
Hvorfor er kuer som raper og promper, medskyldige i klimakrisen?
SPØR EN FORSKER: Kuer slipper ut metan i begge ender. Men hvorfor har dette så stor innvirkning på klimaet?
Det er et faktum at kuer gir fra seg massevis av metan, noe som er en belastning for klimaet.
Men hvorfor skjer dette?
Henrik, en av leserne til den danske forskningsnettavisa videnskab.dk, har sendt dette spørsmålet til redaksjonen.
De sender spørsmålet videre til Christian Friis Børsting. Han er seniorrådgiver ved Institut for Husdyr- og Veterinærvidenskab ved Aarhus Universitet og har spesialisert seg på ernæring og fysiologi hos storfe.
En helt spesiell mage
Mennesker er ikke i stand til å leve av gress og lignende fiberrike planter. Vi har rett og slett ikke mage til det.
Kyr, derimot, har en helt spesiell mage – eller rettere sagt mager – som gjør dem i stand til å bryte ned disse plantene. Fire mager, for å være nøyaktig.
For å forstå hvorfor kuer slipper ut så mye metan, er det spesielt interessant å se på den ene av de fire som kalles «vommen».
– Kyr har en vom som er fylt med mikrober og bakterier som kan bryte ned fiber. Bakteriene lever av det kua spiser, og i bytte produserer bakteriene protein som kua trenger, sier Børsting.
Det er nettopp bakteriene som gjør det mulig for kyrne å fordøye fiberrike planter.
Gulper og gumler
Kyr er såkalte drøvtyggere. Det betyr at de må fordøye fôret sitt på en helt spesiell måte:
Omtrent en time etter at ei ku har spist, legger den seg ned og tygger drøv. Med andre ord kaster den opp fôret fra magen og inn i munnen.
Dette gjentas om og om igjen. De gulper opp mat, tygger, svelger og gulper opp igjen. Det skjer for å tygge maten i enda finere biter, slik at bakteriene får bedre forhold.
– De tygger og tygger, nesten halve dagen, og så snart fôret er finmalt nok, går det videre til de andre magene, sier Børsting.
Men når kyrne gulper opp fôret om og om igjen, raper de - og da oppstår problemene.
En indre gjæringsprosess
Når bakterier bryter ned fibrene i fôret kyrne spiser, oppstår en gjæringsprosess som produserer hydrogen i vommen.
Der finnes det små mikroorganismer som kalles arkebakterier. De kan leve av hydrogen, men problemet er at de blant annet frigjør metan i prosessen.
Metan er opptil 25 ganger verre for klimaet enn CO2 når det gjelder global oppvarming.
– Metan frigjøres når kyr raper. Metanet må komme seg ut, sier Børsting.
Klimagass med kort levetid
Metan er, i likhet med CO2, en drivhusgass. Som vinduene i et drivhus bidrar den til å holde på varmen fra solstrålene.
– Metanmolekylene bidrar til å holde på varmen på jorden. Hvis det ikke fantes drivhusgasser som metan, ville det vært minus 18 grader på planeten vår, sier Børsting.
Siden industrialiseringen har mengden metangass i atmosfæren økt med 150 prosent, og rundt 18 prosent av den globale oppvarmingen kommer fra husdyrhold.
– Men den gode nyheten er at metan har en halveringstid på åtte til ni år. Hvis man gjør noe med problemet raskt, kan det påvirke den globale oppvarmingen, sier Børsting.
Til sammenligning har CO2 en halveringstid på mange hundre år. Alt det fossile brenselet som kull, olje og gass som har blitt gravd opp av bakken gjennom århundrene, er et langsiktig problem.
Men hvis forskerne finner en måte å få kyr til å slippe ut mindre metan på, vil det ha en umiddelbar effekt.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.