Hvor ble det av alle velgerne som flokket til Senterpartiet
i 2021, og hvem er alle de nye velgerne til Frp?
Det har valgforskere ved Universitetet i Bergen undersøkt.
– På sett og vis speiler disse fortellingene hverandre, sier
Marta Rekdal Eidheim, forsker ved Institutt for politikk og forvaltning.
Analyserer skift i velgermassen
Data fra Norsk medborgerpanel ved Universitetet i Bergen gir
god innsikt i såkalt velgervandring, eller bevegelsen av velgere fra ett politisk parti til et annet.
Det som skiller denne typen
spørreundersøkelse fra vanlige spørreundersøkelser, er at det her måles
trender over lang tid. De samme personene svarer på undersøkelser flere år
på rad.
– Vi har gode data på hva folk stemte ved forrige valg. Og
de siste tallene vi har er fra juni 2025, så vi har en del informasjon om de
store skiftene i velgermassen det siste året, sier Eidheim.
Sp mistet velgere etter at de havnet i regjering
I 2021 gjorde Senterpartiet (Sp) sitt nest beste valg siden krigen.
– Nå har det vært en avskalling, sier Eidheim.
Hun peker på at Sp mobiliserte svært godt i 2021, og mistet
mye oppslutning etter at de havnet i regjering.
– Våre data viser at tilfredsheten med regjeringen gikk
raskt ned. Det er nok mange grunner til det, men høye strømpriser, høye renter
og generelt dyrtid og inflasjon kan nok være med å forklare fallet, sier hun.
Eidheim sier at Sp trolig mistet en del velgere de hadde
fått eller «lånt» til stortingsvalget 2021.
Sentralisering ikke like viktig nå
– Nå sitter de igjen med flest kjernevelgere, med en mye
tydeligere bygdeprofil. De som er igjen er mye mindre positive til EU, og velgerne
som har forlatt Sp står mer til høyre i økonomiske spørsmål.
Eidheim karakteriserer velgerne som har forlatt Sp som
«misnøyevelgere».
– De er misfornøyde med økonomien, demokratiet og
regjeringen, sier hun.
De er ikke mer eller mindre for lokalt selvstyre, enn de som
har blitt.
– Men det kan være at sentraliseringssakene ikke blir sett
på som like viktige nå. Det er andre ting som blir sett på som viktigere nå,
sier hun.
En del av de som har forlatt Sp har gått til andre partier
på venstresiden, men noen av dem har gått til Fremskrittspartiet (Frp).
Misnøyevelgerne
Forsker ved Institutt for politikk og forvaltning (UiB), Lise
Lund Bjånesøy, har undersøkt de nye velgerne til Frp. For dem er det
tilsynelatende mange av.
– Det er stor interesse for Frp for tiden. Vi kan se er at
nesten halvparten av de nye velgerne til Frp kommer fra Høyre, og en betydelig
andel kommer fra Sp. Det gir altså mening at Sp ved forrige valg «lånte» noen
av misnøyevelgerne, som nå vender tilbake til Frp, sier Bjånesøy.
Litt flere av de som sier de skal stemme Frp nå, sammenlignet
med de gamle velgerne til Frp, er kvinner, selv om det absolutt er flest menn
som stemmer Frp.
Det er betydelig flere unge velgere som sier at
de vil stemme Frp enn før. Blant de «gamle» velgerne til Frp – de som stemte
Frp i 2021 – er bare fire prosent i den yngste aldersgruppen (født i 1990 eller
senere). Blant de nye velgerne til Frp er denne andelen på 27 prosent.
De unge flokker til Frp
– Det er altså veldig mange flere unge velgere som sier de
skal stemme Frp nå. Det er oppsiktsvekkende, sier Bjånesøy.
Og som det har blitt snakket en del om i det siste, vokser
gapet mellom kjønnene. I juni sa 24 prosent av unge menn at de ville stemme
Frp, mens 22 prosent av unge kvinner sa de ville stemme SV.
Bjånesøy sier hun var overrasket over hvor like de nye og
gamle velgerne til Frp egentlig er.
– Jeg ser ikke én sak som tydelig mobiliserer de nye
Frp-velgerne. De som sier at de skal stemme Frp nå, ligner ganske mye på de som
stemte Frp i 2021. Det ser vi gjennomgående på alle holdningsspørsmålene vi
stiller, sier hun.
De nye velgerne er litt mer moderate. De plasserer seg langt ute på
høyresiden, men litt mindre enn de gamle Frp-velgerne, utdyper forskeren.
Mer pessimisme
Bjånesøy har en forklaring på hvorfor så mange unge nå sier de vil stemme
Frp.
– Vi ser at de unge er betydelig mer pessimistisk om hvordan
det går med den økonomiske situasjonen i dag. Men dette gapet mellom unge og
eldre finner vi også blant andre partiers velgere, så det alene kan ikke
forklare økningen til Frp, sier hun.
Men forskerne har funnet ut noe interessant når det gjelder
hvordan folk oppdaterer seg på nyheter.
– 74 prosent av de yngste velgerne sier at de får nyhetene
sine gjennom sosiale medier sier Bjånesøy.
Forskerne ser at hvis velgere får nyhetene sine gjennom sosiale
medier, er det en økt sannsynlighet for å stemme Frp – både for unge menn og
unge kvinner. Men aller mest for unge menn.
– Faktisk ser vi at om du er en ung
mann som får nyhetene dine fra sosiale medier, har du en 28 prosent
sannsynlighet for å stemme Frp, sammenlignet med hvis du er en ung mann og ikke
får nyhetene dine fra sosiale medier. Da er sannsynligheten 14 prosent. Altså
en betydelig forskjell, sier Bjånesøy.
Sosiale medier har blitt en slags
x-faktor i valget
– I valgkampen er det mer fokus på valg i alle kanaler.
Derfor kan det gå begge veier, sier hun.
Hvem roper høyest?
Eidheim trekker fram at Frp har vært en veldig tydelig
stemme som har uttrykt misnøye med den sittende regjeringen.
– Vi har sett at det har vært mye misnøye med regjeringen.
Det har bedret seg litt i det siste. Men i perioden med mye misnøye, var nok
Frp gode til å mobilisere de velgerne som var misfornøyde. I 2021 var det Sp som ropte høyest, nå
er det Frp. Nå ses nok Frp som den tydeligste motstemmen, sier Eidheim.
Forskerne forteller at ikke alle velgere er misnøye-velgere.
Derfor gir det mening for Ap å snakke mer om trygghet.
– Det blir et veldig spennende valg. På meningsmålinger
ligger Frp an til å nesten doble seg fra forrige stortingsvalg, men vi har sett
ved tidligere valg at Frp gjerne har gått litt ned rett før valget. Noen sier
de skal stemme Frp, men ombestemmer seg til slutt, sier hun.
Fakta om Norsk medborgerpanel
Norsk medborgerpanel er en forskningsdrevet spørreundersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema.
Hvert år bidrar over ti tusen norske innbyggere. De svarer på spørsmål om helse, klima, økonomi, mangfold, reformer, ekstremisme, samfunnsengasjement og mye mer.
Spørreundersøkelsen viser trender over lang tid. De samme personene svarer på undersøkelser flere år på rad.
Panelet drives av Universitetet i Bergen. Forskningsspørsmål blir hovedsakelig utviklet gjennom de tematiske forskningsenhetene, hvor det deltar forskere fra flere ulike norske og utenlandske institusjoner, flest fra UiB og NORCE.
Referanser:
Marta R. Eidheim: Medborgernotat «Dei tapte veljarane til Senterpartiet». Norsk medborgerpanel, 2025.
Lise Bjånesøy: Medborgernotat «De nye velgerne til Fremskrittspartiet». Norsk medborgerpanel, 2025.
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
