, uansett om de står på eksamen og senere fullfører videregående, eller ikke, påpeker Andresen.
Presses gjennom allmennfag
Annonse
De marginale studentene, som han kaller dem i studien, er elever som stryker på den skriftlige eksamen, men som ville bestått om de hadde trukket den lettere muntlige eksamen.
Ifølge Andresen har de noen egenskaper som skiller dem fra gjennomsnittet.
De har dårligere karakterer, både fra ungdomskolen og videregående. Men de har også foreldre med lavere utdanning og inntekt, flere har innvandrerbakgrunn, er gutter og har aleneforeldre.
Han viser til en utbredt oppfatning om at det er mye vanskeligere i dag å få jobb uten å ha fullført videregående enn det var før.
Mange konkluderer derfor med at samfunnet bør sørge for at flest mulig elever fullfører, for å sikre deres mulighet til å få jobb.
Andresen tenker at dette er et blindspor.
– Selv om folk med fullført videregående i gjennomsnitt tjener mer enn dem uten, er det ikke sikkert at svake elever, som i dag dropper ut, får det bedre med et vitnemål. Vitnemålet vil fortsatt ha dårlige karakterer, sier han.
Det er ikke vitnemålet som skal redde dem
– Dette argumentet blir sterkere jo mer fullføringen i videregående øker, som den har gjort mye de siste 10 årene. Jo flere som fullfører, desto svakere er de elevene som er igjen og fortsatt ikke fullfører, sier Andresen.
Det blir dermed dyrere og dyrere å presse disse elevene gjennom videregående, påpeker han.
Han peker på at de antagelig har mindre og mindre utbytte av fullføringen også.
– Jeg tror vi må bort fra tanken om at det er et vitnemål fra videregående skole som skal redde disse ungdommene. Vi må heller prøve å løse de øvrige problemene disse ungdommene har, samtidig som vi skaper et samfunn som også har plass til personer uten vitnemål fra videregående, sier han.
