Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Slik kan energisystemet bli hvis fem organisasjoner får mye større gjennomslag
De fem er enige om målet: Norge skal kutte utslipp og produsere mer fornybar strøm. Men veien dit ser svært forskjellig ut, viser en ny studie.
De største forskjellene handler om vindkraft på land og nye utenlandskabler.
(Foto: Nikita Rashnii / Unsplash)
Norsk Industri, LO, Bellona, ZERO og WWF støtter de norske klimamålene.
Alle fem mener Norge trenger mer fornybar energi. Likevel ser de for seg ulike energisystemer i 2050.
Forskere intervjuet representanter fra de fem organisasjonene.
Deretter la de organisasjonenes prioriteringer inn i en energimodell.
Modellen dekker hele det norske energisystemet, fra energiproduksjon til energibruk i blant annet industri, transport og bygninger.
Forskerne beregnet deretter hvordan energibehovet kan dekkes fram mot 2050 dersom sentrale prioriteringer fra hver organisasjon legges til grunn.
Resultatet ble fem mulige utviklingsbaner.
Vindkraft og kabler skiller organisasjonene
De største forskjellene i hvor mye strøm Norge produserer, handler om to spørsmål: Skal Norge bygge flere vindparker på land? Og hvor tett skal Norge knyttes til det europeiske kraftmarkedet gjennom nye utenlandskabler?
Samlet strømproduksjon varierer fra rundt 209 terawattimer i Norsk Industri-banen til over 257 i ZERO-banen.
– Noen av organisasjonene møter uønskede konsekvenser av sine egne prioriteringer. De som vil ha mer kraft til industrien, men samtidig er restriktive til kraftutveksling med Europa, ender med mindre havvind fordi lønnsomheten blir dårligere, sier seniorforsker Gisle Solbu ved NTNU.
Forskjellene stopper ikke der.
LO-banen ender med det høyeste strømforbruket, mens WWF legger størst vekt på energisparing. Bellona og WWF ender med de laveste utslippene, mens ZERO kommer høyere, selv om ZERO-banen har mest ny kraftproduksjon.
– For utslippene er det særlig CO₂-avgiften og olje- og gassaktiviteten som betyr mest. For strømproduksjonen er det synet på vindkraft på land og utenlandskabler som har størst betydning, sier Pernille Seljom.
Hun er forskningsleder ved Institutt for energiteknikk (IFE).
Tre valg gir store utslag
Tre spørsmål gir særlig store utslag i utviklingsbanene:
hvor mye ny kraft som bygges
hvor tett Norge knyttes til det europeiske kraftmarkedet,
og utviklingen i olje- og gassvirksomheten.
Bak uenigheten ligger også to ulike syn på omstillingen.
LO, Norsk Industri, Bellona og ZERO legger stor vekt på ny kraftproduksjon, industriutvikling og teknologi som kan kutte utslipp. WWF legger størst vekt på energisparing og strengere grenser for naturinngrep.
Skillet er likevel ikke helt rent. Bellona og ZERO ligger nærmere WWF enn LO og Norsk Industri i flere spørsmål om natur og kraftutveksling.
– Den ene tilnærmingen handler om å bygge ut ny kraft og fase inn lavutslippsteknologi. Den andre ser klima- og naturkrisen i sammenheng og mener vi også må redusere energibruken, sier Solbu.
Kabler påvirker havvinden
Alle de fem organisasjonene støtter havvind. Men forskerne fant at synet på nye utenlandskabler har stor betydning for hvor mye havvind som blir bygget.
Når strøm kan selges både i Norge og Europa, blir havvind mer lønnsomt.
Norsk Industri, som avviser nye utenlandskabler, ender med rundt 15 terawattimer havvind i 2050. Bellona og ZERO ender med rundt 65.
Samtidig trekker naturhensyn i motsatt retning. WWF er positiv til kraftutveksling, men sier nei til ny storskala vindkraft på land. WWF-banen ender med rundt 44 terawattimer havvind.
Olje og gass forklarer mye av utslippsforskjellen
I utviklingsbanene der olje- og gassvirksomheten fases ut innen 2050, blir utslippene lavere enn der aktiviteten videreføres lenger.
Sammen med nivået på CO₂-avgiften forklarer dette mye av forskjellen. I 2050 ligger utslippene på rundt 1,7 millioner tonn CO₂ i Bellona- og WWF-banene og rundt 3,6 millioner tonn i LO- og Norsk Industri-banene.
Forskerne understreker at beregningene ikke er spådommer. De viser hvordan energisystemet kan utvikle seg dersom ulike prioriteringer legges til grunn.
Modellen forutsetter blant annet at aktørene samarbeider og velger de billigste løsningene, og slik fungerer ikke virkeligheten alltid.
– En av de viktigste uenighetene handler om hvilken rolle Norge skal ha i det europeiske kraftsystemet på lang sikt. Skal vi ha et nasjonalt fokus, eller knytte oss tettere til Europa, sier Solbu.
Fakta om analysen
Forskerne intervjuet representanter fra Norsk Industri, LO, Bellona, ZERO og WWF. Svarene brukte de i energimodellen IFE-TIMES-Norge.
Den viser hvordan Norge kan produsere og bruke energi fram mot 2050.
Der organisasjonene ikke hadde klare standpunkter, brukte forskerne offentlige anslag for CO₂-prisen, olje- og gassvirksomheten og kraftmarkedet i Europa.
Analysen er gjort ved FME NTRANS, et forskningssenter ledet av NTNU. Rapporten følger opp en tidligere analyse av energi- og klimapolitikken til stortingspartiene.
Referanse:
Seljom, Solbu, Dynge, Espegren og Skjølsvold: Ulike veier mot et felles mål. FME NTRANS Rapport, 2026.
Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
