Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Ting tyder på at det er flere grunner til elevenes dårligere prestasjoner.
Ting tyder på at det er flere grunner til elevenes dårligere prestasjoner.

Ungdom gjør det dårligere i matematikk selv om undervisningen er blitt bedre

– Forverret læringsmiljø og mindre motiverte elever kan forklare noe av nedgangen, men ikke alt, sier forskere bak aktuell studie.

Matematikkferdighetene til norske niendeklassinger har blitt svakere.

Det viser en ny studie fra forskere ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo. Studien er basert på kartleggingsundersøkelsen TIMSS.

I perioden 2015–2019 fant forskerne at nedgangen tilsvarer en tredjedel av et skoleår.

– Satt på spissen kunne altså elevene gjort noe helt annet enn matematikk i matematikktimene en tredjedel av skoleåret.

Det sier forsker Trude Nilsen ved ILS. Sammen med kollegaene Hege Kaarstein og Anne-Catherine W.G Lehre ville hun finne ut hva som kan være grunnen.

Forskerne vet at undervisningen er blitt bedre i samme periode. Kan endringer i læringsmiljø, motivasjon og elevenes tro på egne ferdigheter forklare nedgangen?

Om TIMSS-undersøkelsen

  • TIMSS står for «Trends in International Mathematics and Science Study»
  • Målgruppene er elever på 5. og 9. trinn.
  • Undersøkelsen kartlegger elevenes kompetanse i matematikk og naturfag og samler inn bakgrunnsinformasjon via spørreskjemaer til elevene, elevenes matematikk- og naturfaglærere, rektorer og på 5. trinn også fra de foresatte.
  • Norge har deltatt i TIMSS siden 1995. Undersøkelsen gjennomføres hvert 4. år, neste gang i 2023.
  • Det trekkes ut representative utvalg på hvert trinn. Resultatene er sammenlignbare over tid, fordi halvparten av oppgavene er like fra én undersøkelse til den neste og spørreskjemaene endres minimalt fra gang til gang.
  • I tillegg benyttes samme poengskala for prestasjoner i alle TIMSS–undersøkelsene. Skalaen har vært i bruk siden 1995.
  • Undersøkelsen gjennomføres ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

Forverret skolemiljø og mindre motiverte elever

– Vi fant at læringsmiljøet er blitt forverret i perioden vi har studert. Analysene våre viste også at dette har en sammenheng med nedgang i prestasjoner i matematikkfaget, forklarer Nilsen.

Læringsmiljø handler blant annet om at elevene føler tilhørighet til skolen sin og opplever at det er trygt på skolen. Videre at alle følger skolens regler og at det ikke foregår mobbing.

Viktig er også gode relasjoner mellom elever, foreldre, lærere og ledelsen på skolen.

– Elevene forteller om mer mobbing, og lærerne og rektorene forteller om et mer utrygt læringsmiljø på skolen, sier Nilsen.

Hun forteller videre at ingen annen forskning i Norge har funnet at nedgang i læringsmiljø gir nedgang i prestasjoner i matematikk. Derimot vet de fra annen forskning at læringsmiljø har påvirkning på prestasjoner.

Niendeklassinger har mindre tro på egne ferdigheter i matematikk

Motivasjonen til elevene gikk også ned i perioden forskerne studerte.

Motivasjon handler om flere ting, forklarer Nilsen:

Finner eleven glede i å jobbe med matematikkoppgaver? Passer det å være flink i faget inn i elevens fremtidsplaner? Har elevene selvtillit i matematikk?

Resultatene viser at særlig elevenes selvtillit i faget gikk ned i perioden de studerte.

– I våre funn er det bare et mer utrygt læringsmiljø og nedgang i elevenes selvtillit som har sammenheng med nedgangen i matematikkprestasjoner, sier Nilsen.

– Men det forklarer ikke hele nedgangen, sier Hege Kaarstein.

Ting tyder på at det også er andre grunner til elevenes dårligere prestasjoner.

Større samfunnsendringer påvirker elevenes resultater i matematikk og naturfag

– Både matematikk og naturfags-prestasjoner har gått ned. I begge fag finner vi at læringsmiljø og elevers selvtillit kan forklare deler av nedgangen i prestasjoner, sier Trude Nilsen.

– Vi vet også at selv om det er nedgang i resultatene, er undervisningen blitt bedre i perioden vi har studert, sier hun og viser til tidligere analyser av TIMSS-resultater.

Hvilke andre deler av elevenes læringsmiljø kan forklare nedgangen i prestasjoner i matematikk og naturfag? Forskerne peker på noen faktorer:

  • Elevene er mer sultne på skolen fordi de dropper frokosten (Aftenposten)
  • De sover mindre enn tidligere (NRK)
  • Elevene har dårligere forkunnskaper
  • Elevene er mindre interessert i undervisningen

– I naturfag ser vi også en nedgang i elevers språkforståelse. Våre analyser viser at dette har sammenheng med nedgangen i naturfagsprestasjoner, sier Anne-Cathrine Lehre.

Nilsen poengterer at til sammen tegner de ulike studiene de har gjort av kunnskaper i matematikk og naturfag, skaper et bilde av at elevsammensetningen har endret seg.

Dette støttes også av Elevundersøkelsen fra 2019, en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen.

– Det er derfor viktig å se det større bildet når vi forsøker å forklare hvorfor elevene gjør det dårligere i matematikk og andre fag, sier Nilsen.

Om undersøkelsen

Trude Nilsen og kollegaene brukte resultatene fra TIMSS-undersøkelsen, som er en stor internasjonal undersøkelse om elevenes ferdigheter i matematikk og naturfag.

  • Undersøkelsen har et såkalt representativt utvalg. Forskerne kan derfor bruke funnene til å si noe om alle niendeklassinger i Norge.
  • Metoden forskerne har brukt er strukturell ligningsmodellering med mediering. Den brukes til å undersøke om endringer i prestasjoner over tid kan medieres (forklares) av andre faktorer som skoleklima og selvtillit.
  • Forskerne vil i 2023 undersøke om den negative utviklingen i matematikk og naturfag er blitt sterkere, eller om den snur.

Referanser:

Trude Nilsen mfl.: Trend analyses of TIMSS 2015 and 2019: School factors related to declining performance in mathematics. Large-scale Assess Educ, 2022. Doi.org/10.1186/s40536-022-00134-8

Trude Nilsen og Hege Kaarstein: Med blikket mot naturfag. Bok utgitt på Universitetsforlaget, 2021. Sammendrag.

Anne-Catherine W.G. Lehre og Trude Nilsen: Språk i hjemmet og naturfagprestasjoner fra TIMSS 2015 til TIMSS 2019. Kapittel i boka «Med blikket mot naturfag», Universitetsforlaget, 2019.

Christian Wendelborg mfl.: Elevundersøkelsen 2019: Analyse av Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser. Rapport fra NTNU, 2020.

Frøydis N. Vik mfl.: Associations between sleep deficit and academic achievement - triangulation across time and subject domains among students and teachers in TIMSS in Norway. BMC Public Health, 2022.

Powered by Labrador CMS