Tenn
opp og pass på å mate flammene iblant, så gjør de jobben. Vedfyring kan virke
rett frem.
Men det er rom for å optimalisere vedfyringen – da får du mest mulig
varme for hver vedkubbe.
Øyvind
Skreiberg er sjefforsker på Sintef Energi. Han har forsket på dette i en
årrekke. I sprengkulda er kunnskapen hans ettertraktet.
–
Alle vil ha strøm når det er som kaldest. Da kan vedfyring hjelpe ganske mye på
effekttoppene i energibehovet, forteller Skreiberg til forskning.no.
Mye har skjedd med ovnene de siste 25 årene, forteller SINTEF-forsker Øyvind Skreiberg.(Foto: SINTEF)
Feil
temperatur gir dårlig effekt
Alle
vedovner er tilpasset en viss mengde ved og luft. Det gir best effekt i forhold
til størrelsen på ovnen. Riktig forbrenningstemperatur gjør at ovnen klarer å
forbrenne alle gassene, forklarer Skreiberg.
Den
opererer samtidig effektivt innenfor et effektområde. Hvor lav effekt den
takler, kommer an på ovnen.
I
mange ovner blir det for eksempel for lav effekt om du kommer under 50 prosent av vedomsetningen som den er tilpasset.
Da
blir det for dårlig forbrenning i ovnen din.
–
Du trenger en viss temperatur i ovnen for å få brent de gassene som kommer ut
av veden.
Klimariktig
løsning?
Varmepumper,
grunnvarme og solenergi. Nye løsninger kommer til for å få ned utslippene av
både partikler og klimagasser.
Er
fyring med utslippene det fører med seg en metode for fremtiden? Fyrer vi
fortsatt om 50 år?
–
Jeg tror nok vi fyrer om femti år. Men, det kan hende fyringsmønsteret endrer
seg litt, svarer Skreiberg.
–
Det er mange ting som påvirker hvordan utslippene blir. Det handler om hvordan
du fyrer, men også om pipa er i orden, sier han.
I
Norge er vedfyring regnet som karbonnøytralt. CO2-utslippene fra vedfyring,
telles ikke i regnskapet. Derimot regnes det med at dette blir tatt opp igjen i
naturen, skriver Statistisk sentralbyrå.
Vedfyring
fører utvilsomt med seg en viss partikkelforurensning. Størst er problemet i
byene ved kaldt vær. Mye har imidlertid skjedd og skjer fortsatt med
fyringsmåten.
Av
ting som betyr noe, nevner Skreiberg videre hva slags ved du fyrer med,
kvaliteten på veden, fuktinnholdet, hvor mye du legger i ovnen og hvordan du
tenner opp.
Du
bør heller ikke undervurdere forskjellen på gammel og ny ovn.
–
De rentbrennende vedovnene ble innført i 1998 og hadde et helt nytt forbrenningsprinsipp,
sier forskeren.
Disse
ovnene tilfører for eksempel luft fra flere steder. Det gjør
forbrenningsprosessen mer effektiv og reduserer utslippene betraktelig. En ny
ovn brenner opp mer av veden enn hva en gammel ovn klarer.
–
Dette forbrenningsprinsippet har i tillegg blitt sterkt forbedret gjennom de
siste 25 årene, sier Skreiberg.
–
En del fyrer helt sikkert ved å bruke avispapir og tenne opp nederst i kald ovn
og skynder seg å skru igjen lufttilførselen for å få det til å vare
lenge.
–
Da mister du mye varme i form av det som forblir uforbrent, og utslippene blir
høye, forklarer Skreiberg.
– Gran er fin opptenningsved
Også på Nibio finnes det forskere som brenner for vedfyring. I januar 2022 skrev Nibio en artikkel på forskning.no med fyringstips. Seniorrådgiver Simen Gjølsjø og overingeniør Eirik Nordhagen kom med sine råd.
Nordhagen påpekte blant annet hvor viktig det er med tørr ved og nok luft inn i ovnen.
– Gran er fin opptenningsved. Den inneholder ikke så mye energi i hver kubbe. Vi anbefaler opptenningsbriketter, sa han.
Både Nibio-forskerne og Sintef-Skreiberg er enige i å tenne opp fra toppen.
Da brenner det jevnere, og gassene blir lettere for flammene å sluke.
«Hvis du aktiverer hele vedinnlegget ved å tenne opp fra bunnen, vil det ta vesentlig lengre tid før tilstrekkelig temperatur oppnås for å få en god utbrenning, og utslippene blir desto høyere», utdyper Skreiberg i sitt fjerde bud.
_________________
Annonse
Artikkelen ble oppdatert 15. januar kl. 09.05:
Den siste mellomtittelen lød «Anbefaler opptenning fra bunnen». Det skal, som resten av avsnittet indikerer, være toppen. Det er nå rettet.
