Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Tannlegeskrekk kan skyldes noe helt annet enn du tror

Ungdom som har opplevd mobbing, skilsmisse, vold eller overgrep har vesentlig høyere sannsynlighet for å ha angst for tannbehandling.

For mange som har opplevd mye utrygghet i barndommen, kan tannbehandling være krevende fordi man ligger på ryggen i en sårbar posisjon mens en autoritetsperson jobber inne i munnen.
Publisert

Kortversjonen

Ungdom som har opplevd belastende barndomsopplevelser som vold, skilsmisse, overgrep eller mobbing har vesentlig høyere sannsynlighet for å ha tannbehandlingsangst sammenlignet med ungdom som ikke har slike opplevelser.

Studien er basert på data fra HUNT med svar fra over 5.800 ungdommer i alderen 13–17 år.

Jo flere belastende opplevelser ungdommene hadde, desto flere med tannbehandlingangst.

Tannbehandlingsangst er en intens frykt. Den kan kjennetegnes av katastrofetanker, hjertebank, svetting, svimmelhet, uvirkelighetsfølelse eller kvalme.

Noen unngår å gå til tannlegen. Andre føler en intens trang til å flykte når de først er der.

Smertefulle opplevelser på tannklinikken er en stor risikofaktor. 

Mellom 8 til 20 prosent av barn og ungdom er så redde for tannbehandling at de fyller kriteriene for en diagnose.

Nå viser ny forskning at tannbehandlingsangst forekommer oftere hos de som har vært utsatt for belastende opplevelser i barndommen.

Det kan rett og slett være vonde opplevelser i livet som slår ut i tannlegestolen.

Sårbar posisjon å ligge på ryggen

En studie fra NTNU viser at ungdom som har opplevd belastende barndomsopplevelser som vold, skilsmisse, overgrep eller mobbing har vesentlig høyere sannsynlighet for å ha tannbehandlingsangst. 

Det er sammenlignet med ungdom som ikke har slike opplevelser.

Studien er basert på data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). Der har forskere samlet svar fra over 5.800 ungdommer i alderen 13–17 år.

Jo flere belastende opplevelser ungdommene hadde, desto flere med tannbehandlingangst. 

– Det er viktig å snakke med tannlegen eller tannpleieren sin om hva man føler, og utrolig mye er gjort hvis pasienter sier til tannlegen at man er redd, sier psykologspesialist og forsker Lena Myran.

Studien viser også at sammenhengen var sterkere hos jenter enn hos gutter.

Lena Myran er psykologspesialist. Hun jobber til daglig hos Kompetansesenteret Tannhelse Midt. Hun forteller at for mange som har opplevd mye utrygghet i barndommen, kan tannbehandling være krevende. 

– Pasientene ligger på ryggen i en sårbar posisjon mens en autoritetsperson jobber inne i munnen. Det er ikke så rart at tannbehandling kan bli vanskelig, sier hun.

Ikke vært hos tannlegen på 40 år

På Kompetansesenteret finnes det flere spesialisttjenester. Der jobber tannleger og psykologer sammen i team for å hjelpe barn og voksne som har sterk tannbehandlingsangst. 

Myran jobber med de voksne pasientene. Hun er i tillegg i gang med forskning på sammenhenger mellom vonde barndomsopplevelser og helse, knyttet til munnhulen og tennene.

– Jeg har pasienter som ikke har vært til tannlegen på 40 år, sier Myran.

Hun har nylig publisert vitenskapelig fra en studie. Den handler kun om ungdom. Der ser hun på sammenhenger mellom vonde barndomsopplevelser og tannbehandlingsangst. 

Det er ulike typer belastninger som er undersøkt. Vonde opplevelser på tannklinikk er ikke inkludert i dette materialet.

Myran sier det er viktig å merke seg at denne studien ikke gir grunnlag for si hva som er årsak eller virkning. 

– Vi kan bare se om det er en forbindelse, sier hun.

I studien fant hun en tydelig forbindelse mellom tannbehandlingsangst og ulike typer vonde barndomsopplevelser. De inkluderte mobbing.

Jenter mest utsatt

– Mobbing er å bli systematisk avvist og latterliggjort. Hvis man har opplevd mobbing, så kan man ha en overfølsomhet for andre mennesker sine intensjoner, sier Myran.

Hun forteller videre at det kan være perioder under tannbehandling med stillhet og hvor man ikke helt vet hva tannlegen tenker. Dette kan ligne på situasjoner hvor man har opplevd utrygghet. 

– For mange som har opplevd mobbing, kan det ha vært forbundet med fare å si hva man tenker og føler, sier Myran.

Myran var overrasket over at sammenhengen mellom vonde barndomsopplevelser og angst for tannbehandling var sterkere hos jenter enn hos gutter.

– Vi vet at tannbehandlingsangst er mer vanlig blant jenter og at flere jenter enn gutter har opplevd seksuelle overgrep. Det er også flere jenter enn gutter som utvikler angst og depresjoner i ungdomstiden. Likevel var det overraskende at vi fant en så tydelig forskjell i vårt materiale, sier forskeren.

Barn som har vært mye i tannbehandling har en ekstra sårbarhet for å utvikle tannbehandlingsangst. Hos andre kan det rett og slett være vonde barndomsopplevelser i livet som slår ut i tannlegestolen.

Hun mener funnene bør få konsekvenser for hvordan tannhelsetjenesten møter ungdom.

– Når tannhelsepersonell møter redde pasienter, kan de spørre om årsaken. Pasienter opplever det ofte som trygt at tannlegen spør. Pasientene vet at tannlegen ikke er psykolog, så det trenger ikke være en lang samtale. Ved å ta hensyn til erfaringer og frykt, kan tannhelsepersonell bidra til bedre tannhelse og tryggere opplevelser for pasientene, sier Myran.

Fortell tannlegen om frykten

Inspirert av andre initiativ i Norge etablerte Kompetansesenteret for åtte år siden et tilbud til barn og ungdom med angst for tannbehandling. Det kalles Trygge Barn i Tannbehandling (TBiT). Tilbudet rulles nå ut nasjonalt.

Som en del av dette, gis det opplæring til tannhelsepersonell om hvordan man kan møte unge pasienter som er redde.

– Det er viktig å snakke med tannlegen eller tannpleieren sin om hva man føler. Utrolig mye er gjort hvis pasienter sier til tannlegen at man er redd. Bare å si en kort setning om det vil føre til at mange tannleger setter på seg et par sensitive briller, sier Myran.

Hun forteller at tannlegen er en god venn som skal hjelpe. 

– Man trenger ikke å spørre på en bestemt måte, men bare si at man er redd, sier hun.

Hun understreker at mange barn kan ha hatt vonde barndomsopplevelser uten å utvikle angst for tannbehandling. Angsten for tannlege er generelt sett størst når man er barn. Ofte avtar den når barnet modnes.

Barn som har vært mye i tannbehandling, har en ekstra sårbarhet for å utvikle angst for tannbehandling.

– Vår studie og annen forskning viser at det samlet sett er mange veier for å utvikle intens frykt for å dra til tannlegen. Det finnes heldigvis god hjelp å få, sier Myran.

Det er mulig for voksne pasienter i hele Norge å søke hjelp hos et av Tannhelsetjenestens Kompetansesentre

For barn som trenger hjelp, les mer her om Trygge barn i tannbehandling. 

Referanse:

Lena Myran mfl.: Associations of adverse childhood experiences with dental fear, and the mediating role of dental fear on caries experience: the Young-HUNT4 SurveyBMC Oral Health, 2025. Doi.org/10.1186/s12903-025-06486-1

Laura Beaton mfl.: Why Are People Afraid of the Dentist? Observations and Explanations. Med Princ Pract, 2014. Doi.org/10.1159/000357223 

Raadal M mfl.: Relationship between caries prevalence at 5 years of age and dental anxiety at 10. European Journal of Paediatric Dentistry, 2002. Sammendrag. PMID: 12871013

Turid Lingaas Holmen og Jostein Holmen: Bedre kunnskap om ungdommens helse. HUNT-rapport, 2023. 

Ingrid Berg Johnsen; Lena Myran mfl.: Tannbehandlingsangst, Psykologforeningen. 

Powered by Labrador CMS