Simulering er en pedagogisk metode for å skape realistiske situasjoner som studenter kan øve på. I medisinsk simulering får studentene øve på prosedyrer, kommunikasjon og samarbeid. Når de bruker dukker, er de trygge på å ikke skade pasientene.

Læringsmetoden er i bruk både ved utdanningsinstitusjoner og ved sykehus. 

I et eget simuleringssenter kan studenter ved Universitetet i Agder (UiA) øve på pasientsimulatorer. Mange slike simulatorer er dukker: Avanserte modeller av pasienter, som ser ut som mennesker og har funksjoner som tale, svette, tårer og lunge- og hjerte-funksjoner.

– Regjeringen ønsker å bruke mer simulering i sykepleieutdanningen. Siden det er utfordrende å sikre nok og relevante praksisplasser til alle studentene, kan simulering være en alternativ læringsarena, sier Hege Kristin Aslaksen Kaldheim.

Bruker simulering i utdanningen

Hun har, som den første ved Universitetet i Agder, tatt doktorgrad innen spesialsykepleie i operasjon. 

I arbeidet med egen doktorgrad intervjuet Kaldheim studenter og nylig ferdigutdannede spesialsykepleiere. Hun har også arrangert mange simuleringer selv, som ansvarlig for simuleringer i utdanningen av operasjonssykepleiere ved Lovisenberg diakonale høgskole.

– Jeg er interessert i hvordan studenter lærer gjennom simulering. Det er nyttig å se på hvordan de som bruker simulering, best kan planlegge og arrangere dem for å sikre gode læringsutbytter, sier Kaldheim.

I dag bruker hun simulering aktivt ved UiA i utdanningen av sykepleiestudenter på master- og bachelor-nivå.

Mye brukt, lite forsket på

– I simulering kan studentene få mer ansvar, som akutte situasjoner, og gjøre mer enn de får gjøre i praksis. Å tilpasse øvelsen til studentene slik at de opplever mestring, er viktig, og det er godt for dem å lære gjennom aktivitet sammen med andre studenter, sier Kaldheim.

Simulering har lenge vært en etablert måte å øve på i sykepleiefaget, men det har ikke blitt forsket mye på. 

Det er forsket mindre på hvordan deltagerne lærer, og enda mindre på såkalt interprofesjonell simulering. Dette er simulering hvor flere spesialister simulerer sammen, slik som simuleringer med både anestesi- og operasjonssykepleiestudenter. 

Det har vært uvisst hvor mye kompetanse som blir overført fra simuleringsøvelser til hverdagen på jobb.

I doktorgradsavhandlingen intervjuet Kaldheim nyutdannede spesialsykepleiere som fortalte om stor overføringsverdi.

– De husket tilbake til simuleringer fra utdanningen når de sto i lignende situasjoner i den virkelige verden. De opplevde å føle seg bedre forberedt på å håndtere slike situasjoner. De ønsket seg også mer simulering i studiet for å kunne bli enda bedre og mer forberedt, sier Kaldheim.

Positivt stress

Det er avgjørende at en simulering er så realistisk som mulig.

– Det er også viktig at simuleringen er godt organisert og at studentene får oppleve positivt stress, sier Kaldheim.

Positivt stress betyr at studentene får kjenne på ansvaret som de vil få i sin fremtidige rolle som sykepleiere. Dette gir både læring og mestringsfølelse.

Kaldheim sier det er viktig at ledere tar inn over seg hvor avgjørende det er for læring at simuleringen holder god kvalitet. I forskningen avdekket hun viktige forutsetninger for å få god kvalitet.

– Deltagerne må oppleve simuleringen som realistisk, oppleve å være godt forberedt og trygge i læringssituasjonen. Både å delta i simuleringen og observere andre medstudenter er viktig, sier Kaldheim.

Kaldheim fant ut gjennom intervjuer at hver enkelt profesjons kompetanse er viktig i en simulering. Planlegging og gjennomføring blir best når de som planlegger simuleringen, også har kompetanse i det som skal simuleres.

Et tillegg til praksis

I dag er det fastsatt ved lov hvor mye praksis en spesialsykepleiestudent skal ha i løpet av studiet. Dette blir utfordret av det økende behovet for sykepleiere. 

Kaldheim slår fast at simulering fungerer bra så lenge den blir gjennomført på en god måte. Men det finnes fortsatt lite forskning på konsekvensene av å erstatte klinisk praksis med simulering.

Og derfor er ikke simulering noe som en bare kan begynne med som en erstatning for praksis. Men det kan være et godt tillegg.

– God simulering krever gode fagpersoner, som vet hvordan simulering skal gjøres, og ressurser for å sikre god gjennomføring, sier Kaldheim.

Referanser:

Hege Kristin Aslaksen Kaldheim: Interprofessional simulation-based learning used to prepare perioperative nursing students for acute situations. Doktoravhandling, UiA, 2023.

Hege Kristin Aslaksen Kaldheim mfl.: Professional competence development through interprofessional simulation-based learning assists perioperative nurses in postgraduation acute clinical practice situations: A qualitative study. The Journal of Clinical Nursing, 2022. Doi.org/10.1111/jocn.16377

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Utrygg økonomi kan presse folk ut av arbeidslivet

• 

  Over 100 småsalamandere tråkket flate på parkeringsplass

• 

  Sang kan gjøre hverdagen bedre for familier som lever med demens

• 

  6G på vei: Forskere bidrar til raskere og bedre mobil kommunikasjon

• 

  Eldre kan trygt trene roligere med like godt resultat

• 

  Slik forvandlar Jon Fosse angst til litterær kunst

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER