Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Hvor korrupte er vi egentlig i Norge? 

Jaktturer, dyre leiligheter til halv pris, vennetjenester og ferieturer til eksotiske strøk. Norge er kanskje mer korrupt enn mange har trodd, ifølge økonomiprofessor.

Mens de var på høyden: Thorbjørn Jagland tar imot Mona Juul og Terje Rød Larsen i forbindelse med feiringen av 50-årsdagen sin.
Publisert

– Jeg tror helt sikkert korrupsjonssakene som er avdekket den siste tiden er toppen av isfjellet, sier Jo Thori Lind, som er professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Han forsker på og underviser om korrupsjon og understreker at det ligger i korrupsjonens natur at den er vanskelig å oppdage.

– Om det er så mye verre i Norge i dag enn for ti, tjue eller femti år siden, er ikke sikkert. Det kan hende at mer av korrupsjon kommer til overflaten, sier Lind.

Han mener at vi har vært naive her på berget og trodd at korrupsjon er noe som foregår andre steder.

– Men også i Norge finnes korrupsjon i form av nettverk og i form av penger. Det har hele tiden vært dem som kjøper seg makt på måter vi egentlig ikke setter pris på, sier Lind.

Norge på femteplass

Samtidig som mediene har konkurrert om å dekke de siste avsløringene fra Epstein-filene om fredsmeklerparet Terje Rød-Larsen og Mona Juul og tidligere statsminister Thorbjørn Jagland, kom den årlige korrupsjonsindeksen.

Transparency International plasserer Norge blant landene som har minst korrupsjon. Vi får en femteplass – etter Danmark, New Zealand, Singapore og Finland. 

Rapporten avslører imidlertid også at Norge over en tiårs periode har blitt litt mer korrupt og falt på indeksen med fem prosentpoeng.

– Femteplass er bra. Norge er blant de minst korrupte og klart mindre korrupt enn Sør-Sudan, som kommer lavest på indeksen, sier Jo Thori Lind.

Han understreker imidlertid at det er en del usikkerhet rundt slike beregninger, fordi korrupsjon er vanskelig å avdekke og derfor også vanskelig å måle.

Transparency International Norge tar til orde for en nasjonal strategi for antikorrupsjon. Men Lind er usikker på om det er veien å gå.

– Å opprettholde Norge som er et forholdsvis korrupsjonsfritt land er helt sentralt for tilliten til nasjonale institusjoner, til politikere og til det offentlige. Men om en korrupsjonsstrategi er svaret, er jeg usikker på, sier økonomiprofessoren.

– Mye tyder på at noen i Utenriksdepartementet kanskje har strukket stillingen sin lenger enn de burde. Det betyr ikke at hele toppsjiktet i UD er en gjeng korrupte personer, sier økonomiprofessor Jo Thori Lind.

Ikke lov å operere i gråsonen

De mest aktuelle korrupsjonssakene i Norge har handlet om Stein Lier Hansen, tidligere toppleder i Norsk Industri og Anders Besseberg, tidligere toppleder i Det internasjonale skiskytterforbundet. 

Og nå er altså søkelyset rettet mot Terje Rød-Larsen og Mona Juul og tidligere statsminister Thorbjørn Jagland.

Man kan lure på om det er nødvendig å operere litt i gråsonen for korrupsjon om man skal oppnå noe for industrien, idretten, politikken og diplomatiet.

– Noen sier det. At når et stort norsk selskap skal etablere seg i et fattig land og drive oljeutvinning så er korrupsjon en del av «gamet». Men ifølge norsk lov har de ikke anledning til det, sier Lind. 

Han understreker at korrupsjon foregår likevel. Noe annet ville overraske ham. 

– Men at idretten trenger å være så grumsete, kan jeg virkelig ikke skjønne. Og når man driver fredsforhandlinger tror jeg ikke man bør drive i den sjangeren i det hele tatt, slår han fast.

Er alle korrupte?

Jo Thori Lind ser en del fellesnevnere i de korrupsjonssakene som har ridd Norge i det siste. Det handler om maktpersoner som mange av oss har hatt stor tillit til.

– Rød-Larsen og Juul har jo hatt en høy status – nærmest idolstatus. De har hatt store nettverk, kjent mange mektige personer og kanskje vært veldig nyttige å kjenne også, sier Lind. 

Han mener det samme gjelder Stein Lier Hansen, tidligere direktør i Norsk Industri.

– Han ble sett på som en dyktig person som kunne sitt fag og som kunne komme med de gode argumentene og var på en måte en flink person til det han holdt på med. Så det er jo folk med stor tillit og som det er ekstra trist at faller, sier han.

Han mener at vi i Norge fort beveger oss fra den ene ytterligheten til den andre vel raskt: Fra å tro at ingen er korrupte til å tro at alle er korrupte.

– Mye tyder på at noen i Utenriksdepartementet kanskje har strukket stillingen sin lenger enn de burde. Det betyr ikke at hele toppsjiktet i UD er en gjeng korrupte personer. Det er jeg rimelig sikker på at de ikke er, sier Lind. 

Podkast: Hvor korrupte er vi egentlig i Norge?

Denne saken er basert på en podkast om korrupsjon i Norge. Episoden er en del av Universitetet i Oslos podkast Universitetspodden. 

Hør hele samtalen mellom økonomiprofessor Jo Thori Lind og programleder Gro Lien Garbo.

Podkasten finner du nederst i artikkelen.

Vi trenger et lobbyregister

Han mener imidlertid at det er helt nødvendig å sette i gang en gransking av Utenriksdepartementet.

For å gjenerobre tillit understreker han at åpenhet er grunnleggende.

– Å ha en fri og kritisk presse som jakter på skandaler som de vi har sett, hjelper en god del. Jeg tror også et lobbyregister hadde vært et viktig grep. Overgangen mellom lobbyisme og korrupsjon er grumsete, sier Lind.

Han mener at det også er viktig å vite hvem som har kontakt med hvem av interesseorganisasjoner og politikere. 

– Transparens er et godt mottiltak mot korrupsjon, selv om det altså dessverre ikke finnes noen mirakelkur.

Hva er korrupsjon?

Korrupsjon er det å bestikke eller ta imot bestikkelser og derved få eller gi en utilbørlig fordel i anledning sitt arbeid. Korrupsjon er straffbart.

I straffeloven skilles det mellom aktiv og passiv korrupsjon:

  • Passiv korrupsjon er å kreve, motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel (for seg selv eller andre).
  • Aktiv korrupsjon er å gi eller tilby noen en utilbørlig fordel.

Reglene om korrupsjon omfatter alle typer ansettelsesforhold, verv og oppdragsforhold for offentlige og private arbeids- og oppdragsgivere.

Kilde: Store norske leksikon

Powered by Labrador CMS