Fjell- og jordmasser som løsner og rammer bebyggelse og kommunikasjonsårer. I enkelte deler av Norge er dette et overhengende mareritt. Utrygge veier på Vestlandet og i Nord-Norge kan nå bli adskillig tryggere å ferdes langs, etter at det har lyktes forskere og entrepenører å lage en metode for å forutsi massenes bevegelse, og dermed kunne varsle om kommende skred.

Gjennom to års feltarbeid, analyser og utprøving har gruppen bak prosjektet utarbeidet varslings- og sikringsmetoder som kan anvendes også på andre skredutsatte områder i Norge.

- Vi måler faktorer som nedbør, snøsmelting, vanntrykk i grunnen og endringer i sprekkdannelser. Vi har funnet en klar sammenheng mellom nedbør og snøsmelting og skred. Vi begynner å forstå hvordan skredene oppstår, forteller forsker Ulrik Domaas ved Norges geotekniske institutt. Han har deltatt i det omfattende arbeidet med å kartegge skredbevegelser i Aurland, innerst i Sognefjorden. Det er områder med fyllitt, en bergart som lett forvitrer, som er undersøkt.

Tverrfaglig samarbeid

Prosjektet har vært preget av mye prøving og feiling, og mange ulike fagdisipliner har vært involvert. Institutt for energiteknikk har kartlagt vannets bevegelser gjennom berggrunnen, ved hjelp av radioaktive stoffer som gjør det mulig å spore vannet. Andre samarbeidspartnere har vært Norges geotekniske institutt, Norges geologiske undersøkelser, E-CO Vannkraft, Spilde Entrepenør AS og Aurland kommune, som har stått for prosjektledelse og feltarbeid. Det faglige bidraget fra entrepenørsiden har vært å vurdere hva som er praktisk og teknisk gjennomførbart, og hva som finnes av utstyr og muligheter. - Vi visste ikke helt hva vi lette etter. Sigebevegelser i massene er ikke så lett å forutse. Det kan ofte være slakke, fine områder som siger, forteller Olav Lægreid i Spilde Entrepenør. Han beskriver det tverrfaglige samarbeidet som unikt. For ham og hans kolleger har prosjektet gitt ny og verdifull kunnskap om grunnforholdene i sitt lokalområde.

Et delmål for prosjektet har også vært å forsøke å forebygge skred. Vei, og jernbanetraseer som er særlig utsatt kan til en viss grad vernes gjennom drenering av vann. En oppfølging av prosjektet vil undersøke hvordan et slikt dreneringsarbeid skal kunne utføres for å ha forebyggende effekt.

Lasermåling

Et av redskapene som er benyttet flere steder i Europa for å undersøke skredfaren er en laser som måler avstanden til reflektorer som er plassert i fjellsiden. Flere titalls forskjellige punkter kan overvåkes av en enkelt laser, som selv søker fram til punktene og måler nye bevegelser. Kritiske områder kan overvåkes med en viss frekvens, hvor hyppigheten på målingene øker automatisk dersom det skjer bevegelser. - Vi vet at det er bevegelse på forhånd, fjellmassene detter ikke bare ut, sier Bjørn Sture Rosenvold i Aurland kommune. Han er ikke i tvil om at den nyervervede kunnskapen er gull verdt. - Vi kan nå utarbeide mer presise faresonekart. Vi har fått en mye større forståelse av hva som kan skje i dalsidene, forteller han.

I områder med stor fjellskredfare i Østerrike og Italia, har det allerede blitt gjort et effektiv skredovervåkningsarbeid. Ved ett tilfelle ble to hele bygd evakuert før et ras kom og ødela hele den ene bygda. - Er det ikke kostbart å overvåke skredfaren? - En laser koster 6-700.000 og kan flyttes rundt fra områder som viser seg stabile, til områder som er mer kritiske. Sett i forhold til konsekvensene av skred er prisen lav, understreker Rosenvold.