Sommeren 2018 var den tørreste sommeren Norge har opplevd i moderne tid.

Og den varte lenge, ifølge en rapport fra Meteorologisk institutt.

Tørken fikk store konsekvenser for folk og natur: Skogbranner, lite vann i jorden, mindre drikkevann i Sør-Norge, stengte kraftverk, høyere strømpriser, fortvilte bønder og problemer for dyre- og plantelivet.

Sommeren 2023 kan også bli tørr. Hvordan påvirker dette skogene våre?

Svenske forskere har nå sett på hvordan det gikk med skogen i 2018. Studien røper hva slags skog som er best rustet mot tørke.

Mesteparten av skogen i Norge er såkalt industriskog.

Det betyr at den dyrkes for å hogges

Trærne er ofte like høye, tykke og like gamle.

Men det finnes også naturskog, eller gammelskog.

Den har ikke vært hogget på over 160 år.

Her bor det flere type trær, insekter og dyrearter enn i industriskogen.

Og ikke minst – den har mange flere døde trær.

Konklusjonen er:

Naturskogen tåler tørken bedre enn industriskogen, skal vi tro de svenske forskerne. 

Brukte satellitter

Forskerne brukte satellittbilder i tillegg til et kart som viser over 300 naturskogsområder i Sverige.

De så på ulike typer vegetasjon og hvordan det stod til med dem i naturskogene og områder som lå rundt – såkalte buffersoner. Disse buffersonene var industriskoger.

På denne måten kunne de se hvordan områdene var blitt påvirket av tørken i 2018, og hvordan den tørre sommeren rammet både den gamle og den nye skogen.

Vet ennå ikke hvorfor

Naturskogen ble klart mindre påvirket av tørken enn industriskogen, ifølge forskerne.

Men de vet ennå ikke hva som skyldes forskjellen.

Det kan være den generelt høyere alderen og størrelsen på trærne som kanskje gir dypere røtter og mangfold. Eller det kan være at det er mer vann i disse økosystemene, kanskje som følge av at de ikke er grøftet.

Men foreløpig aner de ikke hva som gjør naturskogen mer stabile under tørke.

Viktig å forstå hvordan skogen reagerer

Naturskog er sjeldent i Norge og i Europa.

Dette er de mest uberørte skogene vi har igjen og gir et bilde av naturen og hvordan den fungerer uten større direkte menneskelig påvirkning.

– Det er indrefileten i skogen vår i dag, sier Sverdrup-Thygeson i denne saken på forskning.no.

Skogen er viktig for å forstå hvordan miljøendringer og menneskelig aktivitet påvirker økosystemene og prosesser, mener forskere.

– Vår studie er et godt eksempel på hvordan vi bruker disse skogene i forskning. I dette tilfellet ser vi at de er mer stabile under tørke sammenlignet med industriskogene som har vært utsatt for endringer som rydding, planting, jordbearbeiding og grøfting, som fører til endringer i jordsmonnet og vegetasjonen, sier Anders Ahlström, som er en av forskerne bak studien i en pressemelding.

Professor er skeptisk

Mikael Ohlson er professor i skoghistorie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han har tatt en titt på studien og er mer skeptisk til forskernes konklusjon.

– Ut fra hovedresultatene kommer det tydelig frem at forskjellene mellom skogtypene er marginale og en annen variant av statistisk analyse kunne godt gitt et annet resultat, sier han.

Han peker på en figur i studien som viser at naturskogen alltid har større variasjon enn industriskogen.

Naturskogen var altså både mest – og minst – sensitiv for tørke.

Lengre røtter og mer mangfold

– Her ligger nok også en viktig del av svaret på hvorfor naturskogen kan tåle tørke bedre. Det er fordi den er svært mye mer strukturelt mangfoldig enn produksjonsskogen, som generelt har treer i samme størrelse og alder, sier Ohlson.

– I tillegg er mosedekket og bunnvegetasjonen typisk mer frodig og velutviklet i naturskogen. Dette kan bidra til å holde på jordfuktigheten, sier han.

Ohlson forklarer at det som kalles mykorrhizasamfunnet er mer utviklet og har mange flere arter i naturskogen. Mykorrhiza er røttenes røtter, en slags blanding av sopp og planterøtter.

Den vokser på røttene og gjør dem lengre, slik at de kan ta til seg mer næring.

– Mykorrhiza kan hjelpe til med trærnes vannforsyning, sier Ohlson.

Skogen fanger karbon

Det blir både mer tørke og flom fremover, skal vi tro Sigrid Jørgensen Bakke ved Universitetet i Oslo som har forsket på hvordan tørkehendelser i Europa utvikler seg og hvorfor det er slik.

Faktisk er alle verdens skoger truet av klimaendringene. De er også sterkt truet av hogst og andre menneskelige aktiviteter.

I de norske skogene, er særlig bjørk- og furuskogene truet.

Varmere somre, mer tørke, mer regn og mildere vintre kan gi mindre karbonlagring i skogen og frigjøre klimagasser til atmosfæren, ifølge denne saken på forskning.no

– Det er snakk om store mengder karbon som lagres i skog, og det kan ha store negative konsekvenser for klimaet på kloden om det blir mindre skog, eller om skogen vokser dårligere på grunn av ekstrem varme og tørke, påpeker Holger Lange, seniorforsker ved NIBIO i denne saken på forskning.no.

– Det er dramatisk om klimaendringene fører til mer ekstrem varme og tørke som igjen gjør at trærne vokser mindre og binder mindre CO₂. Det er jo et eksempel på en såkalt positiv tilbakekoblingsmekanisme, forklarte Lange i 2018.

Referanse:

Julika Wolf m.fl: Canopy responses of Swedish primary and secondary forests to the 2018 drought, Environmental Research Letters. Juni 2023. DOI 10.1088/1748-9326/acd6a8

Bilder:

Hovedbilde av den tørre skogen er fra Shutterstock og NTB

Bildet av naturskogen er tatt av Ulrika Ervander

Bildet av industriskogen er fra Shutterstock  og NTB.