Verden roper etter energi. Forskning og utvikling av renere og mer kostnadseffektive løsninger for produksjon av olje og gass er eneste vei å gå når oljeprisene er lave og finanskrisen truer landets økonomi. Da er det oppsiktsvekkende å se at Regjeringen gjør det motsatte.

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring. I statsbudsjettet for 2009 utgjør olje- og gassinntektene 433 milliarder kroner, 1/3 av den norske stats inntekter, og norsk oljevirksomhet sysselsetter 220.000 personer. Inntektene fra olje- og gasseksport setter Norge i en privilegert stilling, som gir oss økonomisk handlefrihet til å investere i ny kompetanse og teknologi som er viktig også i et globalt perspektiv.

Selv om det nå satses sterkt på fornybare energikilder, forventes fossile kilder fortsatt å dominere verdens energiforsyning i flere ti-år. Derfor er utvikling av effektiv CO2-håndtering helt avgjørende for å møte klimautfordringene.

Oljedirektoratet rapporterer at Norges oljeproduksjon var på topp for 6-7 år siden og nå faller raskere enn forventet. For å bøte på dette må vi få mer olje ut av eksisterende felt og finne flere nye samtidig som vi satser på renere energi og nye fornybare energikilder. Kort sagt; Forskning og teknologiutvikling vil bli stadig viktigere for å sikre landets økonomi.

Ny teknologi gir verdiskaping

Så langt har teknologiutviklingen på petroleumssektoren økt samfunnets inntekter og bidratt sterkt til å skape en verdensledende norsk leverandørindustri.

Gjennomsnittlig utvinningsgrad på norsk sokkel har gradvis økt til 46 % i dag – ca. 14 % over globalt nivå. Men over halvparten av reservene blir altså fortsatt liggende igjen. Hver prosent ekstra som kan tas ut av eksisterende felt vil tilføre det norske samfunnet en verdi på omkring 300 milliarder kroner.

Derfor er det et tankekors for oss at myndighetene ikke satser sterkere på ny teknologi for å øke utvinningen, slik at store verdier ikke blir liggende igjen når feltene stenges ned. Vi vet at tiltak for økt utvinning er tidskritiske. Derfor er det avgjørende å komme i gang så raskt som mulig, særlig når vi tar hensyn til at det kan ta år å utvikle nødvendig ny teknologi.

Petroleumsforskningens betydning for innovasjon og kommersialisering kan best dokumenteres ved fremveksten av norsk leverandørindustri. Dens kraftige eksportvekst de senere år er tuftet på en møysommelig utvikling av konkurransedyktig teknologi helt siden starten av det norske oljeeventyret.

Veksten er resultat av forskning og utvikling i industri og institutter støttet av myndighetene gjennom Forskningsrådet og gode rammetiltak. INTSOK, som markedsfører norske petroleumsteknologibedrifter internasjonalt, rapporterte nylig at denne eksporten økte til 95 milliarder kroner i 2007. Til sammenlikning eksporterte Norge fisk for 35,7 milliarder kroner samme år.

Forskningsinstituttenes rolle

De teknisk-naturvitenskaplige forskningsinstituttene har over lang tid bygd opp slagkraftige forskergrupper på viktige, utfordrende områder for industrien. Instituttene har en svært beskjeden direkte offentlig støtte, og mer enn 80 % av inntektene kommer fra prosjekter med industrien.

Selv om totalbidraget fra Forskningsrådet ikke er dominerende, er myndighetenes bidrag viktig for kompetanseutvikling og som insentiv for industribedrifter til å delta i samarbeidsprosjekter. Forskningsinstituttene er viktige for idégenerering og kompetansespredning, og ikke minst for utdanning av forskere og eksperter til industrien.

Støtt petroleumsforskningen

Det er gledelig at Regjering og Storting i statsbudsjettet for 2009 har gitt betydelig økte bevilgninger til forskning og utvikling på CO2-håndtering og fornybar energi. Bevilgningene rettet mot petroleumsforskning er imidlertid redusert med 50 millioner kroner. Det er et betydelig kutt som vil få negative virkninger både i 2009 og senere år.

Norge bruker omlag 0,1 % av inntektene fra olje- og gassvirksomheten til investering i forskning og utvikling gjennom direkte offentlige bidrag fra Forskningsrådet.

Den nasjonale teknologistrategien for olje- og gassvirksomheten i Norge, OG21, har identifisert tre hovedutfordringer for videre satsing: Bedre leteteknologi for å finne nye ressurser, bedre ressursutnyttelse og undervannsteknologi for å bygge ut felt uten plattformer. All virksomhet skal skje med minimale miljøkonsekvenser.

Det er et tankekors for oss at norske politikere kutter i offentlige midler til grunnleggende og anvendt forskning på et felt som gir staten 1/3 av inntektene på statsbudsjettet. Bevilgningene for 2010 må økes, og som et minimum komme tilbake til nivået i 2008.

I en tid med økonomisk krise vil vinnerne være de land og de virksomheter som evner å øke investeringer i forskning og utvikling. Vi kan hvis vil vil!