Humle (Humulus lupus) brukes i stort sett all produksjon av øl.

Planten som forskere nå vet er i nær familie med marijuana-planten Cannabis sativa, vokser vilt mange steder i Norge.

Den er blitt brukt til ølbrygging her i landet siden vikingtiden.

Superhipp humle

Gjennom å tilsette ølet ulike humlesorter og ulike mengder og ha oppi humlen på ulike tidspunkt i bryggeprosessen, skaper bryggeriene helt forskjellige ølsorter.

Mest aroma og smak av humle får ølet om blomstene av humleplanten tilsettes helt mot slutten av kokingen. Humle kan også tilsettes mens ølet står og gjærer. Da står det gjerne «Dry Hopped» på flasken eller boksen.

Men noen synes at dette nå har gått altfor langt.

All humlesmaken gjør at mye av ølet som selges i dag bare smaker fruktighet, ananas og mango, mener enkelte.

Maltsmaken, som også er en del av et tradisjonelt øl, er havnet helt i bakgrunnen.

Fra lagerøl til IPA

Den klassiske lyse lagerølen er i Norge mest kjent under navnet Pils. Dette er fortsatt verdens klart mest solgte øl.

Lagerølen finnes også i mørkere varianter, som norsk juleøl.

På den andre siden av smaksregisteret finner vi India Pale Ale, ofte forkortet IPA.

Dette er blitt et veldig populært øl i Norge de siste årene. IPA brygges nå i mengder av både store og små norske bryggerier.

I IPA er det altså smaken av humle som gjelder. Enda mer humlesmak er det i ølet om det står Imperial IPA eller Double IPA på flasken. En mildere variant er Pale Ale.

Mer om de viktigste ølstilene og forskjellen på dem finner du her hos Vinmonopolet.

Forskjellen på øldrikkerne

Da forskerne fra Universitetet i Aarhus (Danmark) og Universitetet i Pennsylvania (USA) samlet 30 tilhengere av lyst lagerøl og 32 tilhengere av mørkt håndverksøl (gjerne mikrobrygget), fikk forskerne tydelig bekreftet forskjellen på de to gruppene med øldrikkere.

De 62 deltagerne ble bedt om å sortere ni slags humlesorter i grupper. Deretter ble deltagerne bedt om å velge mellom 24 beskrivelser av aromaen fra de forskjellige humlene.

Ingen av deltagerne var spesialister på øl. Likevel kjente de tydelig forskjell på aromaene.

Samtidig var personene i de to gruppene helt uenige om humlenes karakteristika.

Generelt beskrev tilhengerne av lyst øl de ulike humlene med færre ord og raffinerte uttrykk enn tilhengerne av mørkt øl, rapporterer forskerne.

Hvorfor heter det «øl»?

Har du lurt på hvorfor det egentlig heter «øl»?

I denne videnskab.dk-saken fra 2014 svarer Adam Hyllested på det. Han er ansatt som ekstern førsteamanuensis i indoeuropeisk ved Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab på Københavns Universitet.

– Ordet øl eksisterte allerede i oldtiden i engelsk og tysk. Det så bare annerledes ut, og har i dag utviklet seg til ordet ale (engelsk), hvor det er en betegnelse for en spesiell type øl, sier Hyllested i saken.

Samtidig hadde vi i Norden et annet ord for øl, nemlig bjõr – et ord som fortsatt eksisterer på islandsk i dag. På norrønt het det bjõrr. Det tyske ordet Bier og det engelske beer er slektninger.

Referanse:

Helene Hopfer m.fl: «Preferred beer styles influence both perceptual maps and semantic descriptions of dry hops», Food Quality and Preferance, desember 2021. Sammendrag.