UiT Norges arktiske universitetUiTNorges arktiske universitet
Publisert
For noen generasjoner siden var det barnelærdom – i dag kan de færreste av oss dyrke egen mat.
Det gjør oss sårbare i en krisesituasjon.
Men hvordan starter du opp en liten kjøkkenhage? Hvilke grønnsaker skal du velge, hva bør du vite om jord, gjødsel og temperaturforhold?
Hva gjør du om du har en plen full av ugress – eller ikke en hage i det hele tatt?
– I en beredskapshage bør man prioritere næringsrike grønnsaker over for eksempel salat, som har lite næring, sier Veronica Bergan.(Foto: Svein Erik Jamt)
Her får du gode råd fra Veronica Bergan, professor ved barnehagelærerutdanninga ved UiT Norges arktiske universitet.
Hun har i en årrekke lært både studenter og ansatte i barnehager å lage kjøkkenhage.
Potet rett i plenen
Vi begynner med Bergans beste tips:
Hvis du bare skal dyrke én ting og ikke har all verdens tid:
– Sett potet rett i plenen, oppfordrer hun.
Selv om du har en plen full av ugress, så trenger du ikke luke og vende jorda. Teknikken kalles «no dig» av naturlige årsaker, forklarer professoren.
Du dekker en del av plenen med papp eller presenning, lager hull med et spett og setter poteter rett ned i plenen. Under dekket vil både gress og ugress visne og bli kompostert til jord, og du har fått en potetåker i løpet av sommeren.
– Har du gress, så har du jord
– Alle får til potet, mener Bergan.
Potet trenger ikke så næringsrik jord, eller så mye jord.
– Har du gress, så har du jord, sier Bergan.
I tillegg kan jo som kjent poteten brukes til alt.
Den har også mye næring, med både stivelse, karbohydrater, proteiner og vitaminer – noe som er viktig hvis man har lite mat.
Annonse
– Det er ikke uten grunn at vi nordmenn stort sett overlevde på fisk og poteter før i tida, sier Bergan.
Prioriter proteiner og vitaminer
– I en beredskapshage bør man prioritere næringsrike grønnsaker over for eksempel salat, som har lite næring, sier Bergan.
Alt av rotgrønnsaker, som nepe, kålrot, rødbeter og reddik, har masse vitaminer og viktige næringsstoffer.
Andre grønnsaker med mye proteiner, er store bønner, for eksempel hestebønner. De blir også kalt fava- eller bondebønner.
Hestebønner er sterke og lette å dyrke, har store avlinger og vokser fort.
«No dig»: Den enkleste måten å dyrke poteter: dekk plenen med papp, og sett poteter rett i plenen.(Foto: Veronica Bergan)
Løk og gulrot er gode naboer
Løk er også fullt av vitaminer, fiber og antioksidanter og lett å dyrke for nybegynnere.
– Løk og gulrot er gode naboer, forteller Bergan.
Løken holder nemlig borte gulrotflua. Og mens løken vokser høyt i jordlaget, så vokser gulrota dypere ned i bakken, så de gir rom til hverandre.
Gulrøttene krever at man tynner plantene godt tidlig på sommeren, slik at de ikke står for tett.
De liker litt varme i jorda og kan også bli angrepet av insekter. Derfor bør man ha fiberduk over dem de første to månedene ute.
Annonse
Næringsrike og flerårige planter anbefales
Bergan anbefaler også gressløk, seiersøk, ramsløk og løpstikke. De er næringsrike og enkle fordi de er stauder – altså flerårige planter.
Det betyr at når du først har satt dem i jorda, kommer de opp igjen, år etter år.
– Tenk også på lagring, råder Bergan:
Rotgrønnsaker, poteter og løk tåler langvarig lagring i en kjølig kjeller eller bod.
Urter og gressløk kan tørke og lagres, og bær, rabarbra og grønnsaker kan selvsagt syltes, saftes eller fermenteres, forklarer hun.
Planting i pallekarm: fiberduk nederst, så kompostert materiale, så jord.(Foto: Veronica Bergan)
Bærbusker: Dette liker de
Rips, solbær, bringebær og rabarbra er nokså lett å få til og har masse vitaminer.
Bærbusker trenger nok næring og må helst slippe å konkurrere med andre vekster om næringen. Ofte tåler bærbusker godt med vind, lite sol og lave temperaturer.
Dersom det er for mange greiner, så bærer de sjelden mye frukter. Da bør de beskjæres ganske kraftig. De liker heller ikke å stå for tett, for da kveler de hverandre.
Men unngå å gjødsle bærbusker for mye, da blir det bare mer bladverk og lite bær.
– God og levende jord er alltid bra for alle planter. I plantehullet har jeg ofte litt halvkompostert materiale som fjorårets blader og gress i bunnen før jeg planter dem. Da får de en god start, sier professoren.
Annonse
Kjenn dine lokale vekstforhold
Man kan dyrke grønnsaker de fleste steder i Norge, men du må kjenne til klimaforholdene der du bor og i din egen hage.
I de nordlige delene av Norge bør man dyrke i de luneste delene av hagen, helst en sørvestvendt vegg som er solrik og med lite vind, råder Bergan.
Lenger sør i landet blir kanskje disse stedene for varme. Man bør da heller dyrke i mer skyggefulle områder av hagen.
En viktig del av beredskapen er derfor å ha lokal kunnskap om dyrkingsforhold.
– Spill på lag med erfarne hobbygartnere i ditt nærmiljø og få tips fra dem, sier Bergan.
Du kan også spørre i hagegrupper i sosiale medier eller kanskje ta dyrkingskurs?
Forleng sesongen ved oppal eller kjøp planter
Det går an å så rett i jorda i mai/juni.
Men det beste er å forlenge sesongen ved å så frø og ale opp småplanter innendørs seks til åtte uker før du planter ut. Da økes sjansen for sterke planter og god avling.
Før utplanting må plantene herdes, altså settes ut noen timer hver dag i en ukes tid.
Det er ikke primært for at de skal tåle kulde, men fordi de må omstille seg til å tåle sollys (UV-stråler) og vind.
Hvis du er for sent ute til oppal i år, så får du også kjøpt ferdige småplanter på hagesentre eller hos lokale jordbrukere.
Annonse
Jorda i hagen din er bra nok
Må man kjøpe masse dyr jord for å lage kjøkkenhage?
– Nei, mener Bergan.
Du kan stort sett bruke jorda fra hagen din eller få litt jord fra andre med hage.
Men du bør berike jorda du skal plante i med kompostert materiale, tipser hun.
Alt av hageavfall bør tilbakeføres til jorda, altså komposteres.
Slik beriker du jorda
Det beste er om du kan ha en eller flere kompostbinger i hagen. Da får du god, næringsrik jord etter hvert.
Du kan også berike direkte i jorda når du planter.
– I pallekarmer pleier jeg å gjenbruke jorda fra i fjor, men jeg tilfører hageavfall nederst – blader, gress, planter, eller tang, sier Bergan.
– Tang?
– Ja, du henter bare vanlig tang i fjæra, skyller den godt i en bekk for å fjerne saltvannet, og så kan du legge det nederst i åkeren, pallekarmen eller krukka, forklarer Bergan.
Hønsegjødsel kan svi røttene
– Det er ypperlig gjødsel, direkte fra naturen – i stedet for fra hagesenteret, sier barnehagelæreren.
Hun forteller at vanlig hønsegjødsel er såpass sterkt at det kan «svi» røttene til plantene, så det bør faktisk legges i komposten og så brukes året etter.
Du kan også legge litt hønsegjødsel nederst i en plantekasse, med hageavfall og jord over.
Hvis du ikke har hage, så kan du plante i kasser, pallekarmer eller krukker på en balkong eller trapp.
Legg fiberduk nederst for å unngå ugress, så hageavfall/tang og så jord.
Dersom du ikke har plen, men for eksempel balkong eller trapp, så kan du dyrke i krukker og kasser.(Foto: Veronica Bergan)
Hvordan bli kvitt ugress?
Men hva med oss som har fullt av ugress i hagen?
– Du bør fjerne ugresset fra kjøkkenhagen din, men det er ikke så vanskelig når du vet hvordan, sier Bergan oppmuntrende.
Det fins to typer ugress: Det som sprer seg gjennom frø, og det som sprer seg gjennom røtter.
Frø-ugresset – for eksempel vassarve er egentlig lettest å bli kvitt.
De er ettårige planter, som bare kommer opp én gang før de setter frø for å spre seg.
Trikset her er å fjerne dem før de blomstrer og får satt frø. Da kommer de ikke tilbake. Her er det tidlig innsats som gjelder.
Du må følge med og røske i vei
Løvetann er også frø-ugress, men er mer krevende fordi den også kommer opp på nytt hvis den har etablert seg med rot.
Her er det bare å dra opp hele rota. Det er lettest tidlig på sommeren.
Men det kommer stadig opp nye løvetenner fra frø som har spredt seg, så her må du bare følge med og røske i vei
Rot-ugress – for eksempel geitrams, hestehov og skvallerkål er stauder. Det vil si at de kommer opp fra samme rot, år etter år.
– De er litt vanskeligere. De må rett og slett tas ettersom de kommer opp, og røttene fjernes når du har mulighet, sier Bergan.
Drømmer du om kjøkkenhage? Start forsiktig, og så kan du kanskje ende opp med en slik avling etter hvert?(Foto: Ellen K. Bludd)
Viktig for deg og andre
Har du nå blitt inspirert til å dyrke grønnsaker, men har verken hage, balkong eller trapp til å dyrke på?
Husk at det mange steder fins andelsgårder, bydelshager eller andre felles dyrkingsprosjekter.
Der kan du dyrke sammen med andre – det kan være både lærerikt, matnyttig og sosialt.
– Det er viktig både for deg, lokalsamfunnet og sikkerhetsmessig for Norge at alle kan dyrke litt mat, sier Bergan.
Veronica Bergan, U. Eikeseth og A.M. Holand (publiseres snart): Mulighetsrom for skolehagen som praktisk læringsarena – en kvalitativ innholdsanalyse av norske masteroppgaver 2020–2025. Norsk Pedagogisk Tidsskrift.
