Slik ser en kunstner for seg Dragonfly på Titan
Slik ser en kunstner for seg Dragonfly på Titan

Denne flygende farkosten skal sendes ut til en måne der det regner metan

Den helikopter-lignende farkosten skal  utforske Titan.

Det kalles Dragonfly, og det vil fly rundt på et veldig fremmed sted i solsystemet. 

For noen år siden satte helikopteret Ingenuity mange rekorder på en gang da det fløy på Mars for første gang. Nå har det tatt 66 flyturer på til sammen nesten 15 kilometer siden jomfruturen i april 2021. 

Men det neste helikopter-lignende prosjektet som planlegges, er noe helt annet. Mens Ingenuity veier rundt 1,8 kilo og er bygget for å teste helikopter-teknologi på Mars, er Dragonfly bygget for å utføre et komplekst oppdrag på en annen måne i solsystemet.  

Denne sonden veier rundt 450 kilo og er en ekstremt avansert drone med åtte rotorer. Den er på størrelse med en bil og skal kunne gå i rundt 36 kilometer i timen. 

Et annet konseptbilde for Dragonfly.
Et annet konseptbilde for Dragonfly.

NASA kunngjorde nylig at den skal skytes opp i 2028, hvis finansieringen kommer i orden. Oppdraget var først planlagt for 2026, men det har blitt flyttet til 2027 – og nå til 2028, ifølge nettavisa Gizmodo. 

Men oppdraget har kommet langt i planleggingen og NASA har kunngjort at Dragonfly-planen nå skal inn i den siste fasen: Å spikre selve utformingen av oppdraget og begynne med produksjonen av selve dronen. 

Den endelige avgjørelsen om oppdraget skal tas i 2024 når NASAs budsjettforslag for 2025 blir klart. NASAs budsjett settes av presidenten i USA og godkjennes av Kongressen hvert år. 

Dermed er det politikerne som til slutt bestemmer hva NASA skal prioritere. 

Men hva skal Dragonfly-farkosten gjøre der ute? 

Titan sett i ekte farger av Cassini-sonden. I bakgrunnen ser du Saturn og ringen sett nesten rett på siden.
Titan sett i ekte farger av Cassini-sonden. I bakgrunnen ser du Saturn og ringen sett nesten rett på siden.

Titan og iskalde «hav»

Den skal utforske og fly rundt i atmosfæren til månen Titan. Dette er en av Saturns måner og noe av det mer interessante i solsystemet. 

Titan sammenlignes på mange måter med jorden. Titan har innsjøer, skyer og elver og kalles til og med en «havplanet» av forskere ved fysikklaboratoriet ved John Hopkins-universitetet, som står bak Dragonfly-prosjektet. 

Men det er ikke vann som flyter på Titan – det er flytende metan. Metan kjenner vi som gass her på jorden, og her er det en svært kraftig drivhusgass som det finnes mye av i blant annet kupromp og -rap, som du kan lese mer om på forskning.no.

På Titan er det ned mot -170 grader på overflaten. Det gjør at metanet her er flytende væske. 

Titans overflate sett med radar på sonden Cassini. Dette er ikke ekte farger, men du kan se innsjøer av metan.
Titans overflate sett med radar på sonden Cassini. Dette er ikke ekte farger, men du kan se innsjøer av metan.

Atmosfæren på Titan er rundt halvannen ganger tykkere enn atmosfæren her på jorda. Den består for det meste av nitrogen og litt metan. 

Titan har dermed en veldig annerledes kjemi enn jorden. Et av hovedoppdragene til Dragonfly er å undersøke denne metansyklusen og finne ut mer hvordan miljøet og kjemien på Titan har utviklet seg. 

Den tykke atmosfæren og lave tyngdekraften gjør at NASA mener det kan være bedre å fly rundt her enn å kjøre rundt med en rover sånn som de gjør på Mars.

Fordelen er at den flyvende sonden kan reise mye lenger og dekke mye mer av landskapet på kort tid. Curiosity-roveren vært på Mars siden 2012, men har bare kjørt 31 kilometer siden den gang, ifølge NASA. 

Dragonfly må drives av radioaktivt brennstoff for å få nok strøm. Den bruker en såkalt RTG – en generator som lager strøm basert på varmen fra klumper med plutonium. 

Så gjenstår det å se om oppdraget kommer seg gjennom neste års budsjettforslag. 

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS