– Selv om dette er en liten studie, viser den at det er en sammenheng mellom psykiatrisk helse, munnhelse og ernæring, sier forsker og tannlege Julie Frigaard. 

Frigaard og hennes kollegaer undersøkte 23 pasienter som var innlagt på et frivillig korttidsopphold ved en psykiatrisk avdeling. 

For å være med i studien måtte pasientene ha en eller flere av følgende diagnoser: angst, psykose eller depresjon. 

I tillegg måtte de bruke minst ett legemiddel mot depresjon, angst og/eller psykose med munntørrhet som kjent bivirkning.

Funnene fra studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers.

Vansker med å opprettholde god munnhygiene

Deltagerne, som i snitt var 36 år, fikk helsesjekk av tenner og munnhule. Gjennom intervjuer og spørreskjemaer fikk forskere i tillegg oversikt over status for ernæring, og om hvordan funksjoner som lukt og smak påvirket livskvalitet og helse.  

– Det er mange grunner til at munnhelsen kan være dårlig hos mennesker med en psykiatrisk diagnose, forklarer Frigaard. 

Ofte befinner de seg i livssituasjoner som er krevende. 

De kan være uten jobb, ha snudd døgnrytme og ha manglende evne til egenomsorg. Alt dette innebærer at det å klare og opprettholde god munnhygiene blir svært vanskelig for mange. For enkelte helt umulig.

Klar sammenheng

Pasientene ble vurdert opp mot friske kontroller.

– Hos pasientene som vi undersøkte, fant vi en klar sammenheng mellom dårlig oral helse og dårlig ernæring, sier Julie Frigaard. 

Både de objektive funnene og pasientenes egne beskrivelser bekrefter dette.

«Mat som er myk og ikke tørr, glir lettere ned, så det er det jeg velger å spise», var det en pasient som sa.

En annen sa: «Jeg føler at depresjon, økonomi, alkohol, søvnløse netter og tannproblemer gjør det vanskelig å spise nok».

Utfordringer med mat

Studien bekreftet altså både at pasientene objektivt hadde dårlig munnhelse, og at de hadde selvopplevd dårlig munnhelse. Det hindret dem i å få i seg nok mat.

– Selv om tidligere forskning har vist en sammenheng mellom psykisk sykdom og dårlig munnhelse, gir vår studie en mer detaljert beskrivelse av de ernæringsmessige utfordringene relatert til dårlig munnhelse, sier Frigaard.

– Til tross for at dette er en liten studie, understreker den at munnhelsen må sees i sammenheng med andre aspekter av den generelle helsen. Undersøkelse og behandling av munnhulen må være en del av det integrerte behandlingsforløpet for mennesker med psykisk sykdom, sier hun. 

I dag er det dessverre slik at selv om pasienter som er innlagt ved helseinstitusjoner, kan ha rettigheter til tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten, er det ikke noe system som organiserer dette på en tilfredsstillende måte.

Det er ofte opp til den enkelte pasient å ta tak i dette. Det kan resultere i at det ikke blir gjennomført. Disse pasientene kan allerede oppleve det som krevende å møte hverdagen etter innleggelse.

– Vi håper derfor at denne studien kan vise at dette er et felt det må forskes mer på, men også at det haster å få munnhelsen inn som en del av det ordinære behandlingsforløpet for denne pasientgruppen, sier Frigaard.

Referanse: 

Julie Frigaard mfl.: Exploring oral health indicators, oral health-related quality of life and nutritional aspects in 23 medicated patients from a short-term psychiatric ward. Front Public Health, 2023. DOI: 10.3389/fpubh.2023.1083256

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider

• 

  Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

• 

  Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles

• 

  Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER