– Hvorfor ser USAs president på både akademia og utsatte grupper som fienden?

Det finnes et allment og universelt mønster her. Autoritære krefter angriper studentene og akademia, forklarer rektor Hennum.

Det er historiske eksempler på dette i Norge under annen verdenskrig: 

– Mange studenter ble sendt til Tyskland fordi akademia har en antiautoritær struktur og holdning. Akademia blir ofte det første målet når autoritære krefter er i ferd med å ta makten, sier Ragnhild Hennum, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO).

Hun minner om at den religiøse retorikken blant konservativt kristne i USA særlig rammer lesbiske, homofile og skeive.

– Forskningen er global og trusler mot forskning i ett land innebærer trusler mot forskningen totalt sett. Så situasjonen i verden – og ikke minst i USA – gir oss grunn til å være bekymret, sier Hennum, som også er jussprofessor. 

Hun mener at utviklingen i USA har vært en «wake up call» for å få akademisk frihet på dagsorden.

Lang tradisjon for å peke ut svake grupper

Jan Grue er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og også forfatter. Han har gjennom årene hatt flere forskingsopphold i USA ved University of California i Berkeley.

– Det er en lang tradisjon for å peke ut svake og utsatte grupper og bygge opp et fiendebilde. I tillegg er det politisk effektivt. Samtidig har akademia i USA vært mer sårbare for slike angrep sammenliknet med Norge, hvor universitetene er mer offentlig finansiert, sier Grue.

Studentene var ikke synlige i protester

Grue merket en helt annen stemning ved sitt siste opphold ved Berkeley, som var i fjor. Universitetet og byen, som har vært regnet som en venstreorientert enklave i USA, liknet ikke seg selv.

Studentene var ikke synlige i de protestene som var på campus, det var godt voksne som var engasjert, forteller Grue. 

– Det kan på én måte være bra at den hvite middelklassen er ute i gatene. Men samtidig er det urovekkende, fordi det kan bety at et stort segment av studentene ved Berkeley ikke føler seg rammet av det som skjer der nå, sier Grue.

Strid om offentlig finansiering av universitetene

Finansieringen er universitetene er også under press i USA.

– I dag ser vi at den offentlige finansieringen i USA blir brukt som et politisk maktmiddel. Det påvirker ikke bare de offentlige universitetene, men også de private som har vært avhengige av statlig finansiering. Dette påvirker i stor grad samfunnsforskning, som er en del av det jeg jobber med, sier han.

– Det norske systemet er bygget opp rundt offentlig finansiering. Hva skjer hvis vi får en Trump-inspirert regjerning her i landet?

– Jeg skal ikke foregripe noe som helst. Men jeg har stor tro på det norske demokratiet og dets robusthet, sier Ragnhild Hennum.

Er den akademiske friheten viktig for folk flest?

– Det snakkes mye om akademisk frihet i festtaler på universitetene, men hvorfor er akademisk frihet viktig for folk flest?

– Kunnskapen som produseres gjennom fri forskning er grunnlag for mye annet i samfunnet, selv om resultatene kan ta tid å realisere, slår Jan Grue fast.

– Denne kunnskapen er med på å danne grunnlag for viktige beslutninger i samfunnet. Den er også fundamentet i demokratiet. Fri forskning og fri debatt omkring forskningen er rett og slett basale, demokratiske forutsetninger, presiserer Ragnhild Hennum.

– Nå føler jeg meg ikke lenger sprø eller paranoid

Jan Grue understreker at de som virkelig føler seg rammet i USA, er hans forskerkollegaer på forskningsfeltet funksjonshemming, som er et felt som nå nedprioriteres kraftig

– En kollega sa i april, da det var blitt tydelig hvor dette bærer hen, at «nå føler jeg meg ikke lenger sprø eller paranoid, for nå ser alle andre det samme som jeg har observert lenge», sier Grue.

– Og hva var det?

– Det handler om at store deler av det amerikanske politiske prosjektet alltid har handlet om å prioritere styrke fremfor svakhet. USA har et sosialt sikkerhetsnett som enten er svakere eller ikke eksisterer, sammenliknet med i Norge, sier Grue.

Å være syk eller funksjonshemmet har tradisjonelt vært en hardere kamp i USA, utdyper han. 

– Dette er også en del av historien om hvorfor forskningstradisjonen og aktivistiske tradisjoner har blitt sterke der. Folk har hatt å gjøre med en stat med fiendtlige interesser, forteller han.

–  Motstandskraften har blitt vekket i oss alle

Ragnhild Hennum tror vi er langt unna slike tilstander i Norge. 

– Selv om det er mulig å gå i den retningen, tror jeg at forholdene i Norge ligger mye bedre til rette for en tillit til staten, mellom befolkningen og politikerne. Vårt store og sterke statlige system har heldigvis gode sosiale rettigheter, sier hun.

Hun mener at utviklingen i USA har vært en vekker for å få akademisk frihet på dagsorden.

– Vi har fått aktivert akademia, ikke bare i Norge, men også mange andre steder. Mange norske politikere tar også avstand fra direkte inngrep på forskningen og tar til orde for forskernes frihet. Motstandskraften har blitt vekket i oss alle, sier hun.

Professor Jan Grue er enig:

– Angrepet på forskningen og universitetene i USA er ikke minst en «wake up call» for oss som forskere. Vi må få en forskerrolle, der akademikere er engasjerte og i kontakt med mange forskjellige deler av samfunnet. Bare slik kan uavhengigheten bevares, sier Grue.

Denne teksten er basert på en lengre podkast om samme tema i Universitetet i Oslos egen podkast – Universitetspodden. Hør hele episoden i avspilleren under, eller finn Universitetspodden på Spotify, Apple podcasts eller egne nettsider.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Halve kloden dekkes av snø – likevel vet vi nesten ingenting om den

• 

  – Med denne medisinen tåler de rett og slett gluten bedre, sier professor

• 

  Forskerne satte kaffen i halsen etter feil på laboratoriet. Resultatet forbløffet

• 

  Trenger vi en egen lov for samboere?

• 

  Studie: Opphavsretten skaper flere problemer enn muligheter for land i sør

• 

  ADHD: Viktig å trene på å håndtere utfordringer i hverdagen

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER