– Det er kanskje ikke så overraskende at mye tid brukes på kjøkkenet i mat og helse-faget. Men mange av kompetansemålene fra Kunnskapsløftet i 2006 handler om helt andre ting enn matlaging. Denne har gjeldt frem til 2020, sier Cecilie Beinert.
Kompetansemålene handler blant annet om å reflektere rundt kostholdets betydning for helse, klima og miljø, bruk av matmerking og det å bli en kritisk forbruker.
Beinert har i sin forskning undersøkt hvordan det undervises i mat og helse-faget og kompetansen til de som underviser.
Videre har hun utarbeidet oppgaver til elever som i større grad svarer på de mer teoretiske kompetansemålene i faget. Dette handler om å forstå, diskutere, vurdere eller drøfte.
– Mange av kompetansemålene fra Kunnskapsløftet i 2006 handler om helt andre ting enn matlaging, sier Cecilie Beinert.(Foto: UiA)
Lærerne mangler kompetanse
«Mat og helsefaget skal bidra til å bedre folkehelsen», står det i den nye læreplanen som gjelder fra 2020. Da trengs matlagingskompetanse, men også en god del annen kompetanse.
– Lærerne jeg har snakket med, visste at faget var større enn å lære å følge oppskrifter og lage mat, men det er vanskelig for dem å ta tak i dette. Som lærere flest er de ofte i tidsnød. Det ender dermed ofte opp med at helsedelen av faget blir snakket om mens elevene holder på med matlaging, sier Beinert.
I fag som matematikk er det krav om at lærere må ha minst 60 studiepoeng i faget for å kunne undervise i det.
I mat og helse-faget er kravet 30 studiepoeng på ungdomstrinnet og ingen i det hele tatt på barnetrinnet.
– Min kartlegging viser at under halvparten av lærerne som i dag underviser i mat og helse, har studiepoeng i faget. Det er ofte tilfeldig hvem som underviser i faget og lærerkreftene bærer mer preg av at undervisningskabalen må gå opp enn hvem som faktisk har den rette kompetansen, sier Beinert.
Trenger alternative undervisningsformer
Lærere hun har intervjuet, er tydelige på at de ønsker å gjøre mer ut av faget, men ikke strekker til på grunn av tidsklemmer.
Noe annet som gikk igjen, var at undervisningen som ikke var relatert til matlaging, foregikk på veldig tradisjonell måte med elevene som passive tilhørere.
Beinert ønsker å utvikle alternative undervisningsopplegg som både involverer elevene og svarer på kompetansemålene i faget.
– Matlaging er gøy blant annet fordi elevene får gjøre noe annet enn å sitte stille. De blir aktivisert. Dette ønsker vi å ta videre til de mer teoretiske kompetansemålene, sier forskeren.
Forskerne utviklet seks forskjellige læringsaktiviteter. De handlet blant annet om bærekraft, fem om dagen, brødskalaen og rangering av matvarer etter næringsinnhold.
Kombinerer matlaging og teori
Målet var å kombinere det sosiale og praktiske i matfaget med teori.
Annonse
Tilbakemeldingene fra elevene var gode, og Beinert og kolleger skal nå jobbe videre med læringsaktivitetene.
I den nye læreplanen i mat og helse-faget står det at elevene skal utvikle kunnskap om helsefremmende kosthold gjennom å lage mat og forberede måltid.
Beinert frykter at dette kan forsterke dagens praksis om at teori først og fremst prates om over grytene. Hun foreslår heller en større vektlegging på å forberede måltider. Dette gir elevene anledning til å koble på kostråd, matmerking og kritisk vurdering når de skal planlegge et måltid.
– Det holder ikke bare å være god på kjøkkenet som lærer i mat og helsefag. Du må også være en dyktig formidler og ha solid kompetanse på de områdene som læreplanen dekker, sier Cecilie Beinert.
Referanse:
Cecilie Beinert: «An unexploited potential». LifeLab Food and Health: Assessment and Development of Teaching and Learning Practices in the Norwegian School Subject Food and Health. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Agder, 2021. (Nettside på UiA om avhandlingen)
