Til høsten kan en kikkert gi gode sjanser til å se kometen som kan være den eldste til å besøke vårt solsystem.
Kometen 3I/ATLAS sett med Hubble-teleskopet 21. juli.(Bilde: Bildeprosessering: Nrco0e. Bilde: David Jewitt/ NASA/ESA/ Space Telescope Science Institute (STScI).
Kometen beveger seg for raskt til å være bundet av solens tyngdekraft og kommer til å reise rett forbi, for aldri å ses igjen.
Kometen, som har fått navnet 3I/ATLAS, er nemlig en sjelden gjest som oppstod i et annet solsystem.
Dette er bare det tredje kjente interstellare objektet som kommer innom oss. De to første var Oumuamua i 2017 og Borisov i 2019.
Før kometen forsvinner, har forskere flere måneder på å studere den. Kometen vil være nærmest solen i overgangen mellom oktober og november.
Det er flere ting som gjør kometen interessant.
Forskere tror dette kan være det eldste objektet som noen gang er sett i vårt solsystem. Kometen kan være tre milliarder år eldre enn solen og alle planetene her, ifølge Royal Astronomical Society.
– Spetter opp og ned
En av de som synes det blir spennende å følge med fremover, er astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard. Han driver nettstedet Astroevents sammen med Anne Mette Sannes.
– Prognosene spretter opp og ned som jeg aldri har sett før, sier astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard.(Foto: Studio Vest)
Ødegaard forteller at den mystiske gjesten trolig vil bli mulig å se fra Norge.
Han holder et øye med prognosene for hvor lyssterk kometen vil bli, og dermed hvor lett det vil bli å se den.
– Prognosene spretter opp og ned som jeg aldri har sett før.
Den beregnede lysstyrken har vært såpass høy at kometen bør kunne ses med vanlig kikkert, men også så lav at du må ha temmelig stort utstyr for å se den.
Litt uforutsigbar
– Hva er årsaken til at antagelsene dupper opp og ned?
– Det er nok aktiviteten på dette objektet. Jeg kaller det objekt, det er en komet, men den er ikke akkurat som standard kometer. Den endrer seg nok ganske mye, og det påvirker nok prognosene.
Kometen ser ut til å ha økt saktere i lysstyrke enn det vanlige kometer gjør, sier Ødegaard.
– Det kan ha med at kometen kommer fra et annet solsystem og antagelig ikke har vært nær en stjerne før i noe særlig grad.
Annonse
– Det betyr at det kan være store mengder flyktige stoffer – is og frosne gasser, som ikke har vært kokt bort tidligere.
Når vi får besøk av kometer fra Oorts sky, den ytterste delen av vårt solsystem, så er de også ofte uforutsigbare, sier Ødegaard.
3I/ATLAS ser ut til å komme fra den tykke delen av galakseskiven, hvor det er veldig gamle stjerner.
– Det betyr antagelig at den inneholder store mengder med vanlig is. Den skal nok et stykke lenger inn i solsystemet før denne isen begynner å fordampe i noe særlig grad.
– Det kan være at det ikke blir noe stor aktivitet, men det kan også være at den plutselig øker dramatisk i aktivitet og øker mye mer i lysstyrke enn det prognosene sier. Det har vi sett før med andre kometer fra vårt solsystem.
3I/ATLAS sett med Gemini North telescope på Hawaii. Bildet viser kometens kompakte koma – en sky av gass og støv som omgir kometkjernen.(Bilde: International Gemini Observatory/NOIRLab/NSF/AURA/K. Meech (IfA/U. Hawaii) Bildeprosessering: Jen Miller & Mahdi Zamani (NSF NOIRLab)
Best sjanse i november
Ødegaard forteller hvorfor kometer gjerne endrer lysstyrke når de kommer nærmere solen.
– Det som fordamper legger seg først som en tåkesky rundt kometkjernen, så kommer solvind og solstråling, blåser det utover og lager komethalen.
– Spesielt komaen, tåkeskyen, reflekterer ganske mye sollys. Når den vokser, blir det som at objektet er større enn det i utgangspunktet er og det lyser derfor mye sterkere.
Det vil være best sjanse for å se kometen sent i høst, i november, tror Ødegaard.
– Lysstyrken ser ut til å bli størst rundt første november, men da er den ganske nærme solen. Den blir bedre observerbar og høyere på himmelen utover i november.
– I desember er den enda høyere på himmelen, men da avtar lysstyrken igjen, så det er nok november som er den store måneden for oss i Norge.
Annonse
Kommer fra en annen del av galaksen
– Kometen kommer ikke bare fra et annet solsystem, den kommer fra en annen del av vår galakse, som vi aldri har hatt besøk av noe fra før, sier Ødegaard.
Eller vi har sikkert hatt besøk, men det har ikke blitt oppdaget før nå, presiserer Ødegaard.
Kometen ser ut til å komme fra den såkalte tykke galaktiske skiven. Der er det populasjoner med gamle stjerner som ligger over og under den tynne skiven, hvor solen og et flertall av andre stjerner befinner seg, ifølge Royal Astronomical Society.
– Det å kunne observere noe fra en helt annen del av galaksen, er veldig spesielt, sier Ødegaard.
Astronomer kan fremover prøve å se på hva slags sammensetning og struktur objektet har.
– Det er planlagt noen runder med både Hubble og James Webb-telesopet nå i august, før kometen sannsynligvis begynner å øke avgassingen. Da kan man forhåpentligvis fortsatt observere selve kometkjernen.
Det blir en ny mulighet etter kometen har vært nærmest solen sent i høst.
– En gavepakke
Skulle vi isteden reist til de gamle stjernene der kometen kommer fra, ville det mildt sagt tatt lang tid.
Det ville det tatt et sted mellom 10 og 25 millioner år å reise dit med dagens romfartsteknologi, forteller Ødegaard som har regnet på det.
– At noe derfra isteden kommer på besøk til oss, er som en gavepakke til forskningen.
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.