Bøker: Snipp snapp snute
Heidi Dahlsveen er i perioder nesten fanatisk muntlig. Hun må huske alt, fordi det tar for lang tid å skrive det ned. Nylig debuterte hun med en innføringsbok i muntlig fortellerkunst.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Etter tolv år som forteller og høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo har Heidi Dahlsveen lært seg noen teknikker. Samtidig mener hun at husker hun det ikke, er det ikke verdt å huske.
Å skrive krever en ny strategi i forhold til det muntlige. Dahlsveen skrev i tre år før hun turte å levere manuset til innføringsboka. Samtidig skrev hun også blogg.
- Da måtte jeg skjerpe meg fordi jeg skrev offentlig, og det var en god trening for boka, sier Dahlsveen.
Stolt og lettet
Når hun sto med sin første bok i hendene, var det med en blanding av både lettelse, stolthet og frykt.
- Det fantes ingen bok som dekket det jeg trengte i undervisningen, sier Dahlsveen, som forklaring på hvorfor hun skrev boka.
– Innføringsboka er både teoretisk og praktisk rettet.
Leserne regner hun med er studenter i drama/teater og muntlig fortellerkunst.
- Boka tar utgangspunkt i undervisningen, og de erfaringer studentene gir meg i sine forsøk på å forstå. Da jeg begynte å skrive, var det som en del av mitt FoU-arbeid, sier Dahlsveen.
Dahlsveen holder også kurs i fortellerteknikk, og hun reiser landet rundt som forteller.
Nå turnerer hun med historien Belle Gunnes, som handler om en enkel jente fra Selbu som ble massemorder i USA.
I en time og tjue minutter er Dahlsveen på scenen uten sufflør, bare støttet av en musiker.
Pugger ikke
- Jeg pugger ikke. Jeg husker strukturer og improviserer til det sitter. Husketeknikkene er fra antikken. Jeg skaper dramatiske bilder.
- I starten av en forestillingsturne kan det nok hende at det blir litt ulikt, før det legger seg fast. Det jeg opplever som kunstner, kan jeg dessuten bruke direkte inn i undervisningen.
- Du kan skape historier ved hjelp av fire elementer: Problemer som skaper spenning, en hovedperson, et sted og hindringer.
Annonse
Blir personlige
Ønske blant folk om å være unike, viser seg også i fortellertradisjonen i dag. Fra det tradisjonelle materiale med eventyr, myter og sagn, vrir fortellerne seg mer over til sin egen person som hovedperson.
- Jeg ser at det blir mer personlige fortellinger. Folk vil blant annet fortelle om egne opplevelser.
- Når det gjelder studentene, ser vi at det er flere og flere som i eksamenssituasjonen bruker en jeg-fortelling, i stedet for mer tradisjonelle fortellinger.
Bokdetaljer:
Heidi Dahlsveen
Innføringsbok i muntlig fortellerkunst
2008
ISBN: 9788215013039
Universitetsforlaget
