Myndigheter, forskere og medier forteller oss hele tiden hvordan vi skal leve sunnere. Hvor mye har det egentlig å si i det store bildet?
I en stor, amerikansk studie undersøkte forskere livsstilen til 719.000 tidligere soldater. Kanskje kan det gi en pekepinn.
Funnene ble presentert på en konferanse i regi av American Society of Nutrition 24. juli, mens den endelige studien ikke er publisert.
Trening, ingen røyk og begrensede mengder alkohol
Det var åtte ting de amerikanske forskerne pekte ut som viktige for et lenger liv.
Å ha gode sosiale relasjoner
God søvn
Å ikke drikke mye jevnlig
Godt kosthold
Minimalt med stress
Ikke røyk
Ikke misbruk opiater
Være fysisk aktiv
Overraskede forskere
Menn som hadde alle de gode vanene, levde i gjennomsnitt 24 år lenger enn dem som ikke hadde noen av dem.
Kvinnene i studien levde 21 år lenger i gjennomsnitt dersom de kunne huke av alle boksene.
Illustrasjonen under viser forskernes beregning av hvor mange ekstra år man kan få per gode vane man har, ut ifra hvor gammel man er når man innfører dem:
For hvert livstilsgrep en person tok økte livslengden litt, med opp til 24 år for de som var 40 hvis de gjennomførte alle 8 grepene. Effekten avtok jo eldre personen ble, men var fortsatt vesentlig i høy alder.(Illustrasjon: VA Million Veteran Program / CC BY-NC-ND
Deltakerne i studien var fra 40 til 99 år. De gikk gjennom helsetester og svarte på spørreundersøkelser.
Undersøkelsen pågikk mellom 2011 og 2019, og omtrent 33.000 av deltakerne døde i perioden.
Lav fysisk aktivitet, bruk av opiater og røyking var de største risikofaktorene. Hver av dem var forbundet med en økt risiko for død på mellom 30 og 45 prosent i løpet av de åtte årene studien pågikk.
Stress, stordrikking, dårlig kosthold og dårlig søvn var hver for seg forbundet med 20 prosent økt dødsrisiko.
En rekke studier har vist en sammenheng mellom søvn og helse.
Jo yngre deltakerne var da de begynte å leve etter det, jo bedre. Effekten av vanene avtok noe med årene.
Men effekten fortsatte å være betydelig. Det er derfor ikke slik at du må være ung for å kunne gjøre livsforlengende grep, konkluderer forskerne.
– Det er aldri for sent å tilpasse seg en sunn livsstil, sier Nguyen.
Det har også tidligere forskning vist. For eksempel en studie fra Norges idrettshøgskole i 2016. Høgskolen omtalte den i en artikkel på forskning.no.
Studien viste at eldre har god effekt av styrketrening. Og om du som pensjonist allerede har begynt, tyder alt på at du gjør lurt i å fortsette med det.
Gener er grunnmuren: resten kan du påvirke
Vi blir stadig eldre og i løpet av dette århundret vil noen klare å runde 130 år, trodde forskere bak en studie vi skrev om i 2021.
Professor i fysiologi Linda Hildegard Bergersen kommenterte saken.
Hun sa at gode gener er selve grunnmuren for hvor lenge man kan leve. Og så kan man gjennom livsførselen påvirke i både den ene og den andre retningen.
Verdens eldste så langt ble 122 år. Franske Jeanne Calment nøt livet. Hun spiste rødt kjøtt og vanlig fransk mat, ikke minst søtsaker. Hun drakk portvin til sin daglige dose sjokolade og røykte en sigarett etter måltidene. Men alt med måte.
Alt med måte = lenger liv?
Annonse
Hun hadde definitivt gode gener, kommenterte Bergersen i 2021:
– Hun overdrev ikke noe, slik er det jo ofte med gamle mennesker. Og hun var alltid fysisk aktiv. Enten i form av tennis eller at hun syklet til hun var 100. Med sykling holdt hun kondisjonen ved like, og motorikken med tennis.
Noe av det samme går igjen i rådene fra den amerikanske studien. De sier ikke noe om at du aldri kan drikke alkohol, men det var en fordel å gjøre det med måte.
Og med fysisk aktivitet som eldre har man også overskudd til å gjøre ting som er viktig for å motvirke en annen farlig tilstand: depresjon, poengterte Bergersen.
Viktig å huske søvn og sosialt liv
Et litt overraskende punkt på forskernes liste, er kanskje det med sosialt liv.
Deltakerne med mangel på sosiale relasjoner hadde fem prosents økt risiko for å dø. Men forskerne bak den amerikanske studien er ikke først ut med å påvise en sammenheng her.
Artikkelen ble oppdatert 14. august 2023 kl. 17.26:
I den opprinnelige artikkelen skrev vi at studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Current Developments in Nutrition. Den endelige vitenskapelige artikkelen er upublisert og venter på en fagfellevurdering. Så langt er studien presentert på en forskningskonferanse. Artikkelen er valgt ut av et ekspertutvalg bestående av uavhengige forskere, men det kan skje endringer før den endelige publikasjonen.
