Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) er ny statsråd for forskning og høyere utdanning etter at Sandra Borch gikk av 19. januar.

Flere rektorer og fagfolk innenfor akademia er begeistret for å få en som kjenner sektoren på innsiden, inn i Kunnskapsdepartementet.

Men hvem er egentlig Oddmund Løkensgard Hoel, og hva har han forsket på?

Trønder med doktorgrad i historie

Hoel er opprinnelig fra Trøndelag og tok hovedfag i nordisk språk og litteraturhistorie ved Universitetet i Oslo.

Det er likevel som historiker han er blitt forsker. Han fullførte doktorgraden ved NTNU i 2009 og ble professor ved Høgskulen på Vestlandet ti år etter.

Han har også vært engasjert i politikk – både i skolepolitikk og i språkpolitikk. Hoel har tidligere vært leder for Noregs Mållag, som er en språkorganisasjon som skal fremme nynorsk i offentligheten.

Han har også forsket på språk og bidratt med flere kapitler i lærebøker om norsk språkhistorie.

De siste tre årene har han vært statssekretær for både Ola Borten Moe og Sandra Borch i Kunnskapsdepartementet, da de var forsknings- og høyere utdanningsministre.

Nå trer han altså selv inn i stillingen som statsråd for forskning og høyere utdanning.

Mange er fornøyde

– Jeg synes at det var et godt valg, sier Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet, om Oddmund Hoel som minister.

 – Nå er vi jo allerede langt inne i regjeringsperioden, og det begynner å haste med å innfri lovnadene i regjeringsplattformen, sier hun til forskning.no.

 Ett av målene i plattformen er at tre prosent av BNP skal gå til forskning og utvikling. Men dette er langt fra nådd, ifølge denne saken i Khrono.

Lind mener kontinuiteten Hoel representerer, er svært viktig. Særlig når to andre statsråder har måttet gå etter hver sin skandale i samme regjeringsperiode.

– Han har sittet som statssekretær i begge disse periodene og vist at han er svært kompetent, sier Lind.

Oppfatter han som lyttende

Når det gjelder Hoels bakgrunn som forsker, sier hun at det er forfriskende å ha en som kjenner sektoren fra innsiden.

Han har nemlig allerede hatt god dialog med sektoren som statssekretær, følge Lind.

– Jeg oppfatter han som lyttende, og vi har hatt et godt samarbeid, sier hun.

Lind forteller at da Hoel vikarierte for Sandra Borch under Arendalsuka i fjor, deltok han på sju debatter på én dag, og det handlet om viktige ting i sektoren, sier hun.

– Det er kjempeflott at regjeringen har satset på han, sier Lind.

Viktig med kontinuitet

Rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen er også en av dem som er fornøyd med den nye statsråden.

– Jeg synes det er et godt valg, siden vi nå har hatt en periode med mye omveltning i sektoren.

– Hoel kjenner feltet godt og kan mye om utdanning, forskning og kunnskapsproduksjon, sier han.

Stølen kjenner til Hoel først og fremst som politiker. Han har derfor ingen formening om hva bakgrunnen hans som professor vil bety for ministerjobben.

På sosiale medier er det flere som er begeistret for valget av Hoel.

«Mye hadde sett annerledes ut for Støre om han hadde gått for Hoel allerede i sommer: et mye bedre og tryggere valg enn en som har brukt livet til å kjempe seg til en plass i toppolitikken (og tatt en master på si)», skriver professor i pedagogikk Solveig Østrem ved OsloMet på X, tidligere kjent som Twitter.

«Det er et godt valg. Han kjenner UH-sektoren godt, han har bred tillit i fagmiljøene og han har etter hvert fått en viss fartstid fra departementet. Og – ikke minst – han behersker forskingas fotnote- og referansesystem», skriver Hilde Gunn Slottemo, professor ved Nord universitet, på Facebook.

Ikke overrasket

NTNU-rektor Tor Grande mener tiltredelsen er gode nyheter for NTNU og resten av sektoren.

– Oddmund Løkensgard Hoel har etter mitt skjønn alle forutsetninger for å bli en god minister for forskning og høyere utdanning, og personlig var jeg ikke direkte overrasket over at valget falt på nettopp ham, sier han.

– Hoel har stor tillit i universitets- og høyskolesektoren. Han kjenner oss godt og har i tillegg inngående kjennskap fra sektoren, både som statssekretær i departementet, og ikke minst som professor. Jeg ser bare fordeler med å få en statsråd fra innsiden av sektoren, sier Grande.

Han mener det er mange ting som kommer til å bli svært viktige for sektoren framover.

– Det som opptar meg, er blant annet ny stortingsmelding om forskningssystemet. Jeg er også spent på de kommende opptakskriteriene for høyere utdanning, sier Grande.

–  Jeg vil i tillegg trekke fram kunnskapsberedskap og egenverdien av forskning. Det vil bli spennende å høre den nye statsrådens synspunkter på dette, sier han. 

Jostedalen på 1600-tallet

Flere er altså begeistret for at Hoel er forsker – og mener det blir nyttig i rollen som statsråd. 

Så hva har Oddmund Hoel egentlig forsket på?

Han har publisert flere vitenskapelige artikler, bokkapitler og korte innlegg i lokalpresse og bygdeaviser om livet i Jostedalen under den såkalte «lille istiden».

Den foregikk i store deler av Europa mellom 1400- og 1800-tallet, da været ble kaldere og flere av isbreene rykket frem. I Norge var isbreene størst omtrent midt på 1700-tallet, inkludert Jostedalsbreen.

Årsakene til den lille istiden er fortsatt ukjent, men forskere foreslår at det kan ha hatt med økt vulkanisme og redusert aktivitet på solen å gjøre. Eller det kan være helt tilfeldige endringer i havis og havisstrømminger fra Polhavet. Les mer om dette i denne saken på forskning.no.

Hoel har sett helt spesielt på hvordan folk levde i Jostedalen på denne tiden. Han har dukket ned i gamle arkiver og funnet fortellinger om den første fattige jostedølen og prestesøknaden til Henrik Nitter.

Flere statsråder har hatt forskerbakgrunn

Hoel er ikke den første med professor-bakgrunn som blir statsråd i Norge.

Det var blant andre Victor Normann fra partiet Høyre. Han var arbeids- og administrasjonsminister i Bondevik II-regjeringen og var i tillegg professor og tidligere rektor ved Norges Handelshøyskole.

Tora Aasland var kunnskapsminister i Stoltenberg-regjeringen fra 2007 til 2012. Hun har bakgrunn som forsker ved Institutt for samfunnsforskning og forskningsavdelingen på Universitetssykehuset i Stavanger, men tok doktorgrad først i 2022. 

Da ble hun én av seks kvinner som tok doktorgrad etter fylte 75 år.

LES OGSÅ

Kommer vi til å se flere plagiatsaker i politikken?

Hva satte i gang den lille istiden?

---------

Saken er oppdatert 23.1.2024 kl. 14.40.