Innesnødd Meny-butikk i Kristiansand. Kraftig snøvær har lammet store deler av Sørlandet siden nyttår.

Vinterværet i Sør-Norge er ikke tegn på en ny istid

Selv om det har vært uvanlig kaldt i både november og desember, og Østlandet ligger an til å få sprengkulde i helgen, er det ikke snakk om noe direkte unormalt.

– Det er for så vidt innenfor normalen, om vinteren er det et ganske stort spenn for hva som er normalt. Noen år er det veldig mye kald luft fra Arktis, andre år er det mye mild luft fra Sør-Europa, sier Borgar Aamaas ved Cicero senter for klimaforskning.

I store deler av verden har senhøsten og vinteren vært mild og snøfattig. Et kart fra EUs klimatjeneste Copernicus viser at november var varmere enn vanlig de aller fleste steder. Den såkalte «sibirkulda» rammet tilsynelatende ikke mesteparten av Sibir. Det er imidlertid ett svært tydelig unntak – en isblå sirkel over Den skandinaviske halvøy, med sentrum over Midt-Norge. Også desember var kaldere enn normalt på det norske fastlandet. I januar har det også gitt utslag i enorme snømengder på Sørlandet.

Klimaforskeren peker på viktigheten av å se lengre enn egen nesetipp når man snakker om klima.

Værlotteri

– Globalt sett er det rekordvarmt for tida. Sånn sett er det litt rart at det er så kaldt her. Men det kan ikke være varmt overalt, det er alltid noen blå og røde områder. Det som er spesielt nå, er at det stort sett bare er rødt på det globale kartet, sier Aamaas.

Samtidig forklarer han at vinteren alltid har vært et slags værlotteri i Norge. Før var de fleste vintre kalde og snørike, men det fantes alltid noen «lodd» man kunne trekke der vinteren var mild. Nå går det i motsatt retning.

Det er imidlertid forskjell på vær og klima. Klimamessig er forklaringen en annen. Den globale oppvarmingen går fortere i Arktis enn rundt ekvator, og det gjør noe med polarfronten, som er grensa mellom kald arktisluft og mild europaluft.

– Ingenting tyder på ny normal

– Det kan tyde på at det blir mer av sånt, hvor polarfronten bølger seg og gir uvanlig vær. Været henger seg mer opp, og da kan det bli perioder med enten ekstrem kulde, eller for eksempel ekstrem varme om sommeren slik man hadde i 2018, sier Aamaas.

I et istidsperspektiv har klimaet i Norden vært stabilt ustabilt – med store variasjoner, blant annet i form av Golfstrømmen. Den har mye ansvar for at vi i dag har et uvanlig mildt klima sammenlignet med andre deler av verden som ligger like langt nord.

– I et perspektiv over flere tusen år burde vi gå inn mot en ny istid, men etter alt å dømme er den stoppet av global oppvarming. Selv om det er bikkjekaldt i Norge nå så er det rekordvarmt globalt sett. Ingenting tyder på at denne kulda er den nye normalen, sier klimaforskeren.

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS