- Tall fra afrikanske land viser at bare en tredel av de fattigste barna får vaksiner, mens to tredeler av de mer ressurssterke blir vaksinert. Dette tyder på at det ikke er nok å kun øke ressursene, det er også nødvendig å øke kunnskapen og diskutere strategier for vaksineutvikling og rettferdig vaksineutdeling globalt, sier professor Ole Frithjof Norheim ved Institutt for samfunnsmedisinske fag og Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen.

Sammen med Folkehelseinstituttet arrangerer Senter for internasjonal helse et seminar 20. - 21. september som samler forskere fra sentrale miljø innen vaksineforsking i Norge og fra den internasjonale arena.

Temaet er utvikling og anvendelse av vaksiner mot fattigdomsrelaterte sykdommer blant barn i utviklingsland. Hit kommer også Jens Stoltenberg, som i 2000 gikk i bresjen for at Norge skulle delta i Den globale vaksinealliansen (GAVI) som da ble etablert.

Fram mot år 2010 vil Norge ha bidratt med 2,7 milliarder til GAVI-fondet, og vi er dermed blant de største finansielle bidragsyterne etter Bill Gates som bare i startkapital ga sju milliarder kroner. Et resultat av arbeidet så langt er at 54 utviklingsland får støtte fra alliansen.

I tillegg til å støtte eksisterende vaksineprogram, bidrar fondet til forskning og utvidelse av nye vaksiner. Denne innsatsen regner man med har spart ca. 500 000 liv. Senter for internasjonal helse er et såkalt nettverksknutepunkt for GAVI, noe som betyr at de i tillegg til å ha stor kompetanse på feltet også har i oppgave å inspirere andre norske forskingsmiljø til mer omfattende satsing innen GAVI-relatert forsking.

Det etiske grunnlaget for prioritering

Seminaret, som går over to dager, tar for seg forskning på vaksineutvikling, samt at man her vil diskutere helsepolitiske og etiske perspektiver på vaksineprogrammet.

Ole Frithjof Norheim er utdannet lege, men tok doktorgrad på rettferdighetsteori. Nylig mottok han betydelige midler av Forskningsrådet for å se på det etiske grunnlaget for prioritering av helseressurser i land med ekstrem knapphet. Dette er en del av Forskningrådets nye ordning for yngre fremragende forskere (YFF).

Norheim har arbeidet mye i Tanzania hvor det offentlige helsebudsjettet er ca. åtte dollar per hode, noe som stiller beslutningstakerne overfor enormt vanskelige valg. Hva er det mest fornuftig å bruke pengene på?

- Når man skal se på hvilke sykdommer man først bør forebygge, for eksempel med vaksiner, er det helst snakk om tre prioriteringskriterier: Hvor mange som rammes/dør, kostnadseffektivitet og kunnskap om effekt. I tillegg må det vurderes hvor sikker denne kunnskapen er.

- Siden vaksinene ofte er utviklet i Vesten, er det ikke alltid man vet nok om hvordan de vil fungere når de tas i bruk i utviklingsland, sier Norheim, som viser til at i forhold til kostnadseffektivitet er den nye vaksinen mot hepatitt B en vinner.

Oppmerksom på urettferdigheten

Norheim, som har jobbet med prioriteringsproblematikk i en årrekke, sitter også som nestleder i Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten i Norge, som både skal ta “etiske, faglige og ressursmessige hensyn”.

- Kostnadseffektivitet er viktig her også, men det kommer helt i bakgrunnen dersom det står om liv. Å jobbe innenfor samme felt, men i to land med så vidt forskjellige rammer som Tanzania og Norge, gjør jo at man blir veldig oppmerksom på urettferdigheten.

På seminaret skal både medisinere og samfunnsøkonomer blant annet diskutere om det er riktig at vaksiner bør prioriteres høyere enn andre helsetiltak, som for eksempel antibiotikabehandling, og hvilke vaksiner som det bør satses mest på.

I tillegg til de vanlige vaksinene som alle norske barn får, er det også utviklet effektive vaksiner mot noen former for lungebetennelse.

Dekningsgraden er imidlertid svært varierende fra land til land, noe som i stor grad skyldes manglende finansiering. Forskerne peker på det store behovet for å utvikle vaksiner mot de vanligste formene for lungebetennelse og diarésykdom, sykdommer som til sammen fortsatt tar livet av mer enn fire millioner barn årlig.

Mangel på kunnskap

Urettferdigheten er ikke bare tydelig mellom land, også innad er det store forskjeller. Selv i utviklingsland hvor de har gode vaksineprogram er det slett ikke sikkert at det er de som trenger det mest som får hjelp. Norheim understreker at forholdene er komplisert og at dette kan skyldes flere ting. Han fremhever likevel mangel på kunnskap som en viktig årsak.

- I tillegg til gode informasjonskampanjer er det også viktig å øke tilgjengeligheten. Mange har for eksempel ikke råd til å reise til legen, sier Norheim.