Dynamisk posisjonering sørger for at et skip ligger i ro over et gitt punkt – selv i kraftig vind på røff sjø. 55 år etter at verdens første skip med dynamisk posisjonering ble sjøsatt, har forskere fått et eget fartøy med et DP-system der forskningen deres kan testes ut.

Det første skipet med et norskutviklet DP-system ombord kom i 1977 – gjennom et samarbeid mellom blant andre Kongsberg Våpenfabrikk, NTH og SINTEF.

Denne teknologien har blitt kåret til en av Norges største ingeniørbragder, og uten den hadde det kanskje aldri blitt noe av det norske oljeeventyret.

Dynamisk posisjonering fungerer som et elektronisk anker som sørger for at et skip ligger i ro over et gitt punkt – selv i kraftig vind på røff sjø. I dag er alle offshore-fartøyer utstyrt med dette, i likhet med cruiseskip som vil slippe å kaste anker i sårbare områder med for eksempel fredede korallrev.

Også maritime forskningsfartøyer som NTNUs F/F Gunnerus bruker elektronisk anker i sine operasjoner.

For industrien er derimot programvaren som ankersystemet bygger på, en godt beskyttet forretningshemmelighet. Derfor har heller ikke forskere hatt tilgang til fartøyer med dynamisk posisjoneringssystemer hvor de har kunnet programmere inn og teste ut egne matematiske beregninger, algoritmer, direkte i systemene. Før nå.

Først og best utrustet for akademisk forskning

Marinbiologer og arkeologer har i en årrekke brukt forskningsfartøyet Gunnerus som en mobil målestasjon når de har vært ute på forskningstokt.

Gunnerus har hatt et elektronisk ankersystem ombord siden skipet ble sjøsatt i 2006, men nå har Kongsberg Maritim montert et nytt og moderne system som er tilrettelagt med en tilleggsmodul, slik at forskere kan teste ut algoritmer som de selv har utviklet, direkte i systemet.

Dermed har Gunnerus blitt verdens første testfartøy for akademisk eksperimentering med dynamiske posisjoneringssystemer i fullskala.

– Så vidt vi vet er det første gang dette skjer på verdensbasis. Nå går Gunnerus inn i en ny fase, der skipet selv blir brukt direkte i forskning. Vi har lenge ønsket oss et forskningsfartøy der vi har tilgang til systemene ombord, og der vi kan teste og bekrefte gyldigheten av våre algoritmer for sikrere og mer miljøvennlige skipsoperasjoner, sier professor Roger Skjetne ved NTNUs Institutt for marin teknikk og Senter for Autonome Marine Operasjoner og Systemer (NTNU AMOS).