– Jeg er
sikkert ikke den eneste som kan irritere meg over folk med overdreven
selvtillit, sier forsker Lewend Mayiwar.
– Hvorfor tror de at de er flinkere enn de er?
Nyttig kunnskap
Overdreven
selvtillit, eller «overconfidence», som det heter på det engelske fagspråket,
betyr at du overvurderer din egen kompetanse. Du tror du er flinkere enn du er,
eller flinkere enn andre – uten at det stemmer.
Sammen
med kolleger ved BI og NTNU har Mayiwar forsket på hva som ligger bak et slikt
selvbilde.
– Det er ofte nettopp de mest statusmotiverte som søker seg til lederstillinger, og de kan fremstå som svært selvsikre og kompetente, sier Lewend Mayiwar.(Foto: Kristine Welde Tranås / OsloMet)
– Vi fant
en tydelig sammenheng mellom ønsket om høy sosial status og overdreven
selvtillit. Det kan være nyttig kunnskap for organisasjoner og bedrifter, særlig når det kommer til rekruttering, sier Mayiwar.
Dårlig selvinnsikt?
Tidligere
har forskere sett på overdreven selvtillit som en kognitiv feilslutning – rett
og slett dårlig selvinnsikt.
– Overvurderer
du egne evner, tar du kanskje for store sjanser og dårlige beslutninger.
Men hvis
det er så negativt, hvorfor er det så vanlig?
– Det gir
ikke mening fra et evolusjonsperspektiv, sier Mayiwar.
Vi stoler på de
selvsikre
En forklaring
er at det handler om status. Forskning har vist at folk som fremstår som
selvsikre, blir oppfattet som mer kompetente og får posisjoner med høy status.
– Vi
stoler ofte på slike folk; alt fra influensere på Instagram til Donald Trump og
selvsikre arbeidssøkere, sier Mayiwar.
En annen ekspert på feltet, Erik Løhre ved BI, bruker begrepet «skråsikkerhetsprinsippet».
– Vi
antar at folk som uttrykker seg med stor sikkerhet, også vet hva de snakker om,
forklarer Mayiwar.
Kan vi stole på gamle
studier?
Han og
kollegene har tatt utgangspunkt i en kjent studie fra 2012 (se referanse nederst). Den viste at personer med et sterkt ønske om
sosial status, oftere overvurderer egen evner.
Annonse
– Ønsket
om sosial status handler om hvordan andre ser deg – om å bli respektert og få
innflytelse, forklarer Mayiwar.
Forskerne
ønsket å teste funnene på nytt, i lys av det som kalles replikasjonskrisen i
psykologien. Den har vist at mange eldre studier ikke lar seg gjenta med samme
resultater.
– Som mange
studier fra den tiden, hadde denne få deltakere, og hypotesene og metodene var
ikke forhåndsregistrerte, slik de ofte blir i dag, forklarer Mayiwar.
Flere deltakere, samme
resultat
I sin
egen studie gjentok forskerne det opprinnelige forsøket – og bygget videre på
det. De økte utvalget fra 77 til 550 deltakere.
Det
finnes ulike typer overdreven selvtillit. I denne studien handler det om troen
på at man presterer bedre enn andre.
Deltakerne
tok personlighetstester som målte hvor opptatt de var av status. Så løste de en
oppgave og ble spurt om hvordan de trodde de hadde gjort det sammenlignet med
andre.
Mayiwar
og kollegene fant det samme som den gamle studien.
– Deltakere
som var mer opptatt av status, trodde oftere de hadde gjort det bedre enn andre
– uten at det stemte med resultatene.
Ønsket om
status og overdreven selvtillit ser altså ut til å henge sammen som stabile
trekk ved personligheten.
Trigget av konkurranse
I neste
del av studien testet forskerne hvordan ulike situasjoner kan påvirke
motivasjon og selvtillit.
Annonse
De delte
deltakerne i to grupper: én som skulle samarbeide, og én som skulle konkurrere.
Deltakerne
i konkurransegruppa sa jevnt over at det var viktig for dem å oppnå høy status
i gruppa. I samarbeidsgruppa var ikke det så viktig.
– Det
tyder på at ønsket om status ikke alltid er et personlighetstrekk – det kan
også trigges av situasjonen, sier Mayiwar.
Og ja,
konkurransegruppa viste også mer overdreven selvtillit enn samarbeidsgruppa.
– Vi kan
ikke si at en konkurransesituasjon direkte fører til overdreven selvtillit, men
vi fant en indirekte sammenheng: Konkurranse økte ønsket om status, som igjen
hang sammen med høyrere grad av overdreven selvtillit, forklarer Mayiwar.
Tips til arbeidsgivere
Han mener
funnene særlig er relevante for rekruttering i arbeidslivet.
– Det er
ofte nettopp de mest statusmotiverte som søker seg til lederstillinger, og de
kan fremstå som svært selvsikre og kompetente.
Mayiwar mener
også at arbeidsgivere bør tenke over hva slags kultur de skaper.
– En
konkurransepreget kultur kan motivere ansatte til å yte mer, men den kan også
gjøre det mer attraktivt å søke status – og dermed øker sannsynligheten for at
noen overvurderer kompetansen sin.
Gode nettverksbyggere
Men overdreven selvtillit har sine
fordeler.
Annonse
– Slike folk gjør som sagt ofte et
godt inntrykk på oss. Derfor kan de være flinke til å skaffe kunder, bygge
nettverk og vinne tillit – i hvert fall på kort sikt, sier Mayiwar.
Kan det være en
strategi?
Siden vi
vet at overdreven selvtillit kan hjelpe folk med å komme seg opp og fram, er
det også noen som bruker det bevisst til sin fordel.
– Dette
må det forskes mer på, men det trenger ikke alltid å være et resultat av dårlig
selvinnsikt, sier Mayiwar.
Han
forteller at noen deltakere fortalte at de overdrev hvor selvsikre de var – for
å gjøre et godt inntrykk og framstå kompetente.
– Det betyr
at overdreven selvtillit også kan være en strategi – en sosial taktikk for å
oppnå status.
Referanser:
Lewend Mayiwar mfl.: Desire for status is positively associated with overconfidence: A
replication and extension of study 5 in C. Anderson, Brion, et al.
(2012). Journal of Personality and Social Psychology, 2025. Sammendrag. Doi.org/10.1037/pspa0000444
Bjørn Sætervik: Replikasjonskrisen.
Tidsskrift for Norsk psykologforening, 2017.
Cameron Anderson mfl.: A status-enhancement account of overconfidence. Personality and Social Psychology, 2012. Sammendrag. Doi.org/10.1037/a0029395
Replikasjonskrisen i psykologien
På 2010-tallet ble det tydelig at mange psykologiske studier ikke lot seg replikere – altså at andre forskere ikke fikk de samme resultatene når de gjentok eksperimentene.
Årsaken til dette var blant annet tvilsomme forskningspraksiser, slik som små utvalg, manipulering av analyser for å få signifikante resultater og tilpasninger av hypoteser etter at dataene er kjent.
Selektiv rapportering og publiseringsskjevhet har også vært medvirkende til krisen. Forskere og tidsskrifter har latt være å publisere studier som ikke gir tydelige eller forventende resultater. Det har gitt et skjevt bilde av forskningslitteraturen.
Som svar på krisen har forskningsmiljøet skjerpet kravene til åpenhet og metodisk kvalitet. Det er nå vanlig å forhåndsregistrere hypoteser og analyseplaner, dele data og metoder åpent og publisere replikasjonsstudier og studier der resultatene ikke støtter den hypotesen som har blitt testet.