Det er ikke tilfeldig hvem som blir 100 år gammel
De færreste av oss vil oppleve 100-årsdagen. Nå viser ny forskning at de som gjør det, eldes på en helt unik måte.

Den svenske forskeren Karin Modig og hennes forskergruppe ved Karolinska Institutet har i mange år interessert seg for hvorfor noen passerer denne milepælen i livet – å bli 100 år.
De leter etter svar i et unike data over helsen til over 270.000 født mellom 1920 og 1922. Disse har forskere fulgt fra de fylte 70 år.
De har nå sammenliknet dem med personer født på samme tid, men som døde tidligere.

Overlever ikke bare sykdommer
Er nøkkelen for å leve veldig lenge at noen klarer å utsette sykdommer?
Eller er de bare bedre enn andre til å overleve dem?
Dette er et spørsmål som har opptatt oss forskere lenge, skriver Karin Modig i et innlegg på The Conversation.
Hun og kollegene kan nå gi noen svar.
Hva gjør hundreåringer unike?
I en nylig publisert studie i tidsskriftet The Lancet har de presentert funnene sine.
Resultatene viser at det er noe spesielt med hundreåringer.
Ikke bare får de færre sykdommer i løpet av livet.
De utsetter også sykdommene, sammenliknet med de som levde kortere.
Unngår og utsetter sykdom
For eksempel hadde bare 12,5 prosent av hundreåringene hatt et hjerteinfarkt da de rundet 100 år. Blant de som døde da de var mellom 80 og 89 år, var tallet nesten dobbelt så høyt – 24 prosent.
Dette tyder på at hundreåringene utsetter og i mange tilfeller unngår, sykdommer. De lever ikke bare lenger fordi de overlever dem, skriver Modig i The Conversation.
Forskerne har også i en annen studie sett på 40 andre sykdommer. Her konkluderer de med det samme: Hundreåringer utvikler færre sykdommer.
Hjertet er nøkkelen
Hjerte- og karsykdommer tar livet av mange.
Hundreåringenes evne til å unngå disse sykdommene kan derfor være en nøkkel for å forstå hvorfor de lever så lenge, mener forskerne.
De har også mindre risiko for å utvikle nevropsykiatriske sykdommer, inkludert depresjon og demens, gjennom livet, viser studien.
Et annet karakteristisk trekk ved hundreåringene er at når de først blir syke, får de oftere sykdommer som påvirker bare ett organsystem i kroppen. Dette gjør sykdommene lettere å behandle, mener forskerne.
De fleste gamle opplever en forverring av helsa fra de er rundt 90 år.
Også her skiller hundreåringene seg ut. De opplever ikke en kraftig økning i helseproblemer rundt denne alderen.

– Topp kvalitet
Vegard Fykse Skirbekk er professor ved Universitetet i Oslo og forskningsleder ved Folkehelseinstituttet. Han kjenner studien og mener at det er av topp kvalitet.
– Den er både viktig og relevant, sier han.
Det er god helseforskning å følge individer over veldig lange livsløp. Dette er noe forskere bør gjøre mye mer, mener Skirbekk.
– Veldig mye helseforskning er basert på kortsiktige registerdata, der man bare har med noen få måneder eller år av et livet til mennesker. Her har forskerne med et mye lenger perspektiv. De har koblet undersøkelser og registre som gjør at de kan se hvordan det har gått med personer gjennom livet, med tanke på helse og sykdomshistorikk.
Viktig kunnskap
Det lange perspektivet gjør at denne studien er helt spesiell, mener Skirbekk.
Men resultatene er også spennende, mener han.
– Vi snakker ofte om livsstil og risikofaktorer, med det at hundreåringene faktisk unngår sykdommer gjennom et langt livsløp er viktig og interessant kunnskap.
Det er god helseforskning å følge individer over veldig lange livsløp. Dette er noe forskere bør gjøre mye mer.
Vegard Fykse Skirbekk
Årsaken er fortsatt uklar
Karin Modig mener selv at funnene fra den nye studien deres både er spennende og oppmuntrende. Dette skriver hun i The Conversation.
– Det viser at det er mulig å eldes saktere enn det som er vanlig. Dette utfordrer den vanlige oppfatningen om at et lengre liv uunngåelig kommer med mer sykdom.
Men om dette unike aldringsmønsteret de har funnet handler genetikk, livsstil, miljø eller en kombinasjon, er fortsatt uklart, påpeker hun.
Kilde:
Yuge Zhan m.fl: Disease accumulation and distribution across the lifespan in Swedish centenarians and non-centenarians: a nationwide life course comparison of longevity and health resilience, The Lancet, september 2025
LES HER

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.