Flertallet i stortingsvalget 2025 gikk til rødgrønn side. Likevel var Fremskrittspartiet valgkampens klare vinner med en dobling av valgresultatet fra forrige stortingsvalg.

Med nær 24 prosent av stemmene ble Frp landets nest største parti, mens Høyre gikk hardt tilbake. Hva skjedde?

Det er hovedsakelig to grunner til at så mange stemte på Frp i år, ifølge Lise Lund Bjånesøy, forsker ved Universitetet i Bergen:

1. Partiet kapret de misfornøyde velgerne
2. Årets valgkamp handlet mye om økonomi.

Forskerne har analysert svarene i Norsk medborgerpanel, som er en undersøkelse der folk i Norge svarer på hva de mener om en rekke politiske spørsmål.

Der kommer det også frem hvem som velger å bytte parti.

De misfornøyde

– Frp tiltrekker seg velgere som er misfornøyde, sier Bjånesøy til forskning.no.

De er misfornøyde med økonomien, demokratiet og med den sittende regjeringen.

Som et opposisjonsparti har de vært uenige med arbeiderparti-regjeringen, og vært veldig tydelige på det, ifølge Bjånesøy.

I 2021 stemte mange av disse misnøye-velgerne på Senterpartiet. I år har mange av dem stemt på Frp.

Den viktigste saken

Økonomi ble en viktig sak i valgkampen. Det har handlet om formueskatt, matvarepriser, sysselsetting, produktivitet og renter.

– Økonomi er blitt en klart viktigere sak for velgere og spesielt menn, som i stor grad stemmer på høyresiden, sier valgforsker Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø til Nettavisen.

Analysene til Bjånesøy ved Universitetet i Bergen viser at de unge er betydelig mer pessimistisk om hvordan det går med den økonomiske situasjonen i dag.

– Økonomi er blitt en viktig sak i valgkampen, og dette har Frp tjent på, sier Bjånesøy.

Mindre negative til innvandring

Bortsett fra synet på økonomi, er det lite som skiller nye Frp-velgere fra de gamle, ifølge Bjånesøy og kollegaene.

De nye velgerne er litt mindre negative til innvandring, mindre negative til klimabevegelsen og oppgir at de er mer tilfredse med demokratiet.

– De nye velgerne er litt mer moderate. De plasserer seg langt ute på høyresiden, men litt mindre enn de gamle Frp-velgerne, sier Bjånesøy.

Får nyheter på sosiale medier

En annen ting som kjennetegner de nye Frp-velgerne, er bruken av sosiale medier.

Både menn og kvinner har større sannsynlighet for å stemme Frp dersom de har sosiale medier som hovedkilde for nyheter.

Men det gjelder aller mest for unge menn.

Mens sannsynligheten for å stemme Frp er 28 prosent dersom man er ung mann og får nyheter gjennom sosiale medier, er tallene betydelig lavere for unge kvinner. De har 13 prosent sannsynlighet.

– Resultatet er slående, skriver Bjånesøy i rapporten.

Til sammen sier 74 prosent av de yngste velgerne at de får nyhetene sine gjennom sosiale medier.

Dyktige ungdomspolitikere

Og det er her ungdomspolitikerne kommer inn.

– Det er rimelig å anta at Simen Velle har betydd mye for unge folk som stemmer på Frp, sier Bjånesøy.

Han deler aktivt med følgerne sine på Tiktok, Snapchat og andre sosiale medier.

– Frp er gode på å tiltrekke seg unge velgere, sier forskeren.

Ganske like

Bjånesøy sier hun var overrasket over hvor like de nye og gamle velgerne til Frp egentlig er.

– Jeg ser ikke én sak som tydelig mobiliserer de nye Frp-velgerne. De som sier at de skal stemme Frp nå, ligner ganske mye på de som stemte Frp i 2021. Det ser vi gjennomgående på alle holdningsspørsmålene vi stiller, sier hun i denne saken, skrevet av UiB på forskning.no.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på