Årets Nobelpriser har gått til alt fra molekylære svamper til kvantetunneler og kroppens immunologiske bremseklosser.
Det er tung materie, bokstavelig talt.
Kristopher Schau gjør et forsøk på å åpne Nobel-universet for folk flest.
Som programleder i podkasten Nysgjerrige Norge inviterte han kjemiker og forfatter Alexander H. Sandtorv til samtale på scenen.
Der tar de selvsagt opp årets kjemipris. Den ble tildelt Susumu Kitagawa, Richard Robson og Omar M. Yaghi for utviklingen av metallorganiske rammeverk.
Dette er materialer med bittesmå hulrom. De kan brukes til å fange CO₂ og rense vann.
Det som er kult med årets kjemipris, er at det handler om å lage nye rom for kjemien, forklarer han.
– Det er som å bygge med kjemisk lego. Du lager små hull i molekylære strukturer, og de hullene kan du fylle med hva du vil. Gass, for eksempel. Du kan filtrere, du kan hente vann ut av lufta, du kan gjøre alt mulig rart med det, sier Sandtorv.
De to fortsetter samtalen, nå om medisinprisen. Den gikk til Mary Brunkow, Fred Ramsdell og Shimon Sakaguchi for deres arbeid med regulatoriske T-celler og genet FOXP3.
Oppdagelsen har revolusjonert forståelsen av immunforsvaret og gjort nye behandlinger mulig for blant annet autoimmune sykdommer.
– Det er jo rått. De har oppdaget hvordan kroppen unngår å angripe seg selv, sier Sandtorv.
Nobelprisene som får deg til å le
Ig Nobelprisene deles årlig ut til forskning som først får deg til å le, og deretter til å tenke.
Prisene er ment å feire nysgjerrigheten og de uventede funnene.
De deles ut i kategorier som fysikk, kjemi, medisin og folkehelse, men også i mer tvetydige felt som tverrfaglig forskning.
I år gikk en av prisene gikk til et japansk forskerteam som viste at det å male kuer med sebrastriper kan redusere antall fluebitt og dermed behovet for giftige insektmidler.
Annonse
Blant de øvrige prisene finner vi en studie som viste at regnbueøgler i Togo foretrekker forkrydret ostepizza fremfor andre varianter.
I en annen studie fant forskere ut at babyer faktisk liker morsmelk bedre når moren har spist hvitløk.
Hva er Ig Nobelprisen?
Ig Nobelprisen er en parodi på den ekte Nobelprisen. Den deles ut hvert år for forskningsresultater som «først får deg til å le, og deretter får deg til å tenke».
Prisene er organisert av det humoristiske tidsskriftet Annals of Improbable Research og deles ut ved Harvard University, ofte av tidligere ekte nobelprisvinnere.
Prisene feirer forskningens mangfold og nysgjerrighet, og viser at også rare eller uventede studier kan gi verdifull innsikt.
Norske vinnere har også vært blant de utvalgte:
Karl Halvor Teigen ved Universitetet i Oslo vant i 2011 for å ha forsket på hvorfor folk sukker.
Arvid Vatle fra Stord fikk prisen i 1999 for å ha undersøkt hvilke flasker folk brukte til urinprøver.
Anders Bærheim og Hogne Sandvik fra Bergen ble i 1996 belønnet for å ha studert appetitten til igler etter inntak av øl, hvitløk og rømme.
Fulle flaggermus klarer ikke å fly
En tidligere vinner fikk prisen for å studere om katter egentlig er væske.
En annen ble belønnet for å utvikle en metode for å motvirke flyforsinkelser basert på analyser av ansiktsuttrykk hos frustrerte passasjerer.
Sandtorv trakk fram favoritten sin:
– Det var to forskere i India som vant pris for å ha designet en deodorant mot stinkende skohyller. Det er på mange måter meningsløst, men samtidig er det noe vakkert i at noen faktisk bruker tid på dette, sa han.
Fredsprisen gikk til forskere som påviste at alkohol kan forbedre ens evne til å snakke et fremmedspråk, i dette tilfellet nederlandsk). Flyprisen gikk til et eksperiment som viste at fulle flaggermus mister evnen til å både fly og ekkolokalisere.
Resultatene er ikke alltid nyttige med én gang
– Vi stiller ofte altfor høye krav til vitenskapen. Den skal fikse problemene våre med én gang, sier Sandtorv.
Det viser seg dessuten at også de rareste og tilsynelatende ubrukelige forskningsprosjektene kan ha en plass.
For bak de merkelige forskningsprosjektene ligger et større poeng: Forskning trenger ikke alltid å gi umiddelbare resultater. Ikke engang nobelprisvinnere kan vite hvordan forskningen deres vil brukes.
Annonse
– Mange av nobelprisene, de ekte altså, har jo blitt gitt til folk som har gjort grunnforskning. Det vil si forskning som forskerne på tidspunktet det ble gjort, ikke nødvendigvis visste hvordan kunne brukes, sier Sandtorv.
Sandtorv viste til tidligere vinnere av Nobelprisen i kjemi, blant annet forskningen på kvanteprikker. Det er bittesmå partikler som i dag brukes til både TV-skjermer og kreftdiagnostikk.
– Det var ren nysgjerrighet. Det var ingen som tenkte: Å ja, dette skal vi bruke til TV-skjermer, sier forskeren.
Fra skoletraume til vitenskapsformidler
Det var ingenting som tilsa at Alexander Sandtorv skulle bli en anerkjent kjemiker.
– Jeg hatet kjemi på skolen. Jeg hadde en grusomt dårlig opplevelse. Det var tørt og teknisk, og jeg skjønte ingenting, sier han.
I dag har han en doktorgrad i kjemi og brenner for å formidle faget på en måte som skaper nysgjerrighet og undring – og gjerne latter.
Det gjør han også i podkasten Tingenes tilstand, nettopp sammen med Nysgjerrige Norge-programleder Kristopher Schau.
Sammen har de to laget nær 250 episoder om alt fra restemat til rabies – og fra bevissthet til The Big Bang.
– Humor og vitenskap hører sammen. Det er ikke en motsetning. Det å kunne le av og med forskningen er en styrke, ikke en svakhet, slår Sandtorv fast.
– Forskning trenger ikke alltid redde verden. Noen ganger holder det at den får deg til å le – og tenke, legger han til.
– Eller at den bare er rar. Det er greit det også, skyter Schau inn.
