Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Kaffepraten er viktig og har mange sosiale funksjoner, mener forsker.(Foto: Colourbox)
– Ingen teknologi kan erstatte kaffepausen
Spontane og uformelle møter gjør oss mer kreative. Digitale løsninger på hjemmekontoret kan ikke erstatte det å ta en kaffe med gode kolleger, hevder forsker.
– Kaffepraten har mange funksjoner. Den
skaper tillit mellom kollegaer, inkludering og relasjonsbygging på
arbeidsplassen, og fører til uformell kunnskapsdeling.
Det sier Øystein Tønnesse ved Handelshøyskolen på Universitetet i Agder (UiA). Blant temaene i forskningen hans er hjemmekontor, hybride kontorløsninger og kreativitet.
Siden pandemien har mange bedrifter prøvd ut forskjellige løsninger for virtuell kaffeprat. Kanskje har du selv møtt kollegaene dine over skjerm en mandag morgen, med lite annet på agendaen enn å si «god morgen». Men det er en dårlig erstatter for ekte vare.
– Selv teknologioptimistene sier at det ikke finnes noen teknologi som kan utklasse det naturlige sosiale samspillet mellom mennesker, sier Tønnesen.
Kreativititet før innovasjon
Planen for forskningen var
opprinnelig å forske på kreativitet og samhandling i såkalt «coworking spaces». Det er kontorfellesskap
hvor ansatte fra flere ulike bedrifter jobber sammen.
Da covid-19 stengte ned samfunnet, utvidet
Tønnessen prosjektet til å også omfatte hjemmekontor og fjernarbeid generelt.
Tønnessen mener at snakkes for lite om det
som er en grunnleggende betingelse for innovasjon, nemlig kreativitet.
– Måtene vi jobber på, har blitt mer
komplekse de siste tre årene. Det er mange nye forventninger om å kunne jobbe
fra andre steder enn kontoret, men lite forskningsbasert kunnskap om hvordan
det fungerer, sier han.
Forventninger i utakt
– Arbeidstakere og arbeidsgivere har ofte
ulike forventninger og preferanser for hvor og hvordan arbeidet
skal utføres, sier Tønnessen.
Selv når han snakket med ansatte på samme
avdeling, som var i samme livssituasjon og hadde samme bakgrunn, hadde de ofte motstridende
ønsker og holdninger til hjemmekontor.
– Det er ikke så enkelt at de introverte
vil ha hjemmekontor, mens de ekstroverte vil på kontoret og treffe folk. Det er
mye mer komplekst, sier han.
Blant ting som kan være avgjørende, er for
eksempel hvor langt det er å pendle til kontoret, eller familiesituasjonen til den
ansatte. Det er også forskjell på om man jobber med selvstendige oppgaver som
krever dyp konsentrasjon, eller om arbeidet krever samtaler og samarbeid.
Det er vanskelig å lykkes med å innlemme
nye medarbeidere i det sosiale arbeidsmiljøet digitalt. Selv om mange
nyutdannede IT-medarbeidere kanskje ønsker å jobbe på hjemmekontor, kan det på
sikt skape utfordringer både for personen selv og for organisasjonen som
vedkommende har blitt ansatt i.
– Det er lett å gå glipp av vesentlig
informasjon når en ikke er sammen fysisk. Det skjer ting når man møtes. Det er
ikke alltid så lett å definere, måle og evaluere, men det er fundamentalt
viktig. Ofte legger det grunnlag for at den enkelte kan utvikle seg sammen med
sine kolleger, sier Tønnessen.
Fant mønstre hos IT-ansatte
Tønnessen intervjuet en rekke IT-ansatte i Danmark og Norge. Disse var vant til videomøter
og samarbeidet mye digitalt også før koronapandemien.
Annonse
Noe av forskningen handlet om hvordan de
ansatte foretrakk å arbeide i ulike deler av kreative prosesser.
IT-medarbeiderne hadde gjort seg disse erfaringene:
I startfasen av prosjekter, som
innebærer kreativ problemløsning, er det en stor fordel at alle sitter sammen
fysisk. Dette er viktig for å bli kjent med hverandre, bygge tillit og for
lettere å definere problemet man skal jobbe med.
Under idéutviklingen kan man
gjerne jobbe hjemmefra. Forutsetningen er at alle gjør det og at alle bruker
samme verktøy. Om ikke dette går, er alternativet at alle er samlet fysisk på
kontoret også i denne fasen.
I den siste fasen, hvor ideer
skal evalueres og man skal gi tilbakemeldinger til hverandre, kan det fungere
med hybride møter. Altså at noen er på kontoret, samtidig som at andre sitter
hjemme eller jobber annetstedsfra.
– Man kan ikke generalisere fra en studie
som dette, men den viser noen mønstre som kan gi verdifull innsikt, sier
Tønnessen.
Viktig, men vanskelig å måle
Han sier at noen faser av kreative
prosesser kan fungere minst like bra digitalt som fysisk. Forutsetningen er grundig
planlegging og en godt organisert gjennomføring.
Å veksle mellom fjernarbeid og
tradisjonelt kontor, såkalt hybridarbeid, har blitt en trend. Tønnessen sier
det vil bli spennende å se hvordan teknologier som kunstig intelligens og
utvidet virkelighet vil endre arbeidslivet.
– Skal kontoret bli en sosial møteplass,
et sted hvor man ikke skal jobbe med selvstendige konsentrasjonsoppgaver? Digitaliseringen
akselererte under pandemien, men ny teknologi åpner også opp for helt nye måter
å jobbe med kreative prosesser på i fremtiden, sier Tønnessen.
Et nærings-ph.d.-prosjekt som Øystein Tønnessens er der hvor en bedrift og et universitet har gått sammen om et doktorgradsprosjekt. Doktorgradsprosjektet utføres av en ansatt, og skal være relevant for bedriften.