Mange har sett det: En kveld på byen som
er fylt med glede og fest, men som også rommer vold, ulykker og mennesker som
ikke er i stand til å ta vare på seg selv.
– Hvem som reagerer blir mindre
viktig enn at noen reagerer, sier forsker Marina Hiller Foshaugen.
Foshaugen har gjennomført 350 timer med observasjon
i Oslo-natta. Hun har intervjuet politi, vektere og natteravner for å forstå hvordan
orden opprettholdes når mørket faller på.
– Det ga nyttig innsikt i hvordan
håndtering av nattelivet faktisk utspiller seg, forteller hun.
Utelivet om natten handler også om å finne orden i kaos, med mange gråsoner, ifølge forsker Marina Hiller Foshaugen.(Foto: Maud Hol / UiO)
Aksept for
nattens kaos
Det finnes en forestilling om at lov og
orden skal være forutsigbart, men i nattelivet tegner det seg et annet bilde, mener forskeren.
Foshaugen har sett nærmere på hva som skjer i skjæringspunktet mellom politiets
myndighet og publikums forventninger.
– Det er ukontroversielt å påstå at byen
er kaotisk natt til lørdag og natt til søndag. Alle vet det, alle har sett det.
De fleste har et inntrykk av utelivskaoset, forteller Foshaugen.
Folk bråker og lager støy. De spyr og
urinerer.
Det handler også om å legge til rette for fest
Hendelsene som oppstår befinner seg ofte i
gråsonen av noe straffbart, men kan også være uskyldig liv og røre i
forlengelse av nattelivet.
Natten er også et sted som rommer mye glede og positive
opplevelser.
– Nattens sosiale verden kan forstås som
en egen verden, der kontroll ikke bare handler om å opprettholde orden, men
også om å legge til rette for fest. Da må folk også tolerere en viss grad av
kaos. Det er en «orden i kaos»-logikk med mange gråsoner, sier hun.
– Det er ikke gitt at det er tid til å
forebygge eller hindre uønskede hendelser når bybildet blir kaotisk.
Foshaugen forteller at hun fant en viss aksept
for utelivets kaotiske side.
Politi, vektere og natteravner balanserer mellom uønskede hendelser og å legge til rette for at folk har det gøy på fest.(Foto: Ben Wicks, Unsplash)
Begrense skade
og uønskede hendelser
Politi, vekterne og natteravnene er
synlige i bybildet og opererer ved siden av hverandre.
Politiet har myndighet
og skal gripe inn ved alvorlige lovbrudd som vold eller slåssing, og samtidig
forholde seg til alt annet som skjer om natten.
Annonse
De prioriterer alvorlige
hendelser først.
Vektere jobber ofte på eller ved
utesteder. De kan nekte folk adgang, men har ikke lov til å bruke makt eller
fysiske gripe inn. I praksis er de vanlige borgere i uniform.
Øynene på gata om natten
Natteravner er frivillige i gule vester
som går i byen. De observerer, tilbyr hjelp og rapporterer ved behov. De skal
ikke bruke fysisk makt, men fungerer som «øynene på gata» om natten.
Politiet, vekterne og natteravnene
balanserer mellom det å hindre uønskede hendelser, avverge lovbrudd, og det å
legge til rette for at folk kan være ute i helgene og ha det gøy.
Slike
hendelser kjennetegner mye av det sosiale livet som er synlig i urbane
områder på nattestid i helgene.
– Natta er en særegen arena der risiko,
festing og aksept for kaos opptrer samtidig. Den formelle sosiale kontrollen
som utøves i denne settingen preges av dette, og er derfor tvetydig,
forteller hun.
Spiller det
noen rolle hvem som gjør hva?
Foshaugens forskning viser at de rettslige
rammene i nattelivet kan føles utilstrekkelige.
– Det er kun politiet som skal gripe inn
dersom det skjer lovbrudd, som for eksempel vold eller slåsskamper. Vektere og natteravnene
skal i utgangspunktet ikke gripe inn i slike situasjoner, sier forskeren.
Vekterne og natteravnene skal primært
rapportere til politiet og har ikke samme adgang til makt.
Til tross for at de ikke har samme myndighet
som politiet, kan uniformert personell likevel signalisere en form for makt og
autoritet.
Annonse
I noen tilfeller skaper dette en forventning om at uniformert
personell griper inn når det trengs, uavhengig av om de har hjemmel i lov til å
gjøre det.
For dem som passer på handler det om mer enn bare å følge loven
Vektere og natteravner kan oppleve å jobbe
etter motstridende forventninger. Der arbeidsinstruks og lov sier én ting, kan
forventningene fra publikum være annerledes.
Denne uklarheten påvirker hvilke
valg de tar i situasjoner som oppstår om natten.
– Det gjør at vekternes og natteravnenes
egne vurderinger av en situasjon blir avgjørende, forteller Foshaugen.
Gjennom sitt arbeid håper hun å belyse det
kompliserte samspillet mellom de ulike aktørene som passer på dem som er ute om
natta.
For dem som passer på handler det om mer
enn bare å følge loven, mener hun. De navigerer i et landskap der grensene for kontroll flytter
seg så snart solen går ned.
