Dette den første studien på mennesker som avslører den biologiske mekanismen bak hvordan fedres overvekt i ungdomsårene påvirker deres barns helse. 

Forskningen viste en tydelig kobling mellom fars overvekt i ungdomsårene, endringer i avkommets genuttrykk og økt risiko for astma, fedme og redusert lungefunksjon.

I studien har forskere fra universitetene i Southampton og Bergen undersøkt 339 personer i alderen 7 til 51 år. 

De har sett på hvordan fedrenes kroppsform har endret seg da de var henholdsvis 8 år, i stemmeskiftet og fram til de rundet 30.

Overvekt i puberteten påvirker genuttrykk

Forskerne identifisere såkalt epigenetiske endringer. Det vil si miljøutløste, mulig arvelige forandringer i mekanismer som bestemmer om et gen skal være aktivt eller inaktivt. 

– Fedres overvekt i puberteten var assosiert med et sterkt signal i barnas genuttrykk. Dette genuttrykket var knyttet til økt sannsynlighet for at barna selv ble overvektige eller fikk astma, sier Dr. Negusse Tadesse Kitaba.

Hun er hovedforfatter og seniorforsker ved Universitetet i Southampton. Dette støtter tidligere UiB-forskning.

Forskerne mener den tidligere puberteten, når guttenes sædceller begynner å modnes, er kritisk. I denne alderen kan ulike livsstilsfaktorer påvirke hvordan genene til framtidige barn skrus av og på.

Viktig for folkehelsen

Professor Cecilie Svanes ved Senter for internasjonal helse, UiB, utdyper:

– De nye funnene har stor betydning for folkehelsen, og kan bli en «gamechanger» i ulike tiltak for å bedre den. Funnene antyder at manglende innsats for å bekjempe fedme blant unge tenåringer i dag kan skade helsen til fremtidige generasjoner. Manglende innsats kan også forsterke helseforskjeller i flere tiår fremover.

Ikke samme funn hos jenter

Interessant nok finner forskerne ikke en tilsvarende kobling til forandringer i genuttrykk, astma og redusert lungefunksjon hos jenter. Dette gjelder også selv om kvinnen var overvektig i tenårene.

– Vi spekulerer i at det kan skyldes svært ulik utvikling av kjønnscellene hos jenter og gutter. Hos jenter gjennomgår kjønnscellene kanskje fire-fem delinger fra tidlig i fosterlivet og fram til eggene er klare for befruktning. Hos gutter er det en prosess med kanskje 40-50 celledelinger fra tidlig fosterliv frem til modne spermier. Det er også flere faser hvor de reprogammeres i løpet av puberteten, forklarer Svanes.

– Hos mor er jo svangerskapet den sårbare fasen, legger hun til.

Mulig å påvirke

Forskerne mener funnene gir grunn til optimisme: Det er mulig å påvirke unge menns helse og kostholdsvaner i puberteten.

– Jeg tenker at dette burde påvirke ressursene i skolen, for eksempel knyttet til fysisk aktivitet og skolemat. Vi har nok data nå til å kunne være ganske overbevist om at pubertet hos gutter er veldig viktig, sier Svanes.

Forskergruppen ved UiB er allerede i gang med en oppfølgingsstudie. Forskerne skal blant annet se på snusbruk hos gutter og jenter.

Referanse:

Negusse Tadesse Kitaba mfl.: Father’s adolescent body silhouette is associated with offspring asthma, lung function and BMI through DNA methylation. Communications Biology, 2025. Doi.org/10.1038/s42003-025-08121-9

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Norske hager har blitt sterile plenlandskap

• 

  Arktis: På jakt etter farbar led og bedre isvarsler

• 

  Kobling mellom fettfordeling og prognose ved livmorkreft

• 

  Bedre munnhelse kan forebygge både kols og astma

• 

  Forsker: Dette er maten som gir et langt liv

• 

  Vikingene var mye mer enn barbarer

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER