Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
– Utelater du flere typer mat fra kosten, er det spesielt viktig å vite nok om hvordan du kan erstatte dem med mat som har tilsvarende næring, sier forsker Synne Groufh-Jacobsen.(Foto: Priscilla Du Preez / Unsplash)
Unge forstår ikke hva maten inneholder, og kjøttspiserne kan minst
Ny studie viser at unge har middels kunnskap om mat og ernæring. Mange strever med å finne ut hva slags næring maten inneholder.
– De unge i vår
undersøkelse har jevnt over middels kompetanse om mat og ernæring. Det sier Synne Groufh-Jacobsen, stipendiat ved Universitetet i Agder (UiA). Resultatet er at de har middels kvalitet på kosten, også.
Groufh-Jacobsen har undersøkt hva unge med et plantebasert kosthold kan om mat – og hva de faktisk spiser.
Hun har sammenlignet de som spiser plantebasert mat, med en kontrollgruppe av unge som spiser alle typer mat, også kjøtt.
Synne Groufh-Jacobsen, stipendiat ved Universitetet i Agder.(Foto: UiA)
Kjøttspisere vet minst
165 unge fra Agder
i alderen 16 til 24 år deltok i undersøkelsen. De var fordelt på disse fem typene
kosthold:
Veganere
– spiser bare mat fra planteriket.
Lakto-ovo-vegetarianere – spiser først og fremst mat fra planteriket, men også
meieriprodukter og egg i varierende grad, men ikke kjøtt eller fisk.
Pesketarianere
– spiser først og fremst mat fra planteriket, men også meieriprodukter, egg og
sjømat i varierende grad, men ikke kjøtt.
Fleksitarianere
– spiser først og fremst mat fra planteriket, men også all mat fra dyreriket i
mindre mengder (kjøtt eller kjøttprodukter mindre enn to ganger i uken).
Altetende
(kontrollgruppe) – spiser all mat og har ingen restriksjoner på kostholdet.
Undersøkelsen viste at veganerne og fleksitarianerne var
flinkest til å følge opp de nasjonale rådene om kosthold.
De altetende
(kontrollgruppen) hadde lavest kvalitet på kostholdet. De visste også minst om
mat.
Kunnskapshull
blant de unge
Studien baserer
seg på informasjon om maten deltakerne hadde spist de siste seks månedene før
undersøkelsen.
For å vurdere om
kostholdet var bra eller dårlig, ble matvarene gjort om til en skår basert på råd om kosthold fra helsemyndighetene.
Myndighetene anbefaler
et variert kosthold. Du bør spise mye frukt, grønnsaker, bær, grovt korn og
fisk. Det anbefales moderate mengder kjøtt og begrensede mengder salt og
tilsatt sukker.
– Mange av
deltakerne kjente ikke til hvilke matvarer som var best for helsen. Flere var også
usikre på hvordan de skulle lese informasjonen på matpakningene. De forsto ikke
hvilken næring det var i maten, sier Groufh-Jacobsen.
Mange av dem kunne
heller ikke se forskjellen mellom to produkter. De så for eksempel ikke hvilken
mat som inneholdt mest energi.
– De klarte ikke å
se hva som var kilder til sukker i produktet. Flere forstod heller ikke
merkingen av maten, som for eksempel merkingen av ulike typer grovt og fint brød,
sier forskeren.
Veganere og fleksitarianere
skåret høyest
Veganerne i
studien utpekte seg i forhold til de unge altetende.
Veganernes
kosthold var mer i tråd med det helsemyndighetene anbefaler. Særlig spiser de mye grønnsaker og usaltede nøtter og frø, bønner og belgvekster.
Annonse
Veganerne
rapporterte også at de drikker mindre sukkerrik drikke enn de altetende.
Fleksitarianerne utpekte
seg også. De spiser plantebasert, men også begrensede mengder kjøtt. Og de
hadde den høyeste kunnskapen om mat. De hadde også nest best kvalitet på
kostholdet, bare slått av veganerne.
Oppfordrer til å lære
Studien er en av
de første her i landet som undersøker kunnskap og ferdigheter om mat og
ernæring blant unge som spiser plantebasert.
En hovedmålsetning
har vært å finne ut om de kan sette sammen et sunt kosthold.
– Det dreier seg
om å ha nok kunnskap om mat og ernæring til å navigere i dagens matlandskap.
Men også om å ha tilstrekkelig med ferdigheter til å planlegge måltidene. Det handler
om å velge, lage og spise mat som dekker kroppens behov for næring, sier
Groufh-Jacobsen.
Hun oppfordrer
unge til å skaffe seg mer kunnskap om mat og ernæring. Særlig oppfordrer hun
unge som utelater enkelte matvarer i kostholdet, til å lære mer om mat.
– Dersom du utelater flere typer matvarer fra
kosten, er det spesielt viktig å vite nok om hvordan du kan erstatte dem med mat
som har tilsvarende næring, sier hun.
Er i gang med flere
studier
Studien om
matvanene til de unge i Agder er en del av Groufh-Jacobsens doktorgradsarbeid.
I pågående studier
skal hun se nærmere på hva de unge kan om mat. Hun skal undersøke hva de
faktisk spiser og får i seg av ulike næringsstoffer.
