DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV STAMI - LES MER.
Ulike regler gir ulik beskyttelse mot hudallergi på jobb
En ny studie viser at arbeidstakere ikke alltid får like god beskyttelse.
82 prosent av mekanikere oppgir at de daglige har hudkontakt med kjemiske produkter på jobb.
(Illustrasjonsfoto: STAMI)
Hudallergi er blant de vanligste arbeidsrelaterte sykdommene i Europa.
Når huden klør, sprekker og reagerer selv på små mengder kjemikalier, kan det være et tegn på allergisk kontakteksem.
For mange arbeidstakere betyr dette i verste fall at de ikke lenger kan stå i yrkene sine.
Dette er den eneste virkelige løsningen
Den eneste virkelige løsningen er å hindre at allergien oppstår i utgangspunktet.
Derfor er risikovurdering av kjemikalier som kan fremkalle allergi et viktig verktøy for å forebygge sykdom.
– De ulike europeiske regelverkene beskriver dette på ulike måter. Det fører til stor variasjon i hvordan vurderingene av risiko blir gjennomført, sier STAMI-forsker Jose Hernán Alfonso.
Dette kommer frem i en fersk internasjonal studie der forskere fra STAMI har bidratt.
Bildet som tegnet seg var tydelig
I studien sammenlignet forskerne lover og regler for hvordan man skal vurdere risiko ved stoffer som kan fremkalle hudallergi. De har også undersøkt hvordan dette fungerer i praksis.
De gjennomførte en omfattende spørreundersøkelse blant eksperter fra arbeidsmedisin, hudsykdommer, helse, miljø og sikkerhet (HMS), industri og myndigheter i flere europeiske land.
Bildet som tegnet seg var tydelig: Det europeiske regelverket stiller svært ulike krav til hvordan virksomheter skal kartlegge, dokumentere og forebygge risiko.
Dette skaper utfordringer i et indre marked
– Enkelte krever spesifikke metoder for å vurdere eksponering og for å dokumentere hvilke forebyggende tiltak som skal iverksettes. Andre gir arbeidsgiver større frihet – og dermed større rom for ulike måter å gjøre dette på, sier forsker Mollerup.
I praksis betyr det at arbeidstakere innen ulike bransjer i Europa ikke nødvendigvis får samme grad av beskyttelse.
Ikke fordi landene gjør ting ulikt. Det skjer fordi regelverket som skal styre risikovurdering og forebygging, er forskjellig utformet.
– Det skaper utfordringer i et indre marked der kjemiske produkter flyter fritt. Et stoff som håndteres trygt etter ett regelverk, kan ende opp i arbeidsmiljøer med langt mindre tydelige krav et annet sted, forklarer Alfonso.
Det er behov for felles rammer
Mange av fagpersonene som svarte på undersøkelsen, uttrykte behov for et mer samordnet regelverk og klarere retningslinjer. De hadde også behov for bedre veiledning.
Særlig sliter de med å gjennomføre systematisk vurdering av risiko for hudallergi i små og mellomstore virksomheter, forklarer forskerne.
Kunnskapsnivået er ofte lavt. Metodene som finnes, kan dessuten virke kompliserte og tidkrevende å ta i bruk.
Tiltakene treffer ikke
Ifølge studien fører dette til at vurderingene blir ufullstendige. Tiltakene treffer heller ikke alltid der risikoen er størst.
Forskerne peker på at EU-landene bør samarbeide om mer harmoniserte kriterier for risikovurdering.
De bør også samarbeide om felles minimumskrav til hvordan slike vurderinger skal gjennomføres.
Bedre materiell for veiledning, opplæring og støtte til virksomhetene er ifølge studien avgjørende for å forebygge hudallergi effektivt.
Resultatene har relevans for norske arbeidstakere
Norge er en del av EUs regelverk for kjemikalier gjennom EØS-avtalen. Forskjellene som studien avdekker, får derfor betydning også her hjemme.
Mange av produktene og arbeidsmetodene er de samme. Norske virksomheter møter dessuten de samme utfordringene når de skal omsette regelverk til praksis.
Hudallergi er fortsatt blant de mest rapporterte arbeidsrelaterte sykdommene i Norge.
Særlig utsatte grupper er frisører, helse- og omsorgspersonell, byggearbeidere og industrimedarbeidere.
Selv små forbedringer kan bety bedre helse
Det er de som håndterer rengjøringsmidler, kosmetiske produkter, lim, lakk eller herdeplast.
For disse yrkene kan selv små forbedringer i risikovurdering og forebygging bety mye – både for helse, livskvalitet og deltakelse i arbeidslivet.
– Når allergien først har utviklet seg, er den som oftest livsvarig. Da er det for sent å «behandle seg frisk». Det er derfor avgjørende at forebyggingen starter tidlig på et systematisk nivå, påpeker Alfonso.
Forebygging lønner seg
Allergisk kontakteksem er ikke bare en belastning for den enkelte. Den gir betydelig sykefravær, nedsatt arbeidsevne, psykiske plager, sosial isolasjon og frafall fra yrker som samfunnet trenger.
Forebygging er derfor både et helse- og et samfunnsøkonomisk spørsmål.
For Norge er funnene særlig relevante for tilsynsmyndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, HMS-fagmiljøer og forskningsmiljøer som jobber med hudallergi.
Harmoniserte kriterier og tydelig veiledning vil gjøre det enklere å forebygge, men også å føre effektivt tilsyn.
– Bedre risikovurdering av kjemikalier som kan fremkalle allergi, er et konkret og gjennomførbart tiltak. Det kan spare både arbeidstakere og virksomheter for store belastninger. Det handler i bunn og grunn om å sikre trygge arbeidsmiljøer og bærekraftige yrkesliv, understreker Alfonso.
Referanse:
Mathias Krogh Pedersen, Jose Hernan Alfonso mfl.: Legislation and Current Practices Concerning Risk Assessment of Skin Sensitizers in the European Union: A Comparative and Survey Study. Contact Dermatitis, 2025. Doi.org/10.1111/cod.14754
Norges rolle i å sikre bedre beskyttelse
For å sikre bedre og mer likeverdig beskyttelse av arbeidstakere på tvers av Europa, peker studien på behovet for tettere samarbeid.
Regelverkene utvikles tett opp mot EUs kjemikaliestrategier, og fagmiljøer i ulike land må bidra med kunnskap som kan styrke både vurderinger og krav.
Her spiller Norge en viktig rolle: Gjennom STAMIs deltakelse i EU-satsingen PARC og forskningsprosjektene SKINSENREG og SKINSENMIX samarbeider norske eksperter med ledende europeiske fagmiljøer fra Danmark, Sverige, Sveits, Italia og Østrike for å utvikle bedre metoder, dele data og fylle viktige kunnskapshull.
På sikt kan dette bidra til et mer enhetlig og kunnskapsbasert grunnlag for å beskytte arbeidstakere mot hudallergi – uavhengig av hvor i Europa de jobber.
Les også disse sakene fra STAMI
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
