– Vi underviser ofte i matematikk som
om det ikke finnes en verden utenfor klasserommet, sier Anders E. Wiik ved
Universitetet i Agder (UiA).
Han forsker på matematikk og nye metoder for å undervise i matematikk. Øverst på ønskelisten står mer hverdagsmatematikk i skolen.
Wiik understreker at han ikke vil kaste all teori ut av mattefaget. Men han vil gjerne supplere matematikken i skolen med værmeldinger, pandemigrafer, matbudsjett og boliglånsrente.
Selv de flinkeste aner ikke hva matten skal brukes til
Og hvor billig er egentlig den buksen som nylig gikk opp 30 prosent i pris og under salget ble satt ned 40 prosent?
– Gjennom pandemien var det mange som lærte seg å tolke både tall og grafer helt uten hjelp fra mattelæreren. De lærte det fra nyhetene, sier Wiik.
I en ny studie viser Wiik og andre forskere at selv de flinkeste elevene ikke aner hva den matematikken de jobber med på skolen kan brukes til.
Anders E. Wiik ønsker at den teoretiske skolematematikken suppleres med mer praktisk hverdagsmatte.(Foto: Privat)
De vet ikke at matematikk faktisk brukes i samfunnet
I studien undersøkte Wiik 14 elever og deres
holdninger til faget.
Alle hadde valgt fordypning i matematikk på videregående
skole. Men da han ba dem forklare hvorfor, svarte de at det var for å komme inn
på viktige utdanninger etter videregående.
– Ingen hadde planer om å bruke matematikken
etter at skole og utdanning var i boks. Ikke visste de hvilke problemer
matematikken kunne løse heller, sier forskeren.
Han understreker at vi her snakker om
flinke og disiplinerte elever: De har valgt fordypning. De utfører de fleste
matteoppgavene helt riktig. Og de har lært seg å regne med logaritmer og
trigonometriske funksjoner – men de vet altså ikke hva det kan brukes til.
– Når du spør dem hva de kan gjøre med
matematikken, får du tomme blikk. Den er i deres øyne et verktøy for å komme
videre til neste utdanningstrinn, ikke et verktøy for å forstå verden. De har nesten
ingen bevissthet om at matematikk faktisk brukes i samfunnet, sier Wiik.
Elevene fikk aha-opplevelse med små grep
Når forskerne viste elevene korte videoer der
matematikk ble brukt i musikkteori, dinosaurforskning og elektrikerarbeid,
reagerte mange spontant: – Tenk at dette brukes overalt – hvorfor har ingen
fortalt oss det?
– Vi ga dem små, konkrete eksempler, og det traff.
Det skal ikke mye til å tenne en gnist, sier Wiik.
Elevene hadde god kontroll på selve
regneoperasjonene, men ikke på meningen bak dem. På fagspråket kalles det å ha
en instrumentell holdning til faget – en holdning der matematikken er et middel
som skal føre til noe annet.
Elevene koblet matematikk til karakterer, eksamen
og fremtidig lønn. Ingen koblet det til samfunn, hverdagsliv eller jobb. Skolen
var det eneste stedet de trodde de ville få nytt av den.
Annonse
– De opplever matte som noe du må tåle, som en
slags sosial sorteringsmekanisme. Ikke som en nøkkel til å forstå verden, sier
Wiik.
Matteangst kan stenge deg ute fra samfunnsspørsmål
I en annen
studie har Wiik og hans kolleger sett
på hvordan to unge voksne forholder seg til matematikk i mediene. De ba
deltakerne lese korona-grafer fra VG under pandemien.
Den ene deltakeren hadde hatt svake karakterer i
skolematte, men ble en svært dyktig leser av statistikk. Hun brukte grafer
aktivt gjennom pandemien, forstod feilkilder og diskuterte tolkninger.
Den andre deltakeren hadde liknende fagbakgrunn,
men et helt annet forhold til tall. Han unngikk grafer og nyheter med tall.
– Aversjonen mot matte, som han trolig hadde
utviklet i skolen, stengte ham ute fra viktige samfunnsspørsmål, sier Wiik.
Personer som i utgangspunktet ikke trodde på egen kunnskap i matematikk, viste
at de kunne følge med i media på avanserte grafer, kart og statistikker både om
værmeldingen og spredningen av koronaviruset.
Det tolker han som bevis på at hverdagsmatematikk
kan bidra positivt i skolen.
– Både min forskning og andre studier viser den
samme tendensen: Skolematematikken er blitt for teoretisk og skaper en helt
unødvendig matteangst, sier han.
Mislykkes med grunnleggende
oppgave
Annonse
Han mener mange elever kommer ut av 12 års
skolegang og tenker at matte er vondt og
vanskelig.
– Da har vi mislyktes. Da har vi ikke forberedt
elevene godt nok på de matematiske ferdighetene hverdagen faktisk krever, som å
forstå strømregningen, lese en vaksinegraf eller fylle ut skattemeldingen.
Han mener mye kan endres med enkle grep: Koble
matte til virkelige situasjoner, ta elevenes følelser på alvor, og vise at
matematikk er en del av livet – ikke bare en barriere til neste utdanningsnivå.
Matematikk handler ikke bare om å regne riktig
Begrepet matematisk modellering kom som en
fremmed fugl inn i læreplanen i 2020.
Ifølge Wiik er det fremdeles nokså nytt
og fremmed i norsk skole, selv om utviklingen er godt i gang. I et land som
Nederland har det vært en del av skolehverdagen i flere tiår.
– Selve begrepet er kanskje litt abstrakt og
fremmedgjørende, men det viser egentlig til noe veldig konkret. Matematisk
modellering betyr kort sagt å bruke matte til å beskrive og forstå verden på en
meningsfull måte, sier Wiik.
Han er overbevist om at denne typen matte kan
bidra til å ufarliggjøre mattefaget og få flere elever med.
– All matte skal ikke være
hverdagsmatte, men noe mer av det må inn i skolen. Matematikk handler ikke bare
om å regne riktig – det handler om å forstå verden og hverdagen også, sier Wiik.
