Store globale forskjeller i hørsel og bruk av høreapparat
I de landene i verden der flest sier at de hører dårlig, er det færrest som bruker høreapparat.
Dårlig hørsel er et stort helseproblem i verden.
Å høre dårlig påvirker både livskvalitet, psykisk helse og risiko for sykdom – ja til og med risikoen for å dø, viser forskning.
I de siste årene har det også blitt mer og mer forskning som viser at risikoen for demens øker med sviktende hørsel.
Mest lest
Vanligere i Norge
Å bruke høreapparat har blitt vanligere i Norge – til tross for at andelen med hørselstap har gått noe ned, viser tall fra FHI.
Men slik er det ikke mange andre steder i verden, viser en ny studie fra 28 land.
I de fire landene der flest rapporterte om dårlig hørsel, Kina, Sør-Korea, Mexico og Brasil, er det, paradoksalt nok, også færrest som bruker høreapparat.
Må tolkes med forsiktighet
Forskerne bak den nye studien fra 28 land har sett på selvrapportert data om hørselstap og bruk av høreapparat. De fleste i datamaterialet var i 60-årene og eldre.
Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Bo Engdahl, har lest studien.
Han mener at et av de mest slående funnene er at land med høyest andel som rapporterer om hørselstap, samtidig har lavest bruk av høreapparat.
Han mener den globale studien er et viktig bidra til forskningen på hørsel, men at selvrapportert data må tolkes med forsiktighet.
Store forskjeller
I Kina rapporterte omtrent 65 prosent at de hørte dårlig. Det samme gjorde bare 16,5 prosent i Sør-Afrika.
Bare 1 prosent av kineserne bruker dette hjelpemidlet, mot 6 prosent i Brasil.
I Nord-Europa, USA og Vest-Europa brukte flest høreapparat.
Tall fra Norge i 2018 viste at nærmere 6 prosent brukte hjelpemidlet her i landet.
Kulturelle forskjeller?
De store ulikhetene mellom land kan nok skyldes kulturelle forskjeller i hvordan man oppfatter hørselstap eller forskjell i stigma ved å bruke høreapparat, mener Bo Engdahl.
– Men selvsagt skyldes det også økonomiske ulikheter og forskjeller i hørselsomsorgen.
Mangel på offentlig støtte, audiopedagoger og spesialister spiller også inn, mener han.
I Norge er det gratis å få høreapparat.
Men det er lang ventetider på utredning og tilpassing av høreapparater, påpeker Inger Helene Venås i Hørselshemmedes Landsforbund i en artikkel på forskning.no.
Viktig at noen sier fra
Engdahl, som selv forsker på hørsel, forteller at forskning fra Norge viser at sosiale faktorer er viktige for om folk bruker høreapparat.
– Vi fant at personer uten en ektefelle eller barn har mindre sannsynlighet for å bruke høreapparat ved samme hørselstap.
Å ha noen i nærheten som legger merke til hørselen din og oppfordrer til å søke hjelp, er altså en avgjørende faktor.
Kvinner hører bedre enn menn
Menn rapporterer oftere om dårlig hørsel enn kvinner, viser studien fra 28 land.
Forskerne forklarer det blant annet med biologiske forskjeller, for eksempel at østrogen har en viss beskyttende effekt på hørselen, og at menn oftere arbeider i støyutsatte jobber.
Også i Norge har menn et større målt hørselstap enn kvinner. Men norske kvinner er mer villig til å bruke høreapparat enn menn, forteller Engdahl.
– Når menn først rapporterer et problem, har de ofte et mer alvorlig tap.
Kilde:
Anastasia Lam m.fl: Gender differences in self-reported hearing loss and hearing aid use: a cross-national comparison, BMJ Global Health, oktober 2025
LES OGSÅ
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.