Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

Kaffepraten har mange funksjoner, mener forsker.
Kaffepraten er viktig og har mange sosiale funksjoner, mener forsker.

– Ingen teknologi kan erstatte kaffepausen

Spontane og uformelle møter gjør oss mer kreative. Digitale løsninger på hjemmekontoret kan ikke erstatte det å ta en kaffe med gode kolleger, hevder forsker.

Publisert

– Kaffepraten har mange funksjoner. Den skaper tillit mellom kollegaer, inkludering og relasjonsbygging på arbeidsplassen, og fører til uformell kunnskapsdeling.

Det sier Øystein Tønnesse ved Handelshøyskolen på Universitetet i Agder (UiA). Blant temaene i forskningen hans er hjemmekontor, hybride kontorløsninger og kreativitet.

Siden pandemien har mange bedrifter prøvd ut forskjellige løsninger for virtuell kaffeprat. Kanskje har du selv møtt kollegaene dine over skjerm en mandag morgen, med lite annet på agendaen enn å si «god morgen». Men det er en dårlig erstatter for ekte vare.

– Selv teknologioptimistene sier at det ikke finnes noen teknologi som kan utklasse det naturlige sosiale samspillet mellom mennesker, sier Tønnesen.

– Enkelte faser i kreative prosesser kan fungere minst like bra digitalt som fysisk. Forutsetningen er at de grundig planlagte og godt organiserte, sier Øystein Tønnessen.

Kreativititet før innovasjon

Planen for forskningen var opprinnelig å forske på kreativitet og samhandling i såkalt «coworking spaces». Det er kontorfellesskap hvor ansatte fra flere ulike bedrifter jobber sammen.

Da covid-19 stengte ned samfunnet, utvidet Tønnessen prosjektet til å også omfatte hjemmekontor og fjernarbeid generelt.

Tønnessen mener at snakkes for lite om det som er en grunnleggende betingelse for innovasjon, nemlig kreativitet.

– Måtene vi jobber på, har blitt mer komplekse de siste tre årene. Det er mange nye forventninger om å kunne jobbe fra andre steder enn kontoret, men lite forskningsbasert kunnskap om hvordan det fungerer, sier han.

Forventninger i utakt

– Arbeidstakere og arbeidsgivere har ofte ulike forventninger og preferanser for hvor og hvordan arbeidet skal utføres, sier Tønnessen.

Selv når han snakket med ansatte på samme avdeling, som var i samme livssituasjon og hadde samme bakgrunn, hadde de ofte motstridende ønsker og holdninger til hjemmekontor.

– Det er ikke så enkelt at de introverte vil ha hjemmekontor, mens de ekstroverte vil på kontoret og treffe folk. Det er mye mer komplekst, sier han.

Blant ting som kan være avgjørende, er for eksempel hvor langt det er å pendle til kontoret, eller familiesituasjonen til den ansatte. Det er også forskjell på om man jobber med selvstendige oppgaver som krever dyp konsentrasjon, eller om arbeidet krever samtaler og samarbeid.

Det er vanskelig å lykkes med å innlemme nye medarbeidere i det sosiale arbeidsmiljøet digitalt. Selv om mange nyutdannede IT-medarbeidere kanskje ønsker å jobbe på hjemmekontor, kan det på sikt skape utfordringer både for personen selv og for organisasjonen som vedkommende har blitt ansatt i.

– Det er lett å gå glipp av vesentlig informasjon når en ikke er sammen fysisk. Det skjer ting når man møtes. Det er ikke alltid så lett å definere, måle og evaluere, men det er fundamentalt viktig. Ofte legger det grunnlag for at den enkelte kan utvikle seg sammen med sine kolleger, sier Tønnessen.

Fant mønstre hos IT-ansatte

Tønnessen intervjuet en rekke IT-ansatte i Danmark og Norge. Disse var vant til videomøter og samarbeidet mye digitalt også før koronapandemien.

Noe av forskningen handlet om hvordan de ansatte foretrakk å arbeide i ulike deler av kreative prosesser. IT-medarbeiderne hadde gjort seg disse erfaringene:

  • I startfasen av prosjekter, som innebærer kreativ problemløsning, er det en stor fordel at alle sitter sammen fysisk. Dette er viktig for å bli kjent med hverandre, bygge tillit og for lettere å definere problemet man skal jobbe med.
  • Under idéutviklingen kan man gjerne jobbe hjemmefra. Forutsetningen er at alle gjør det og at alle bruker samme verktøy. Om ikke dette går, er alternativet at alle er samlet fysisk på kontoret også i denne fasen.
  • I den siste fasen, hvor ideer skal evalueres og man skal gi tilbakemeldinger til hverandre, kan det fungere med hybride møter. Altså at noen er på kontoret, samtidig som at andre sitter hjemme eller jobber annetstedsfra.

– Man kan ikke generalisere fra en studie som dette, men den viser noen mønstre som kan gi verdifull innsikt, sier Tønnessen.

Viktig, men vanskelig å måle

Han sier at noen faser av kreative prosesser kan fungere minst like bra digitalt som fysisk. Forutsetningen er grundig planlegging og en godt organisert gjennomføring.

Å veksle mellom fjernarbeid og tradisjonelt kontor, såkalt hybridarbeid, har blitt en trend. Tønnessen sier det vil bli spennende å se hvordan teknologier som kunstig intelligens og utvidet virkelighet vil endre arbeidslivet.

– Skal kontoret bli en sosial møteplass, et sted hvor man ikke skal jobbe med selvstendige konsentrasjonsoppgaver? Digitaliseringen akselererte under pandemien, men ny teknologi åpner også opp for helt nye måter å jobbe med kreative prosesser på i fremtiden, sier Tønnessen.

Referanse:

Øystein Tønnessen: Creativity in Remote and Hybrid Work Environments. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Agder, 2023.

Nærings-ph.d.

Et nærings-ph.d.-prosjekt som Øystein Tønnessens er der hvor en bedrift og et universitet har gått sammen om et doktorgradsprosjekt. Doktorgradsprosjektet utføres av en ansatt, og skal være relevant for bedriften. 

Les mer om nærings-ph.d. på Forskingsrådets sider.

 

Powered by Labrador CMS