Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

– For eldre som bor i lite egnete boliger, er det kun to valg som gjelder. Enten utbedre boligen eller flytte til en mer egnet bolig, sier Hans Christian Sandlie.
– For eldre som bor i lite egnete boliger, er det kun to valg som gjelder. Enten utbedre boligen eller flytte til en mer egnet bolig, sier Hans Christian Sandlie.

Forskere: Mange eldre bør flytte mens de fortsatt kan

Eldre ønsker gjerne å bli boende hjemme så lenge som mulig, men en ny studie avdekker at det fortsatt er mange som bor i lite egnete boliger. 

Det norske samfunnet er i endring. Snart blir vi flere eldre enn barn og unge. Det vil øke presset på de kommunale omsorgstjenestene. Dette kan ikke alene løses med bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser og økt rekruttering av helsepersonell.

I et intervju med NRK i januar i år uttalte helseminister Ingvild Kjerkol til NRK: «Hver enkelt av oss må gjøre mer for å planlegge for en alderdom.»

I tråd med dette lanserte regjeringen i sommer reformen Bo trygt hjemme. Målet er å gjøre det enklere for eldre å bo i egen bolig så lenge de kan og vil.

Ifølge forskningsleder Hans Christian Sandlie undervurderer noen det fremtidige behovet for tilpasninger i boligen.
Ifølge forskningsleder Hans Christian Sandlie undervurderer noen det fremtidige behovet for tilpasninger i boligen.

Nå har forskere ved OsloMet sett nærmere på boligsituasjonen og boligønskene blant hjemmeboende innbyggere som er 75 år og eldre. Det er en aldersgruppe hvor sykdom og funksjonsnedsettelser i økende grad gjør seg gjeldende.

To valg

– For eldre som bor i lite egnete boliger, er det kun to valg som gjelder. Enten utbedre boligen slik at det er mulig å bo der selv om alderen øker og helsa skranter, eller flytte til en mer egnet bolig, forteller Hans Christian Sandlie. 

Han har sammen med forskerkollegene Maja Flåto og Lars Gulbrandsen ved OsloMet skrevet rapporten: Eldres boligønsker og bosituasjon.

Studien viser at nesten halvparten av de som forteller at de selv eller personen de bor med har minst én funksjonsnedsettelse, ikke har gjort noen tilpasninger i boligen.

De fleste ønsker å bo hjemme 

– De aller fleste i utvalget vårt har et ønske om å bo hjemme. Også hvis det skulle oppstå et hjelpebehov, sier Sandlie.

Undersøkelsen viser at bosituasjonen blant hjemmeboende i alderen 75 år og over er preget av at mange bor i en bolig som ikke oppleves tilgjengelig. Dette gjelder også blant de som oppgir at de selv eller den de bor sammen med, har minst én funksjonsnedsettelse. Der sier omkring halvparten at de ikke bor i en spesielt tilrettelagt bolig.

På spørsmål om hvorfor de ikke har tilrettelagt bosituasjonen sin, svarer ti prosent av disse at de ikke har råd. Tre ganger så mange svarer at det ikke lar seg gjøre eller er lite hensiktsmessig i dagens bolig.

– Det som overrasket oss mest, var nok at forholdsvis mange av de med funksjonsnedsettelser i husholdet ikke opplever det som nødvendig. De har verken valgt eller prioritert å tilpasse boligsituasjonen til dette. Dette betyr sannsynligvis at de ikke opplever at funksjonsnedsettelsene begrenser dem veldig i dagliglivet, sier Sandlie. 

Ifølge forskeren kan det også være et uttrykk for at de undervurderer det fremtidige behovet for tilpasning.

Utfordringer 

Forskerne mener det er flere store utfordringer ved at eldre bor i boliger som ikke er tilrettelagt for alderdom og nedsatt funksjonsevne. 

For den enkelte gir det redusert bo- og livskvalitet. Samtidig kan det for kommunene innebære økt etterspørsel etter omsorgsboliger og sykehjemsplasser. 

Det vil også være vanskeligere – og dermed dyrere - å yte omsorgstjenester i en dårlig tilrettelagt bolig.

Hva er en aldersvennlig bolig?

 – Aldersvennlige boliger kan defineres ut fra i hvilken grad boligen er tilpasset beboernes kompetanse. Egen helse og i hvilken grad boligen er tilpasset helsesituasjonen er med andre ord avgjørende for om boligen kan karakteriseres som aldersvennlig eller ikke, forteller Maja Flåto. 

Ofte vil tilpasninger av hjemmet dreie seg om tilrettelegging for alle hovedfunksjoner på ett plan, fjerning av terskler, sette opp håndlister og støttehåndtak og bruk av tekniske hjelpemidler, legger hun til.

Flytt mens du kan

 Tidligere studier har vist at en del eldre flytter etter fylte 60 år. I denne studien finner forskerne også at en god del flytter etter fylte 70. Svært få flytter etter fylte 80 år.

– En viktig lærdom fra studien kan uttrykkes som «Flytt mens du kan!». Flytting innebærer store transaksjonskostnader, både økonomiske, mentale og ikke minst fysiske, sier Flåto.

Studien viser at de fleste som flytter seint i livet, flytter til boliger som oppleves tilgjengelige. Omtrent halvparten av de som flytter seint i livet, flytter til nybygg, særlig i storbyene. Den andre halvparten tilpasser bosituasjonen sin ved å finne aldersvennlige boliger i bruktmarkedet.

Forskjeller mellom by og bygd

Ifølge forskerne er det stor forskjell mellom eldre som bor i byer og spredtbygde kommuner. 

Eldre i byene flytter mer, og de bor i større grad i tilgjengelige boliger sammenlignet med eldre i mer spredtbygde kommuner. 

– Dette skyldes at tilbudet av tilgjengelige boliger er større i byene, samt at dynamikken på de lokale boligmarkedet i byene bidrar til at eldre kan flytte til disse boligene, sier Lars Gulbrandsen. 

Forskerne ser likevel at tre av fire av de eldre som har flyttet fra en bolig i spredtbygde strøk, har flyttet til et mer urbant område. Særlig til tettsted i en kommune eller en småby.

– Det er viktig å få frem at fremtidens eldre er en sammensatt gruppe med ulike behov og ønsker og ikke minst ressurser. Mange vil planlegge og tilpasse bosituasjonen ut fra egne behov og egne ressurser. Dette forutsetter imidlertid at de har informasjonen om mulighetene som finnes og at det eksisterer et lokalt tilbud av aldersvennlige boliger, forteller Sandlie.

Bosituasjonen handler om mer enn bolig

 Forskerne understreket at en trygg og god bosituasjon handler om mer enn bare bolig. Også andre forhold spiller inn. 

De viktigste forholdene som de eldre selv trakk fram:

  • Områder som gir muligheter for sosialt samvær.
  • Venner og familie spiller stor rolle for trygghet.
  • Mulighet for å gå tur i umiddelbar nærhet til skogen eller tilrettelagte turområder.
  • Aktiviteter i seniorsenter eller kulturhus.
  • «Lett med bil».

Tiltak 

Forskerne anbefaler følgende tiltak:

  • Kartlegg behovet blant eldre i ulike kommuner.
  • Bistå med informasjon og bidra med hjelpemidler (NAV).
  • Bistå med økonomiske støtte til de som har behov for dette (startlån, bostøtte og tilskudd).
  • Legge til rette for velfungerende lokale boligmarkeder med et tilstrekkelig tilbud av aldersvennlige boliger. Særlig aktuelt i spredtbygde kommuner der både tilbudet av aldersvennlige boliger er lite og etterspørselen etter boligene de eldre bor i dag er liten.

Referanse:

Hans Christian  Sandlie, Maja Flåto og Lars Gulbrandsen: Eldres boligønsker og bosituasjon. En undersøkelse blant hjemmeboende over 75 år. Rapport fra NOVA, OsloMet, 2023.

Om forskningen

  • Prosjektets formål er å fremskaffe kunnskap om hvordan hjemmeboende innbyggere som er 75 år eller eldre, bor i dag, hvordan de ønsker å bo, hvordan de planlegger for fremtiden og hvilke initiativ de har tatt for å tilrettelegge for en god bosituasjon for fremtiden. 
  • Rapporten bygger på data fra en representativ surveyundersøkelse blant personer 75 år og eldre, der det ble brukt en kombinasjon av digitale og postale invitasjoner. Det ble også benyttet fokusgruppeintervjuer for å utfylle og få en bredere forståelse av svarene fra spørreundersøkelsen.

Les om prosjektet på oslomet.no

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS