En studie viser at barnehagelærere ikke alltid klarer å hjelpe barna til å bli en del av fellesskapet. 

Allerede i barnehagen skal barn ha like muligheter for å delta i lek og andre aktiviteter. 

I leken utvikler barn viktige ferdigheter som samarbeid, kommunikasjon, problemløsning og kreativitet. 

Noen barn trenger ekstra støtte for å få til dette.

Hvem har ansvaret for å støtte de sårbare barna?

Barnehagelærere har ofte ansvar for at det pedagogiske arbeidet gjennomføres i tråd med barnehagelov og rammeplan. 

I praksis betyr dette at de har et ansvar for å gi spesialpedagogisk støtte til de barna som har behov for det. Eller er dette spesialpedagogens ansvar? 

Det er dessverre ulike oppfatninger om dette.

Intervju med fem barnehagelærere

Josefin Jacobson skrev masteroppgave ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, om hvordan barnehagelærere oppfatter sitt arbeid med barn med særskilte behov. 

Nå har hun også skrevet en forskningsartikkel om dette, sammen med sin veileder, professor Henri Pesonen, og forsker Magnar Ødegård.

Jacobson gjorde dybdeintervjuer med fem barnehagelærere i forskjellige barnehager. Målet var å finne svar på:

• Hvilke hindringer så de i sitt arbeid med barn med særskilte behov?
• Hva kan gjøres for at barn med særskilte behov skal få bedre støtte og muligheter i barnehagen?

– Du får virkelig en teste din toleransegrense

– Det kom tydelig fram at tid var en hindring, sier Jacobson.

«Kaos» var et uttrykk flere brukte når de beskrev sin hektiske hverdag. 

Dette førte til at de hadde mindre tid til hvert enkelt barn, og dermed også til å gi den ekstra støtten til de barna som trenger det. 

En ansatt formulerte det slik:

– Du får virkelig en teste din toleransegrense når du har ansvar for 27 barn og 12 av disse har adferdsmessige utfordringer.

– Høyt sykefravær blant de ansatte fører til bruk av mange vikarer som ikke kjenner barna. Dette er også uheldig når det gjelder de sårbare barna, sier Jacobson.

En annen ansatt beskrev det slik:

– Det er utfordrende for barn med fysiske, emosjonelle eller adferdsmessige utfordringer å måtte bli kjent med en ny ansatt hver annen måned.

I kaotiske tider blir støtte til barn med særskilte behov nedprioritert, utdyper forskeren.

– Barna må få mat og sikkerhet, og de må få skiftet bleiene sine. Det pedagogiske opplegget blir dermed nedprioritert for alle barn, og det går hardest ut over de som trenger det mest, sier Jacobson.

Barnehagelærere strekker ikke til

Lite tid gjør at viktig kommunikasjon glipper. Assistentene er avhengige av at barnehagelærerne gir de tilstrekkelig informasjon og tar dem med i sine tanker rundt et barn.

– Barnehagelærerne føler også at eksterne hjelpeinstanser forventer at de skal gi spesialpedagogisk hjelp som de opplever at ligger utenfor deres kompetanseområde, forteller Jacobson.

En barnehagelærer sier det slikt: 

– Jeg føler at det gis mer ansvar til oss barnehagelærere enn før. Det er uheldig i situasjoner hvor du ikke har nok kompetanse.

Barnehagelærerne mener at de har god kompetanse i generell barnehagepedagogikk, men at de mangler kompetanse i spesialpedagogikk.

Barnehagelærerne ønsker gjerne bedre samarbeid med spesialpedagoger.

– Det er behov for et tydeligere system for hvordan barna skal få den støtten de trenger i barnehagen, presiserer Jacobson. 

En deltaker i studien ønsket å ha en spesialpedagog i hver barnehage.

Jacobson konkluderer med det virker som om barnehagelærere forventes å gjøre den samme jobben som en spesialpedagog, uten å ha verken tid eller kompetanse til det.

– Dette er svært uheldig. Vi risikerer å få et utdanningssystem hvor vi bidrar til økt ulikhet allerede i barnehagen. Vi snakker om tidlig innsats og inkludering, men vi trenger å forandre ting for å faktisk gjennomføre det, sier Jacobson. 

Professor Pesonen har lang erfaring med forskning på inkludering. Han etterlyser en bestemt investering:

– Det er uhyre viktig at det investeres i og legges til rette for at samarbeidet rundt barn blir bedre. En slik investering kan på sitt beste bidra til å utjevne forskjeller. Et forbedret samarbeid vil også gi alle ansatte i barnehagen – både barnehagelærere og assistenter – et kompetanseløft og en mestringsfølelse som kommer alle barn til gode.

Referanser:

Josefin Jacobson mfl.: Early childhood teachers’ perspectives on supporting children with special needs in Norwegian early childhood education and care. Journal of Early Childhood Education Research, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.58955/jecer.148414

Rammeplan for barnehagen 

Lov om barnehager (barnehageloven) - Lovdata

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – Autistiske barn er en berikelse for felleskapet og må få delta på sin måte

• 

  Barnehager fanger opp for få barn med behov for ekstra støtte

• 

  Dette gjør at barn som vokser opp i familier med lav inntekt, kan få like gode muligheter som andre senere i livet

• 

  Putins drøm om den perfekte familie

• 

  – Incels er farligere for seg selv enn for andre

• 

  The Force er her. Nå kan roboter sveve og løfte ting kontaktløst

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER