Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Forskerne har undersøkt hvem de nye velgerne til Frp er
– I 2021 var det Sp som ropte høyest, nå er det Frp, sier valgforsker.
Hvor ble det av alle velgerne som flokket til Senterpartiet i 2021, og hvem er alle de nye velgerne til Frp?
Det har valgforskere ved Universitetet i Bergen undersøkt.
– På sett og vis speiler disse fortellingene hverandre, sier Marta Rekdal Eidheim, forsker ved Institutt for politikk og forvaltning.
Analyserer skift i velgermassen
Data fra Norsk medborgerpanel ved Universitetet i Bergen gir god innsikt i såkalt velgervandring, eller bevegelsen av velgere fra ett politisk parti til et annet.
Det som skiller denne typen spørreundersøkelse fra vanlige spørreundersøkelser, er at det her måles trender over lang tid. De samme personene svarer på undersøkelser flere år på rad.
– Vi har gode data på hva folk stemte ved forrige valg. Og de siste tallene vi har er fra juni 2025, så vi har en del informasjon om de store skiftene i velgermassen det siste året, sier Eidheim.
Sp mistet velgere etter at de havnet i regjering
I 2021 gjorde Senterpartiet (Sp) sitt nest beste valg siden krigen.
– Nå har det vært en avskalling, sier Eidheim.
Hun peker på at Sp mobiliserte svært godt i 2021, og mistet mye oppslutning etter at de havnet i regjering.
– Våre data viser at tilfredsheten med regjeringen gikk raskt ned. Det er nok mange grunner til det, men høye strømpriser, høye renter og generelt dyrtid og inflasjon kan nok være med å forklare fallet, sier hun.
Eidheim sier at Sp trolig mistet en del velgere de hadde fått eller «lånt» til stortingsvalget 2021.
Sentralisering ikke like viktig nå
– Nå sitter de igjen med flest kjernevelgere, med en mye tydeligere bygdeprofil. De som er igjen er mye mindre positive til EU, og velgerne som har forlatt Sp står mer til høyre i økonomiske spørsmål.
Eidheim karakteriserer velgerne som har forlatt Sp som «misnøyevelgere».
– De er misfornøyde med økonomien, demokratiet og regjeringen, sier hun.
De er ikke mer eller mindre for lokalt selvstyre, enn de som har blitt.
– Men det kan være at sentraliseringssakene ikke blir sett på som like viktige nå. Det er andre ting som blir sett på som viktigere nå, sier hun.
En del av de som har forlatt Sp har gått til andre partier på venstresiden, men noen av dem har gått til Fremskrittspartiet (Frp).
Misnøyevelgerne
Forsker ved Institutt for politikk og forvaltning (UiB), Lise Lund Bjånesøy, har undersøkt de nye velgerne til Frp. For dem er det tilsynelatende mange av.
– Det er stor interesse for Frp for tiden. Vi kan se er at nesten halvparten av de nye velgerne til Frp kommer fra Høyre, og en betydelig andel kommer fra Sp. Det gir altså mening at Sp ved forrige valg «lånte» noen av misnøyevelgerne, som nå vender tilbake til Frp, sier Bjånesøy.
Litt flere av de som sier de skal stemme Frp nå, sammenlignet med de gamle velgerne til Frp, er kvinner, selv om det absolutt er flest menn som stemmer Frp.
Det er betydelig flere unge velgere som sier at de vil stemme Frp enn før. Blant de «gamle» velgerne til Frp – de som stemte Frp i 2021 – er bare fire prosent i den yngste aldersgruppen (født i 1990 eller senere). Blant de nye velgerne til Frp er denne andelen på 27 prosent.
De unge flokker til Frp
– Det er altså veldig mange flere unge velgere som sier de skal stemme Frp nå. Det er oppsiktsvekkende, sier Bjånesøy.
Og som det har blitt snakket en del om i det siste, vokser gapet mellom kjønnene. I juni sa 24 prosent av unge menn at de ville stemme Frp, mens 22 prosent av unge kvinner sa de ville stemme SV.
Bjånesøy sier hun var overrasket over hvor like de nye og gamle velgerne til Frp egentlig er.
– Jeg ser ikke én sak som tydelig mobiliserer de nye Frp-velgerne. De som sier at de skal stemme Frp nå, ligner ganske mye på de som stemte Frp i 2021. Det ser vi gjennomgående på alle holdningsspørsmålene vi stiller, sier hun.
De nye velgerne er litt mer moderate. De plasserer seg langt ute på høyresiden, men litt mindre enn de gamle Frp-velgerne, utdyper forskeren.
Mer pessimisme
Bjånesøy har en forklaring på hvorfor så mange unge nå sier de vil stemme Frp.
– Vi ser at de unge er betydelig mer pessimistisk om hvordan det går med den økonomiske situasjonen i dag. Men dette gapet mellom unge og eldre finner vi også blant andre partiers velgere, så det alene kan ikke forklare økningen til Frp, sier hun.
Men forskerne har funnet ut noe interessant når det gjelder hvordan folk oppdaterer seg på nyheter.
– 74 prosent av de yngste velgerne sier at de får nyhetene sine gjennom sosiale medier sier Bjånesøy.
Forskerne ser at hvis velgere får nyhetene sine gjennom sosiale medier, er det en økt sannsynlighet for å stemme Frp – både for unge menn og unge kvinner. Men aller mest for unge menn.
– Faktisk ser vi at om du er en ung mann som får nyhetene dine fra sosiale medier, har du en 28 prosent sannsynlighet for å stemme Frp, sammenlignet med hvis du er en ung mann og ikke får nyhetene dine fra sosiale medier. Da er sannsynligheten 14 prosent. Altså en betydelig forskjell, sier Bjånesøy.
Sosiale medier har blitt en slags x-faktor i valget
– I valgkampen er det mer fokus på valg i alle kanaler. Derfor kan det gå begge veier, sier hun.
Hvem roper høyest?
Eidheim trekker fram at Frp har vært en veldig tydelig stemme som har uttrykt misnøye med den sittende regjeringen.
– Vi har sett at det har vært mye misnøye med regjeringen. Det har bedret seg litt i det siste. Men i perioden med mye misnøye, var nok Frp gode til å mobilisere de velgerne som var misfornøyde. I 2021 var det Sp som ropte høyest, nå er det Frp. Nå ses nok Frp som den tydeligste motstemmen, sier Eidheim.
Forskerne forteller at ikke alle velgere er misnøye-velgere. Derfor gir det mening for Ap å snakke mer om trygghet.
– Det blir et veldig spennende valg. På meningsmålinger ligger Frp an til å nesten doble seg fra forrige stortingsvalg, men vi har sett ved tidligere valg at Frp gjerne har gått litt ned rett før valget. Noen sier de skal stemme Frp, men ombestemmer seg til slutt, sier hun.
Referanser:
Marta R. Eidheim: Medborgernotat «Dei tapte veljarane til Senterpartiet». Norsk medborgerpanel, 2025.
Lise Bjånesøy: Medborgernotat «De nye velgerne til Fremskrittspartiet». Norsk medborgerpanel, 2025.
Les også disse sakene fra UiB:
-
Dette er de nye hjertesakene for norske velgere
-
Nonners bidrag til vår litterære kulturarv er mye større enn antatt
-
Dette stabiliserer Golfstrømmen
-
Tidlig hormonbehandling forebygger premature fødsler
-
Forskere testet om havrebrød beriket med kostfiber hadde noe å si for blodsukkeret
-
Overraskende funn i arktisk innsjø under siste istid
