Hvem hopper høyest av nordmenn og masaier? Resultatet overrasker, sier forsker
Det sies at masai-menn har fysikk som toppidrettsutøvere. Nå har forskere sammenlignet dem med nordmenn.
Forestill deg en gruppe menn på en øde slette i Øst-Afrika.
De står i en halvsirkel med armene over hverandres skuldre. Som én stor, dansende masse beveger de seg opp og ned mens de synger spesielle toner fra strupen og svetten pipler fra pannen.
Masai-folket som lever i Øst-Afrika – blant annet i Tanzania – er verdenskjent for sitt helt spesielle hopperitual.
– Masai-mennene hopper i timevis av gangen, og ritualet er en stor del av kulturen deres, sier Dirk Lund Christensen, som forsker på global helse ved Københavns Universitet.
– Det sies at masaiene har en fantastisk fysikk som nesten er på linje med toppidrettsutøvere. Vi bestemte oss for å undersøke om det virkelig stemmer.
Er masai-folket for eksempel bedre til å hoppe enn en flokk nordmenn?
Det overraskende resultatet
I en ny studie sammenlignet Christensen og kollegaer hoppehøyde, hurtighet og intensitet mellom 22 masai-menn og 12 nordmenn i samme aldersgruppe.
– Vår studie viser, litt overraskende, at masaier og nordmenn hopper like høyt, sier medforfatter Jens Bojsen-Møller, som har doktorgrad i idrett og biomekanikk ved Syddansk Universitet.
Nærmere bestemt hoppet masai-mennene og mennene fra Norge 46,5 centimeter i gjennomsnitt.
– Det er ikke elitenivå, men fortsatt relativt høyt, sier Bojsen-Møller.
Han peker på at en vanlig person i moderat form kan hoppe rundt 30 centimeter høyt, mens toppidrettsutøvere kan hoppe hele 50 centimeter.
– Det punkterer litt denne myten om at masaier nesten kunne blitt olympiske mestere med fysikken sin, sier Dirk Lund Christensen.
Hopper raskt og eksplosivt
Men selv om masai-mennene, som lever av å gjete kuer, altså ikke hopper veldig høyt, er det andre sider ved hoppingen som gjør at de skiller seg ut.
De hopper nemlig veldig raskt og eksplosivt sammenlignet med nordmennene, forklarer Jens Bojsen-Møller.
– Masai-mennene bruker svært kort tid på å nå maksimal hoppehøyde, og det sier noe om at de har stor muskelstyrke og eksplosivitet, som man også kjenner fra eliteidrett, sier han.
Bojsen-Møller sier at masai-mennenes eksplosivitet er på nivå med eliteutøvere i idretter som volleyball og friidrett.
– Det er overraskende, for hopperitualet er langvarig, og det er egentlig ingen grunn til at de skal hoppe raskt eller med høy intensitet. Men det gjør de altså, sier han.
Hopping er bra
Masai-folket har eksistert i rundt 500 år og har blitt studert av forskere siden 1900-tallet.
– Man har vært spesielt interessert i dem fordi de lever i naturen i all slags vær, men sjelden er syke. De spiser mye fett, men har ikke hjerte-kar-problemer. Disse mysteriene har gjort det relevant å undersøke helsen deres, sier Dirk Lund Christensen.
Masaienes gode helse skyldes trolig at de er moderat, men konstant i bevegelse, konkluderte Christensen i en studie fra 2012. Her beskriver han hvordan masai-folket beveger seg hele 75 prosent mer enn folk i Vesten.
– Masai-folket går hele dagen med kuene fra de er rundt seks år gamle. Og så utfører de hopperitualene – for eksempel ved bryllup eller når noen skal omskjæres, sier Christensen.
Hans mener at hopperitualene er av stor betydning for masai-folkets helse:
– Uten disse ritualene tror jeg vi ville sett mer diabetes og hjerte- og karsykdommer hos masaiene.
Derfor hopper masai-folket
Ifølge Niels Larsen, som er kultursosiolog og tidligere har vært tilknyttet Aarhus Universitet, er hoppingen opprinnelig et religiøst ritual.
– Man vet ikke helt nøyaktig hvordan det religiøse kommer til uttrykk, sier han og forklarer at ritualet brukes ved overganger som bryllup, omskjæring av rundt 12 år gamle barn og når et barn trer inn i de voksnes rekker.
– Ritualet kan vare i flere dager i strekk – selvfølgelig med pauser når masai-mennene må spise, sove eller på toalettet, forklarer Larsen.
Den intense fysiske utfordringen det kan være å hoppe over så lang tid, er også en slags manndomsprøve og en måte å gjøre seg til på overfor kvinnene, utdyper han.
– Det er et slags datingritual. Masaiene legger merke til hvem som hopper høyest eller raskest. Kvinnene står og ser på at mennene hopper. Og de sterkeste mennene får ofte de vakreste kvinnene, sier Larsen.
Han mener studien er god og interessant, men skulle ønske at forskerne hadde tatt med flere betraktninger om masaienes kultur og deres egen oppfatning av helse.
– For eksempel er helse for masaiene noe veldig helhetlig, som også handler om mental styrke. Fremtidige studier kan med fordel ta med dette perspektivet, sier Larsen.
© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
LES OGSÅ
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
