Nye EU-regler kan føre til at Norge delvis må gå tilbake til gammel panteordning.

I dag blir flasker og bokser smeltet om. De nye EU-reglene skal en viss andel av drikkeflaskene skal være gjenbrukbare. Det kan bety at mer drikke skal tappes på glassflasker. 

Flere er kritiske til forslaget. Produsenter frykter at det blir dyrt, ifølge NRK. Forskning viser at dagens panteordning er mer miljøvennlig enn et ombrukssystem i Norge. 

Men kan det være andre fordeler ved å få tilbake mer glassflasker igjen? 

En leser lurer på om det lekker aluminium fra drikkebokser, og påpeker at høyt inntak av aluminim er mistenkt å trigge Alzheimers sykdom. 

Ifølge Folkehelseinstituttet stemmer det at det er funnet en sammenheng mellom kronisk høyt aluminiuminntak og alzheimer i enkelte studier. 

Er glassflasker et tryggere valg? 

Ikke i kontakt med metallet

– Jeg ville ikke vært særlig bekymret for at aluminium lekker ut fra boksen og over i drikkevaren, svarer Jøran Solnes Skaar, senioringeniør ved NILU ved avdeling for miljøkjemi og helse. 

Innsiden av aluminiumsbokser er vanligvis belagt med en tynn plastfilm som beskytter drikken og boksen mot direkte kontakt med hverandre, forklarer Skaar. 

– Etter hva jeg er kjent med, er utlekkingen av aluminium er svært lav, og drikkevaren er i praksis ikke i kontakt med metallet. 

Imidlertid er det gjort studier som har vist at særlig svært sure drikkevarer kan løse ut aluminium fra boksene, trolig fordi syren skader det beskyttende belegget på innsiden, påpeker Skaar, og viser til en studie fra 2023. 

Aluminium finnes naturlig i mat og drikke, og vi får i oss små mengder daglig uten at dette regnes som helseskadelig i normale konsentrasjoner.

Mat er hovedkilden til at vi får i oss aluminium, ifølge Folkehelseinstituttet. Konsentrasjonen i drikkevann varierer. 

Det er ikke farlig å få seg aluminium i de mengdene som er vanlig gjennom mat og drikkevann. Det er heller ikke noe som tyder på at aluminium er kreftfremkallende, ifølge instituttet. 

Alle materialer i kontakt med mat skal være trygge

Både glassflasker og aluminiumsbokser er trygge, svarer Signe Bergljot Sem, seniorrådgiver i Mattilsynet.

– Vi kan ikke anbefale et materiale fremfor et annet. Alle matkontaktmaterialer skal være trygge i bruk. 

– Det er produsentens eller importørens ansvar å produsere og selge matkontaktmaterialer som ikke migrerer stoffer over i maten som kan medføre helsefare. Det skal følge med en samsvarserklæring som skal gi matprodusenten informasjon for å sikre trygg bruk.

Bokser av aluminium skal også være trygge å bruke dersom produsenten følger kravene i regelverket for matkontaktmaterialer og boksene brukes riktig, påpeker Sem.

Fant hormonforstyrrende stoff

Plastfilmen eller epoxybelegget på innsiden av drikkebokser, kan på den annen side avgi bisfenoler.

– Personlig er jeg mer bekymret for dette, sier Jøran Solnes Skaar.

Bisfenoler er hormonforstyrrende stoffer som brukes i plastproduksjon.

Nylig har Skaar og kolleger ved NILU undersøkt innhold av bisfenoler i matvarer og emballasje. Studien ble gjort på oppdrag fra Forbrukerrådet. 

– Vi fant at drikkevarer fra aluminiumsbokser inneholdt høyere nivåer av bisfenoler enn de fra plastflasker og glassflasker. 

Dette er i tråd med tidligere studier, sier Skaar, og viser til en studie fra i fjor. 

Plastflasker er laget med PET, som er en annen type plast enn den innsiden av boksene.

Over grensen 

Studien fra NILU viste at en 0,33 liters boks med vanlig brus i flere tilfeller kunne inneholde mer bisfenol A (BPA) enn det som er satt som daglig tolerabel grense. 

Forskerne fant også ut at alkohol økte utlekkingen av stoffet fra aluminiumsbokser med plastfilm. 

Grensen for hvor mye bisfenol A det er trygt å få i seg daglig ble satt ned av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) i 2023. 

Da ble grensen satt til 0,2 nanogram per kilo kroppsvekt per dag. Dette var 20.000 ganger lavere enn den forrige grensen. 

I desember 2024 ble det vedtatt et forbud i EU mot BPA og andre farlige bisfenoler i materialer som kommer i kontakt med matvarer, ifølge en artikkel fra NILU. Det er en overgangsperiode på to år. 

Vil ikke jobbe for unntak for Norge

Norge har frem til august 2026 på å ta inn EUs nye emballasje-pakke (PPWR) i loven, ifølge NRK. Det kan innebære at mer drikke må tappes på glassflasker eller plastflasker som kan brukes om igjen. 

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sa til NRK at regjeringen ikke har planer om å forhandle frem et unntak for Norge. 

– At det nå kommer et krav om at vi må bruke noen flasker om igjen, synes jeg vi skal se om vi kan gjennomføre på en fornuftig måte i Norge, før vi bare slår det ifra oss og sier at vi ikke vil forsøke. Det at vi er gode i dag skal ikke være til hinder for at vi kan bli bedre i fremtiden, sa Bjelland Eriksen.

Jøran Solnes Skaar i NILU er positiv til mer bruk av glassflasker. 

– Vi ser svært positivt på økt bruk av glassflasker som kan vaskes og gjenbrukes. 

– Glass er et inaktivt og stabilt materiale som i liten grad lekker kjemikalier, det er positivt for både helse, miljø og smak. 

– Det er imidlertid verdt å merke seg at innsiden av korken på glassflasker kan lekke små mengder uønskede stoffer over i drikken, men kontaktflaten er langt mindre enn i en aluminiumsboks. I tillegg er det viktig å huske at forurensning i mat og drikke ikke nødvendigvis stammer fra emballasjen alene, det kan også komme fra ulike deler av produksjonsprosessen.

Les også:

Studie: De som er opptatt av kildesortering gjør like mange feil som alle andre

Tarmbakterie stoppet søtsuget hos mus

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev