– Jeg er sikkert ikke den eneste som kan irritere meg over folk med overdreven selvtillit, sier forsker Lewend Mayiwar.

– Hvorfor tror de at de er flinkere enn de er?

Nyttig kunnskap

Overdreven selvtillit, eller «overconfidence», som det heter på det engelske fagspråket, betyr at du overvurderer din egen kompetanse. Du tror du er flinkere enn du er, eller flinkere enn andre – uten at det stemmer.

Sammen med kolleger ved BI og NTNU har Mayiwar forsket på hva som ligger bak et slikt selvbilde.

– Vi fant en tydelig sammenheng mellom ønsket om høy sosial status og overdreven selvtillit. Det kan være nyttig kunnskap for organisasjoner og bedrifter, særlig når det kommer til rekruttering, sier Mayiwar.

Dårlig selvinnsikt?

Tidligere har forskere sett på overdreven selvtillit som en kognitiv feilslutning – rett og slett dårlig selvinnsikt.

– Overvurderer du egne evner, tar du kanskje for store sjanser og dårlige beslutninger.

Men hvis det er så negativt, hvorfor er det så vanlig?

– Det gir ikke mening fra et evolusjonsperspektiv, sier Mayiwar.

Vi stoler på de selvsikre

En forklaring er at det handler om status. Forskning har vist at folk som fremstår som selvsikre, blir oppfattet som mer kompetente og får posisjoner med høy status.

– Vi stoler ofte på slike folk; alt fra influensere på Instagram til Donald Trump og selvsikre arbeidssøkere, sier Mayiwar.

En annen ekspert på feltet, Erik Løhre ved BI, bruker begrepet «skråsikkerhetsprinsippet».

– Vi antar at folk som uttrykker seg med stor sikkerhet, også vet hva de snakker om, forklarer Mayiwar.

Kan vi stole på gamle studier?

Han og kollegene har tatt utgangspunkt i en kjent studie fra 2012 (se referanse nederst). Den viste at personer med et sterkt ønske om sosial status, oftere overvurderer egen evner.

– Ønsket om sosial status handler om hvordan andre ser deg – om å bli respektert og få innflytelse, forklarer Mayiwar.

Forskerne ønsket å teste funnene på nytt, i lys av det som kalles replikasjonskrisen i psykologien. Den har vist at mange eldre studier ikke lar seg gjenta med samme resultater.

– Som mange studier fra den tiden, hadde denne få deltakere, og hypotesene og metodene var ikke forhåndsregistrerte, slik de ofte blir i dag, forklarer Mayiwar.

Flere deltakere, samme resultat

I sin egen studie gjentok forskerne det opprinnelige forsøket – og bygget videre på det. De økte utvalget fra 77 til 550 deltakere.

Det finnes ulike typer overdreven selvtillit. I denne studien handler det om troen på at man presterer bedre enn andre.

Deltakerne tok personlighetstester som målte hvor opptatt de var av status. Så løste de en oppgave og ble spurt om hvordan de trodde de hadde gjort det sammenlignet med andre.

Mayiwar og kollegene fant det samme som den gamle studien.

– Deltakere som var mer opptatt av status, trodde oftere de hadde gjort det bedre enn andre – uten at det stemte med resultatene.

Ønsket om status og overdreven selvtillit ser altså ut til å henge sammen som stabile trekk ved personligheten.

Trigget av konkurranse

I neste del av studien testet forskerne hvordan ulike situasjoner kan påvirke motivasjon og selvtillit.

De delte deltakerne i to grupper: én som skulle samarbeide, og én som skulle konkurrere.

Deltakerne i konkurransegruppa sa jevnt over at det var viktig for dem å oppnå høy status i gruppa. I samarbeidsgruppa var ikke det så viktig.

– Det tyder på at ønsket om status ikke alltid er et personlighetstrekk – det kan også trigges av situasjonen, sier Mayiwar.

Og ja, konkurransegruppa viste også mer overdreven selvtillit enn samarbeidsgruppa.

– Vi kan ikke si at en konkurransesituasjon direkte fører til overdreven selvtillit, men vi fant en indirekte sammenheng: Konkurranse økte ønsket om status, som igjen hang sammen med høyrere grad av overdreven selvtillit, forklarer Mayiwar.

Tips til arbeidsgivere

Han mener funnene særlig er relevante for rekruttering i arbeidslivet.

– Det er ofte nettopp de mest statusmotiverte som søker seg til lederstillinger, og de kan fremstå som svært selvsikre og kompetente.

Mayiwar mener også at arbeidsgivere bør tenke over hva slags kultur de skaper.

– En konkurransepreget kultur kan motivere ansatte til å yte mer, men den kan også gjøre det mer attraktivt å søke status – og dermed øker sannsynligheten for at noen overvurderer kompetansen sin.

Gode nettverksbyggere

Men overdreven selvtillit har sine fordeler.

– Slike folk gjør som sagt ofte et godt inntrykk på oss. Derfor kan de være flinke til å skaffe kunder, bygge nettverk og vinne tillit – i hvert fall på kort sikt, sier Mayiwar.

Kan det være en strategi?

Siden vi vet at overdreven selvtillit kan hjelpe folk med å komme seg opp og fram, er det også noen som bruker det bevisst til sin fordel.

– Dette må det forskes mer på, men det trenger ikke alltid å være et resultat av dårlig selvinnsikt, sier Mayiwar.

Han forteller at noen deltakere fortalte at de overdrev hvor selvsikre de var – for å gjøre et godt inntrykk og framstå kompetente.

– Det betyr at overdreven selvtillit også kan være en strategi – en sosial taktikk for å oppnå status.

Referanser:

Lewend Mayiwar mfl.: Desire for status is positively associated with overconfidence: A replication and extension of study 5 in C. Anderson, Brion, et al. (2012). Journal of Personality and Social Psychology, 2025. Sammendrag. Doi.org/10.1037/pspa0000444

Bjørn Sætervik: Replikasjonskrisen. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 2017.

Cameron Anderson mfl.: A status-enhancement account of overconfidence. Personality and Social Psychology, 2012. Sammendrag. Doi.org/10.1037/a0029395

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  – Ukraina har et gedigent utvandringsproblem

• 

  Naturen bygges ned – men nye verktøy kan hjelpe

• 

  Ukrainske flyktninger som bodde privat, kom raskere i gang med livet i Norge

• 

  Slik kan kommunene redde naturen – før det er for sent

• 

  – Vi vil bare henge med folk som deler humor, preferanser eller verdier som oss selv

• 

  Lite trening eller vekttap? Da kan du komme tidligere i overgangsalderen

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER