Hvor kommer egentlig bladlus fra – og hva er det beste trikset for å bli kvitt dem?

Og trenger du egentlig å bli kvitt dem? Hvilken skade gjør de egentlig?

Bladlus er plantesugere. De lever av plantesaft, og hvis de blir mange nok, kan bladene krølle seg, bli deformert eller misfarget. Det forteller insektforsker Anders Endrestøl i Norsk institutt for naturforskning.

Når bladet krøller seg, skaper det en ypperlig gjemmeplass for lusa.

Noen lus går direkte på frukt på frukttrær og ødelegger kvaliteten. Andre drikker fra stilker og knopper.

Stressede og svake planter er spesielt utsatt for angrep, forteller Endrestøl. Det gjelder altså å sørge for at plantene er gjødslet og trives der de står. 

Seig guffe og sopp

Når bladlus drikker den søte plantesaften, skiller de ut igjen en søt, seig masse som kalles honningdugg.

Hvis du har stått parkert under et lindetre i byen, har du kanskje merket at bilen har et seigt lag på seg. Skyld på bladlusa.

Honningdugg kan gi sopp på bladene. Det ser ikke spesielt pent ut, men verst er det at plantene får problemer med fotosyntesen. Det kan resultere i dårligere vekst. Fordelen er at honningdugg og soppen kan vaskes av.

På rosebusken din risikerer du at rosene vokser dårligere, eller blir misdannede.

Klem og skrem?

Mange trer på seg hansker og skviser dem i hjel. Kanskje kan dette ha en tilleggseffekt ved at det skremmer andre bladlus bort fra åstedet.

– De har noen «eksosrør» bak på ryggen som slipper ut alarmstoffer, sier Endrestøl.

Bladlus er sosiale, og som du sikkert har sett, lever de tett. Logisk nok sender de hverandre signaler. Problemet for planteeieren er bare at lusene ikke kan flykte særlig langt.

For de fleste er vingeløse mesteparten av året. De kan ikke flykte lenger enn til andre deler av planten de er på.

Først om høsten utforsker bladlusa verden via luften. Da finner de seg en fin plante å legge egg på. Dermed er neste års bladlus sikret.

Bladlusene du har på rosebusken, bjørka eller plommetreet i år, stammer sannsynligvis fra fjorårets egg. Men Endrestøl understreker at det varierer mellom artene. Trolig finnes om lag 350 bladlusarter i Norge. De går på forskjellige planter og har forskjellige levevis. De er ganske lite undersøkt, så det kan finnes arter som ikke er oppdaget.

Kompliserte skapninger

Men bladlusa har også en annen måte å formere seg på enn paring mellom hann og hunn. Hunner kan føde haugevis av avkom helt alene. Dette kalles jomfrufødsel.

Bladlusas formering og vingestadiet deres er en lengre historie. Bladlus er rett og slett ganske kompliserte skapninger, forteller Endrestøl.

Det er, ikke minst,SS komplisert å få bladlus fullstendig bort fra rosebusken.

– Det tror jeg du kan glemme, sier Endrestøl.

Takket være evnen til jomfrufødsel er det nok at én hunn slipper unna døden. Så kan hun sørge for en ny generasjon på ganske kort tid.

– Det går enormt kjapt når de har gode betingelser.

Tilrettelegg hagen for rovdyr

Han sier det kan være fristende å ty til gift, men da risikerer du å ta knekken på insekter du gjerne vil ha i hagen også. For eksempel marihøner, som er en av bladlusenes naturlige fiender. Marihøna lever av dem.

Så kanskje målet må være å friste marihønene inn i hagen?

– Du kan tilrettelegge litt. Blomsterfluelarver er også rovdyr som tar bladlus. Har du blomstereng i hagen, sikrer du et stort mangfold av insekter som også gir en stor andel rovdyr. Ikke bare spesialister på bladlus, men rovdyr som også tar bladlus. Det er smart å tenke på mangfoldet.

En enkelt larve kan i løpet av larveperioden spise så mye som 500 bladlus, ifølge en artikkel hos Nibio. Så er du heldig å ha en del larver i hagen, kan de gjøre et betydelig innhugg.

Snille kjemikalier og fjerning av blader

Vil du hjelpe til litt selv også, florerer det av kjerringråd mot bladlus. Grønnsåpe og eddik er gjengangeren.

– Grønnsåpe vil trenge gjennom pustesystemet til bladlusa. Det kan redusere bestanden, sier Endrestøl.

Oppskrifter med rødsprit kan også gjøre susen - men pass på mengden. Planter kan bli skadet. Prøv deg frem og lytt til råd fra andre som har gode erfaringer, tipser forskeren.

Du kan også holde bestanden i sjakk ved å bruke fingre og hender. Klemming er en metode, men du kan også ta flere i samme håndvending:

– Jeg har et morelltre som er plaget med lus og kniper like godt av bladene som har mest. Treet genererer nye blader kjapt.

LES OGSÅ

Blir det flere humler i Norge?

Derfor kan det være bra å ha maur i hagen

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på