Kjenner du ofte en kriblende, maurende fornemmelse i beina? Og får du da en uimotståelig trang til å bevege deg?

Hvis dette er veldig plagsomt for deg, har du kanskje syndromet rastløse bein. Det kalles også urolige bein eller «restless legs syndrome».

Å ha urolige bein er faktisk en nevrologisk lidelse.

Og den kan gå utover både livskvaliteten og søvnen til din. Symptomene dukker nemlig oftest opp på kvelds- og nattestid.

– Mange av pasientene med denne diagnosen klager over innsovningsvansker og urolig nattesøvn, noe som også medfører tretthet eller søvnighet på dagtid, skriver Siri Waage i en e-post til forskning.no.

Hun er senterkoordinator ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer og forsker ved Universitetet i Bergen.

Aldri fått diagnose

Så mye som én av sju nordmenn kan ha syndromet, ifølge en norsk studie fra 2005.

Forskerne ringte rundt til et tilfeldig utvalg av folk og stilte spørsmål som kunne avdekke om de hadde diagnosen.

Mange har nemlig aldri fått en diagnose fra en lege.

Men noen får den nevrologiske tilstanden oftere enn andre.

Hvis du ser for deg at det oftest rammer tenåringsgutter som ikke klarer å holde beina i ro i klasserommet, så tar du feil.

Rastløse bein er nemlig vanligere blant kvinner enn menn.

Og eldre får det oftere enn yngre.

Mysterium

Men hva er det egentlig som forårsaker denne kriblingen i beina på bestemte tider av døgnet?

– Hva som skjer i kroppen til de som har rastløse bein, er fortsatt et komplisert mysterium, skriver forskerne bak en oppsummering av syndromet i tidsskriftet the Lancet i 2018.

Det vi vet er at tilstanden ofte går i arv. Genene dine kan altså ha noe å si.

Og forskning tyder på at signalstoffet dopamin spiller en viktig rolle.

Det ser ut til at hjernen og nervesystemet til de med rastløse ben ikke klarer å regulere nivåene av dopamin helt som de skal.

Vanlig blant sykepleiere

Siri Waage og kollegaer har forsket på dette syndromet blant en bestemt gruppe.

I en studie fra 2012 samlet de informasjon om nesten 1800 sykepleiere.

Hele 27 prosent av dem hadde rastløse bein.

Siden de urolige beina kan gi søvnproblemer, fikk forskerne en idé.

Kunne det være slik at effekten gikk den andre veien?

Nattarbeid

Altså at det ikke er rastløse bein som gir søvnproblemer, men at dårlig søvn kan utløse det plagsomme syndromet?

Sykepleiere jobber jo ulike skift, og noen har mer nattarbeid enn andre.

– Det er kjent at skiftarbeid fører til forstyrrelser i søvn- og døgnrytmen, og nattarbeid er spesielt knyttet til kortere søvnlengde, forklarer Waage.

Allikevel fant hun ingen sammenheng mellom rastløse bein og skiftarbeid.

Graviditet, diabetes og alkohol

Rastløse bein er vanligere også blant andre grupper.

Gravide og folk med nyreskader, diabetes eller høyt alkoholforbruk er noen av disse.

Når de urolige beina dukker opp samtidig som en diagnose, kalles det gjerne en sekundær tilstand.

De som får rastløse bein uten at de har noen andre sykdommer, har derimot det som kalles en primær tilstand.

De to tilstandene regnes som to forskjellige former av sykdommen.

Men forskerne bak oppsummeringen i tidsskriftet Lancet argumenterer for at dette er et kunstig skille.

Nyere forskning tyder på at det egentlig er samme sykdom.

Viktig å bli testet for jernmangel

Allikevel er det én gruppe med rastløse bein som skiller seg ut.

De som har jernmangel, kan nemlig få stor hjelp av jerntilskudd.

Derfor bør alle som plages av urolige bein, testes for jernmangel.

Forskning tyder også på at noen av pasientene kan ha jernmangel i hjernen, selv om de har normale nivåer med jern i blodet.

Anbefaler god søvnhygiene

Det finnes andre ting som også kan hjelpe.

Å bevege seg gir umiddelbar lindring.

Gode sovevaner er også lurt. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer har oppsummert en del råd for alle som sliter med søvn på denne nettsiden.

Massasje av muskulaturen i beina kan også hjelpe, skriver de om behandling av rastløse bein.

For folk som er hardt rammet, finnes det også medisiner som stimulerer dopaminet i hjernen.