Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Portrett Thomas Idem
Thomas Idem (49) forteller om hvordan det var å få ADHD-diagnosen som voksen.

Thomas fikk ADHD-diagnose som voksen: – Jeg husker jeg tenkte: «Har det bare vært det hele tiden?»

ADHD kan komme til uttrykk på forskjellige måter hos forskjellige mennesker. For de aller fleste er god tilrettelegging helt avgjørende for å mestre skolen og hverdagen.

– Jeg trodde at alle syntes det var helt umulig å komme i gang med oppgaver som var litt kjedelig. Lekser, for eksempel. Jeg kunne bruke flere timer på å komme i gang med et mattestykke, med mindre noen var der og pressa meg til det, sier Thomas.

Ifølge Kristine Damsgaard, seniorrådgiver i direktoratet Statped, er dette en kjent problemstilling for barn med ADHD.

– Det er vanlig å ha store problemer med oppmerksomhet. Og da særlig med det som heter vedvarende oppmerksomhet. Det kan blant annet føre til at barna ikke får med seg det som blir sagt. De kan også streve med å bearbeide informasjonen som gis. Det gjør igjen at de ikke får gjennomført oppgaver, sier hun.

Podcast: Om ADHD

I denne episode av podcasten Det virker! fra Universitetet i Oslo får du møte 49 år gamle Thomas Idem. Thomas har ADHD, men fikk ikke diagnosen før i voksen alder. Som liten tenkte han at alle hadde det som ham.

Hør hele episoden her.

Overveldende

Thomas kom seg gjennom skolegangen og ble godt voksen før han ble utredet for ADHD.

– Det var veldig rart. Det var slitsomt, og det var vondt. Jeg husker jeg tenkte: «Har det bare vært det hele tiden? Har jeg hatt så mye problemer som de sier at jeg har hatt?».

Han forteller at hans versjon av sin egen virkelighet manglet noen kapitler. Nå fikk han disse kapitlene servert.

– Det var ganske overveldende, sier han.

Sent, men godt

Nå er det ti år siden Thomas ble utredet, og han har det fint.

– Jeg får til livet mitt, og jeg er fornøyd med alt jeg har oppnådd. Særlig etter at jeg ble utredet. Det kom sent, men godt. Det er nå jeg har tatt utdannelse. Det er nå jeg har fått familie, og det er nå jeg har fått barn. Jeg er usikker på om det hadde gått så bra for femten år siden, sier han.

Hva er egentlig ADHD?

ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder og regnes for å være en nevroutviklingsforstyrrelse.

– Det betyr at det er noe nevrologisk. Det er noe i hjernen som bidrar til at utviklingen av noen funksjoner blir litt annerledes. Dette kan komme til syne i adferden og i hvordan de fungerer.

Det sier Heidi Aase, avdelingsdirektør for Barns helse og utvikling ved Folkehelseinstituttet. Hun har forsket på ADHD i mange år og forteller at det er flere ting som kan gjøre at noen utvikler ADHD.

Portrett av Kristine Damsgaard og Heidi Aase.
Kristine Damsgaard i Statped og Heidi Aase i Folkehelseinstituttet snakker om ADHD.

– Det aller viktigste er at det er en arvelig komponent. Det betyr at det er gener involvert. Dette er gener som bidrar til regulering av ulike funksjoner i hjernen, sier hun.

Det kan for eksempel være konsentrasjon og motivasjon.

Gener arver vi av foreldrene våre, men ifølge Aase kan også gener endres av andre forhold.

– Vi vet blant annet at alvorlig omsorgssvikt og traumer kan gi endringer i hjernen, som kan gi ADHD-symptomer, sier hun.

Hvor vanlig er det?

Selv om det kan virke som at ADHD blir mer vanlig, og at flere og flere får det, har andelen som får diagnosen ligget ganske jevnt de siste ti årene, ifølge Aase.

– Det er omtrent fem prosent av barn og unge under 18 år som har fått en ADHD-diagnose. Det er flest gutter i alderen 12 til 15 år som har diagnosen nå og færrest blant de yngste barna, sier hun.

Hun forteller videre at de som har diagnosen, har blitt utredet i spesialisthelsetjenesten, men at de ikke vet nøyaktig hvor mange det er i befolkningen som har symptomer som tilsvarer en ADHD-diagnose.

– For å få den oversikten trenger vi en forekomstundersøkelse, sier hun.

I episoden under kan du høre mer om ADHD fra Kristine Damsgaard og Heidi Aase. Programleder og produsent er Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims).

Powered by Labrador CMS