Elevene på 5. trinn har gått ned 12 poeng i matematikk og 9 poeng i naturfag fra en tilsvarende undersøkelse i 2019 til 2023. 

Undersøkelsen TIMMS er en internasjonal studie om matematikk og naturfag. Den måler elevenes kompetanse i matematikk og naturfag på 5. og 9. trinn.

Nedgangen tilsvarer omtrent 20 prosent av et skoleår i begge fag.

I tillegg viser resultatene i matematikk at det er en kjønnsforskjell i favør av guttene. I naturfag er det ingen kjønnsforskjeller.

På barnetrinnet presterer de norske elevene på omtrent samme nivå i matematikk som elevene i Danmark, Finland og Sverige. 

I naturfag har det blitt mindre forskjeller mellom landene. De finske elevene presterer fremdeles best.

Stabile prestasjoner på ungdomstrinnet

På ungdomstrinnet presterer de norske elevene på samme nivå i begge fag som i TIMSS-undersøkelsen fra 2019.

– Nedgangen vi observerte på niende trinn fra 2015 til 2019 i begge fag, ser foreløpig ut til å ha stoppet opp, sier Hege Kaarstein.

Hun er prosjektleder for undersøkelsen i Norge og forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo (UiO).

– Norske niendeklassinger presterer betydelig dårligere i naturfag enn sine nordiske jevnaldrende. Men så er også det gjennomsnittlige antallet naturfagstimer per uke betydelig lavere i Norge enn i Finland og Sverige, sier Anne-Cathrine Lehre. Hun er forsker i TIMSS.

Dette mønsteret har forskerne observert over tid.

I matematikk presterer finske og norske niendeklassinger på samme nivå. De svenske elevene gjør det bedre enn forrige gang undersøkelsen ble gjennomført. Forskerne skriver i rapporten at de nå presterer over de norske og finske elevene.

Negativ utvikling av skolemiljøet

Sett i et internasjonalt perspektiv viser resultatene fra TIMSS 2023 at norske elever trives godt og at skolene oppleves som trygge. Elevene føler også at de hører til, og det er få elever som blir mobbet. 

Men sammenligner vi norske tall fra 2019 med tall fra 2023, ser vi en negativ tendens.

Blant annet rapporterer flere elever om ukentlig mobbing. Flere lærere og rektorer sier også at skolemiljøet er blitt mer utrygt.

Forskning viser at elevers prestasjoner henger sammen med deres følelse av trygghet på skolen. Tidligere forskning viser også blant annet at elevene sover mindre, er mer sultne og er mindre motiverte for undervisningen.

Hege Kaarstein understreker:

– Kortrapporten er først og fremst beskrivende. De videre analysene vil komme i egen bok høsten 2025.

Referanse:

Hege Kaarstein mfl.: TIMSS 2023 Kortrapport (PDF). Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, 2024. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider

• 

  Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

• 

  Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles

• 

  Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER