Disse lærlingene har større sjanse for å lykkes

Har du en kommende lærling i huset? Da kan det være greit å se ekstra godt på kontrakten.

Den kan bety mye for utfallet hvem den håpefulle inngår avtale med.

Sannsynligheten for å bestå avsluttende eksamen og oppnå fagbrev er nemlig betydelig høyere for lærlinger knyttet til et opplæringskontor, enn for dem som har kontrakt direkte med et uavhengig privat firma.

– Overraskende stor ulempe

Det viser en ny studie fra NTNU.

Forskerne har undersøkt betydningen opplæringskontorene har for overgangen fra skole til lærlingjobb.

Målet er å undersøke om opplæringskontorene bidrar til at flere fullfører.

– Vi fant en overraskende stor ulempe for lærlinger som ikke var knyttet til et opplæringskontor. Vi ser også store forskjeller mellom de ulike opplæringskontorene, sier Torberg Falch, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU.

Disse kontorene er ikke undersøkt før

Han står bak studien sammen med Anna Cecilia Rapp. Hun er forsker ved Institutt for lærerutdanning og har ledet prosjektet «Fra skole til jobb».

– Tidligere kvalitative studier tydet på at kontorene er viktige bindeledd mellom utdanning og arbeid. De rekrutterer og støtter lærebedrifter, formidler og følger opp lærlinger, kvalitetssikrer opplæringen og bidrar til kontinuitet. Dette er ikke undersøkt før med kvantitativ metode, slik vi har gjort, forklarer Rapp.

En kvalitativ studie bruker intervjuer eller observasjoner for å få innsikt i menneskers erfaringer og opplevelser, mens en kvantitativ studie bruker tall og statistikk for å finne mønstre.

Elevene stryker, endrer og bytter kontrakt

Studien viser at ungdom som starter læretiden i uavhengige private firmaer, endrer på – eller bytter kontrakt oftere enn andre.

37 prosent av disse kontraktene ender med ikke-bestått fagprøve.

6 av 10 lærlinger som stryker, bytter kontrakt – som oftest til et opplæringskontor. Da fullfører de på linje med dem som startet direkte hos opplæringskontoret.

Forskerne ser store forskjeller i andelen som fullfører, både mellom opplæringskontorene og lærebedrifter som står utenfor ordningen.

70 prosent av dagens videregående elever fullfører på normert tid. Ytterligere 10 prosent fullfører med inntil 2 års forsinkelse.

I dag velger over halvparten av ungdommene i videregående yrkesopplæring. Fullføringsgraden her er 20 prosent lavere. Frafallet er et stort problem.

Venter økt mangel på fagarbeidere 

Undersøkelsen bygger på lærlingekontrakter og utdanningsinformasjon fra drøyt 8.000 personer i Trøndelag fylke. Dataene er fra perioden 2018–2023.

Fordi de også omfatter lærlinger i uavhengige bedrifter, har forskerne kunnet sammenligne de to gruppene.

– Vi vet at det også ventes å bli en enda større mangel på utdannede fagarbeidere innen bestemte yrker. Samtidig har yrkesfagene samlet sett en betydelig lavere gjennomføringsgrad enn studiespesialisering, sier Anna Cecilia Rapp.

Sårbare grupper faller fra

Sårbare elevgrupper faller oftere fra før læretiden starter.

Elever med vanskeligstilt bakgrunn, svakere karakterer eller andre utfordringer, taper kampen om de mest attraktive læreplassene.

Sjansen for å fullføre henger tett sammen med karakterene i ungdomsskolen. Ett karakterpoeng over snittet, fører til at sannsynligheten for å bestå fagprøven øker med 10,1 prosentpoeng, ifølge studien.

– Det ser ut som karakterene fra ungdomsskolen fanger opp egenskaper ved elevene som er av stor betydning for hvor godt de fungerer i arbeidslivet, sier Rapp.

Stor utfordring å være i mindretall 

De fleste lærekontrakter finnes innen bygg- og anlegg. Deretter kommer helse- og oppvekstfag. Menn dominerer i bygg, elektro og industri, kvinner innen helse.

Et funn er at menn generelt har høyere sannsynlighet for å fullføre lærlingløpet, men ikke i offentlige lærebedrifter. Offentlig sektor tar ofte lærlinger fra utdanningsprogrammet Helse og oppvektsfag. 

Om det skyldes de offentlige lærebedriftene eller særtrekk ved programmet, kan ikke forskerne si sikkert.

Mens guttene gjør det svakere i skolen enn jentene, så ser det ut som at de tar igjen noe av dette i lærlingeperioden. Disse funnene tyder også på at det underrepresenterte kjønnet i en fagretning har de største utfordringene, viser studien.

Mispass mellom liv og lære?

Sosial bakgrunn, kjønn og etnisitet har betydning. Det samme gjelder bosted, arbeidsledighet og hvilke bedrifter som finnes i området.

Mangel på læreplasser er en utfordring.

Studien viser at det ikke alltid er samsvar mellom det elevene lærer på skolen og det arbeidslivet trenger.

Skolene samarbeider med bedrifter som kan bli påvirket av endringer i teknologi og økonomi. Når forholdene endrer seg, kan det bli vanskeligere å skaffe og gjennomføre læreplasser.

Konklusjonen er at opplæringskontorene fungerer som en viktig og stabiliserende del i det forskerne kaller «kompetanseøkosystemet» for yrkesfaglig opplæring.

Referanse: 

Torberg Falch og Anna Cecilia Rapp: Transitions in vocational education and training – challenges in the role of training agencies in Norway. Empirical Research in Vocational Education and Training, 2026. Doi.org/10.1186/s40461-025-00203-6

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Iliaden: – En ekstremt voldelig tekst

• 

  Stevie Wonder hadde denne sykdommen. Norske barn kan fremdeles bli blinde av den

• 

  Derfor plages noen mer av lavfrekvente lyder

• 

  Hormonendringer når vi synger: – Det er så viktig å gi barn mulighet å synge

• 

  Smarte grep gjør at mange flere mødre overlever

• 

  En hest kan gjøre godt for både pasient og terapeut

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER