To venner braker løs i en konflikt. Blir du taus og venter på at det skal gå over? Eller tar du parti?
To venner braker løs i en konflikt. Blir du taus og venter på at det skal gå over? Eller tar du parti?

Hva gjør du når en av vennene dine konfronterer en annen venn? 

Om du er taus, sender du et viktig signal, ifølge ny studie. 

Du er på kafé med venner. En av vennene dine oppfører seg ufint mot servitøren. En annen venn sier fra at slik kan han ikke oppføre seg. Hva gjør du? 

Støtter du vennen som sier fra? Eller er du taus for å unngå konflikt og bidra til dårlig stemning?

En ny studie handler om akkurat dette: Hva gjør folk i situasjoner der en person bryter sosiale normer og en annen person konfronterer ham? 

Det dreier seg om den berømte tilskuer-effekten. På engelsk: bystander effect

Blir mer passive med mange rundt oss

Denne effekten går ut på at vi oftere lar være å hjelpe et offer når det er andre mennesker til stede. Trår noen andre til, melder vi oss ofte helt ut. 

Jo flere vi har rundt oss, jo mer satser vi på at noen andre tar grep. 

Tilskuer-effekten ble heftig diskutert i Canada i fjor. En mann som var på Starbucks med familien sin, ble knivstukket. Blodet fosset. Han falt om og døde. Rundt ham satt folk og drakk kaffe. Ingen grep inn. Det hele ble filmet av en mann, som heller ikke gjorde noe. 

Slike episoder opprører og bekymrer oss. De blir ofte tolket som at samfunnet har blitt hardere og kaldere. Hvorfor hjalp ingen til? 

Forskerne i den nye studien valgte langt mindre dramatiske situasjoner. De har undersøkt hva vi gjør blant folk vi kjenner. 

Charles og Sam barker i hop. Hva gjør de andre?

De ville finne ut hva som skjer med holdningene våre, om ingen støtter den som konfronterer dårlig oppførsel. 

Forskerne rekrutterte 700 deltakere til tre ulike forsøk. 

Forsøkene ble gjennomført i pandemien. Derfor valgte forskerne brudd på reglene om sosialt samvær som eksempler på uakseptabel adferd. 

I et av forsøkene fikk deltakerne overvære en samtale mellom noen venner. Den ene av dem, Charles, forteller at han har vært på flere fester med mange folk. Han gjør det klart at han ikke bryr seg om regelen at bare seks personer kunne være sammen på en gang. 

Noen av deltakerne fikk se en versjon av samtalen der Sam konfronterer Charles med regelbruddet. De andre vennene er tause. 

Andre deltakere får også se at Sam sier fra til Charles om at dette ikke er greit. Men i denne versjonen får Sam støtte fra de andre vennene.

I de andre to forsøkene så deltakerne på lignende scenarioer. En person brøt regler, en annen sa fra. De øvrige sank ned i pinlig taushet eller byttet raskt samtaleemne. Eller de støttet aktivt den som tok et oppgjør med regelbryteren. 

Taushet flytter grenser

Etterpå ble deltakerne spurt om sine holdninger til brudd på pandemi-reglene.  De ble også spurt om hvordan de selv ville reagere i slike situasjoner.

Deltakerne ble påvirket av situasjonen der en person fortalte om regelbrudd, men bare fikk reaksjoner fra én person. Holdningene deres til pandemi-reglene ble svekket. 

Forskerne mener at taushet kan flytte grenser.

Om den som sier fra, ikke får støtte, blir de andres taushet tolket som uenighet av alle involverte. Kanskje de ikke synes regelbruddet er så alvorlig. Taushet undergraver innsatsen til den personen som sier fra, og det svekker normer, ifølge forskerne. 

Når den som konfronterer dårlig oppførsel, derimot får støtte, så er det en sterk melding til tilskuere om at oppførselen er uakseptabel. 

Om tilskuerne også sier sin mening, blir de sosiale normene forsterket. 

Taushet fører til mer taushet

Studien viser også at taushet kan også skremme andre fra å si fra i andre situasjoner. 

Deltakerne som opplevde at Sam ikke fikk støtte i sitt oppgjør med Charles, var mer usikre på om de selv ville si fra i en lignende situasjon. 

Derfor er det så viktig at folk støtter de som sier fra, mener forskerne. Hva tilskuerne gjør, er avgjørende for å stoppe antisosial adferd, skriver de. 

Studien har noen begrensninger. Deltakernes holdninger er ikke målt over tid. Forskerne minner også om at det ikke alltid er positivt om alle går imot den ene. 

Andre studier på tilskuer-effekten har tatt for seg alvorligere situasjoner, som mobbing og trakassering.

For eksempel ble det avslørt at treneren på det amerikanske damefotballaget hadde trakassert flere av spillerne. Mange visste at det skjedde. 

Alvorlig nok

Noen av fotballspillerne varslet, mens flere sa ingenting. Etterpå forklarte de at de mente det ikke var deres ansvar å si fra. 

Dette er et klassisk tilfelle av tilskuer-effekten, ifølge to amerikanske forskere. De analyserte data fra 6.000 studenter og fant ut at tiltak mot seksuell trakassering, der folk blir oppfordret til å gripe inn, fungerte mot passivitet og taushet. 

Mange studier viser at vi tar mindre ansvar om vi er en del av en gruppe. 

Likevel er det ikke alltid sånn. Om situasjonen er alvorlig nok, griper folk inn, viser en studie som oppsummerer forskningen på feltet

Det støttes av en nederlandsk studie. Forskere analyserte 219 opptak av konflikter, filmet med overvåkingskamera på gatene i Amsterdam, England og Sør-Afrika. 

I 90 prosent av tilfellene grep tilskuere inn og prøvde å skille partene. 

Referanse: 

Anna S.C.Tirion:  The sound of silence: The importance of bystander support for confronters in the prevention of norm erosion. British Journal of Social Psychology, desember 2023. 

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS