Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning - les mer.
Algesex kan avsløre nye arter
Norske elver skjuler ukjente arter av grønnalger. Nå jakter forskere på algene for å forstå mer av livet under vann.
– Vi må faktisk få disse algene til å ha sex.
NIVA-forsker Susanne Schneider står ute i Akerselva med vann til knærne. Hun holder opp pekefingeren med det som best kan beskrives som litt grønt slim.
Sammen med forskere fra NMBU og flere internasjonale samarbeidspartnere er den erfarne økologen nå i gang med et nytt prosjekt for å jakte, identifisere og artsbestemme grønnalger i elver rundt omkring i hele Norge.
Slik får forskerne algene til å formere seg
For å artsbestemme algene må forskerne få dem til å formere seg seksuelt.
Det er lettere sagt enn gjort å få algene i riktig stemning.
– Alger formerer seg gjerne når de blir litt stresset. Derfor samler vi inn alger fra elver over hele Norge og dyrker dem i laboratoriet. Der håper vi at de formerer seg seksuelt, sier Schneider.
En verden av ukjente arter i norske elver
I norske elver og innsjøer finnes det antageligvis flere titalls arter av grønnalger vi ikke har oppdaget enda.
– Vi gir dem bare midlertidige navn, og kaller dem for pseudo-arter, sier Schneider.
Pseudo-arter er grupper av levende organismer som ser ut som forskjellige arter, men som egentlig tilhører samme art.
– Bare den lille grønne flekken på fingeren min kan inneholde flere ulike arter, forklarer hun.
Vanskelig å artsbestemme
På NIVAs laboratorium undersøker forskerne algene i mikroskop.
– Her er det i alle fall fire ulike arter, sier Schneider.
Schneider kunne identifisere minst fire ulike pseudoarter i prøven.
Men ingen av dem kunne artsbestemmes fullt ut. Det skyldes at algene manglet kjennetegn som bare blir synlige når de formerer seg seksuelt.
Alger er naturens varsellamper
Annonse
Grønnalgene er små, men de kan fortelle mye om miljøtilstanden i vannet, forklarer Schneider.
Noen arter finnes bare i rent vann. Andre tåler høyere nivåer av forurensning.
Ved å følge hvilke arter som dukker opp eller forsvinner, kan forskerne bedre forstå hvordan elver og innsjøer endrer seg over tid.
Klimaendringene gjør dette ekstra aktuelt.
– Noen arter kan forsvinne. Andre kan blomstre opp som ugress, slik vi ser med lurv i Oslofjorden, forteller Schneider.
Slike oppblomstringer kan påvirke både livet i elvene, vannkvaliteten og rekreasjonsmulighetene for alle vi som bruker elva.
Samler prøver over hele Norge
Ved Norsk institutt for vannforskning overvåker forskerne vann og vassdrag over hele landet.
Det gir en praktisk fordel når forskerne jakter på nye grønnalger.
Prøver kan samles inn samtidig som forskerne gjør vanlig miljøovervåking. Dermed kan de kartlegge artsmangfold uten store ekstra kostnader.
– Og det kaller jeg å slå to fluer i én smekk, sier Schneider.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for vannforskning?
-
– Funnene fra havbunnen i Tromsø gir oss håp, sier forsker
-
Giftige alger inntar Oslofjorden
-
Det er store mengder mikroplast i brøytesnøen. Nå vil forskere finne måter å beskytte fjorden på
-
Hva er disse hvite mattene på bunnen av Oslofjorden?
-
Raskere, billigere og mer human metode for å evaluere nye PFAS-stoffer
-
– Denne fisken hjelper naturen med å komme tilbake
