For første gang på 14 år har islandske hvalfangere kastet anker og dratt til havs for jakte på havets kjemper. Dyrevernere og miljøvernere liker det selvsagt ikke. Ikke britene og amerikanerne heller.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den første av tre hvalfangstskuter dro ut fra Reykjavik tidlig søndag morgen, og de to andre båtene la ut på ettermiddagen.
Hvor de skal dra for å finne hvalen er hemmelig. Den første vågehvalen ble tatt på mandag.
Båtene er på et seks ukers tokt for å fange 38 vågehvaler i løpet av august og september. Det er bare snakk om vitenskapelig fangst. Formålet er å studere hvordan hvalbestanden påvirker viskebestandene i islandske farvann.
Internasjonalt signal
- Den politiske betydningen av dette er viktig. Islenderne har jo grunnet på hva de skal gjøre i 14 år. Dette vil nok styrke kreftene som vil utnytte hvalen kommersielt, sier professor Steinar Andresen ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Hittil er det bare Norge og Japan som har fanget hval innenfor hvalfangstkomminsjonen. Norge har drevet kommersiell fangst, og Japan forskningsfangst.
- Dermed kommer det til et land til. Dette er ikke dramatisk, men det er et internasjonalt politisk signal. Hvalfangstsaken er mindre “hot” nå for tiden enn den var tidligere. Norge åpnet jo nettopp for eksport av hvalprodukter, og det har knapt nok vært en protest, sier Andresen.
Han tror bråket og truslene om boikott som nå kommer i kjølvannet av den islandske hvalfangsten, vil roe seg rimelig kjapt.
Bestand på 43 000
Det skal være rundt 43 000 vågehval i islandske farvann nå, og fangsten vil dermed ikke ha noen særlig effekt på vågehvalens status. Forskerne mener derimot at hvalene har en påvirkning på fiskebestandenes status - også på den skrantende torskebestanden.
Island har ikke fanget hval siden 1989. Landet meldte seg ut av den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) i 1992, men meldte seg inn igjen i 2002 - på den betingelse at Island fikk registrert sin protest mot moratoriet på kommersiell hvalfangst som har eksistert siden 1986.
Norge er ikke bundet av dette moratoriet, på grunn av en protest registrert etter den internasjonale hvalfangstkonvensjonens regler.
Vågehvalen er ikke truet
IWC kan sette totalkvoter og beslutte totalfreding. Kommisjonen har en egen vitenskapelig komité som skal gi råd i form av vurdering av bestandstørrelser og bestandsutvikling.
På tross av rådene fra den vitenskapelige komiteen, har IWC avslått å fastsette kvoter for vågehvalfangsten. Beslutningen om å innføre en midlertidig stans i all kommersiell hvalfangst fra 1986 bygget heller ikke på en tilråding fra vitenskapskomiteen. Moratoriet var en følge av at enkelte medlemsland erklærte seg som prinsippielle motstandere av hvalfangst.
Norge er med i Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO), som ble opprettet i 1992. En av grunnene til at denne kommisjonen ble opprettet, var at deltagende stater mente IWC ikke klarte å ivareta sine forvaltningsmessige forpliktelser.
- IWCs vitenskapskomité har sagt at det finnes tilstrekkelig vågehval til at fangst kan gjøres uten at det er farlig for bestanden. Det finnes mange hvalarter, og noen er definitivt truet, for eksempel tror jeg ikke at blåhvalen har en levedyktig bestand enda. Vågehvalen har imidlertid aldri vært truet, sier Andresen.
Intens kritikk
Annonse
Igangsettelsen av hvalfangsten møter kritikk fra flere kanter. Miljøvernere og dyrevernere er som vanlig sterkt imot. Islenderne blir dessuten angrepet av amerikanske og britiske styresmakter, i tillegg til landets egen turistindustri som satser tungt på hvalsafarier. Amerikanerne truer med sanksjoner.
- Det er åpenbart for hvem som helst at hvaler er veldig store dyr, og at de spiser mye. Mye fisk. Vi vet ikke nøyaktig hva slags effekt de har på fiskebestandene rundt Island. Vi trenger bedre data, sa Stefan Asmundsson, Islands hvalfangstkomminsjonær, til BBC tidligere i sommer.
Aksjonister
Organisasjonen International Fund for Animal Welfare er sterkt imot hvalfangsten og mener dette er et kamuflert forsøk på å gjenoppta kommersiell hvalfangst. De har en representant om bord på den ene skuta. Hun skal følge med når hvalfangerne skyter harpunen inn i vågehvalen, og ta tida på dødskampen.
- Det kommer til å bli det forferdeligste jeg har opplevd, sier hun til BBC.
Miljøvernorganisasjonen Greenpeace har sendt sitt flaggskip Rainbow Warrior på oppdrag til Island. Denne båten aksjonerte mot hvalfangst på Island under sin jomfrutur i 1978, og er nå ventet på øya om to uker.
Støtter hvalfangsten
Undersøkelser blant den islandske befolkningen viser at tre fjerdedeler av befolkningen på 290 000 mennesker støtter gjenopptagelsen av hvalfangst.
Tidligere i år sa islendingene at de ville fange 100 vågehval, 100 seihval og 50 finnhval. Grunnen er at Islands økonomi er sterkt avhengig av fiske, og landet trenger derfor en bedre forståelse av alle faktorer som påvirker fiskebestandene - inkludert hvalene.
Dette opprinnelige forslaget ble diskutert på et møte i IWC nylig, men det ble ikke foretatt noen avstemming.
Asmundsson sier nå at Islands avgjørelse om å ikke gjennomføre hele det opprinnelige forslaget, viser at landet er interessert i en konstruktiv diskusjon om hvalfangst.
Skal selges på Island
Annonse
- Mange er imot hvalfangst fordi de ser hvalene som truede dyr som ikke bør skades. Vi er enige i at truede dyr ikke skal tas, men dette er snakk om en rikelig bestand som er internasjonalt anerkjent. Og det er en bestand som har en betydelig innvirkning på det marine økosystemet den lever i, sier han.
Hvalkjøttet kommer til å bli solgt på det islandske markedet etter at forskerne er ferdige med å studere dyrene, melder det islandske fiskeridepartementet. De legger til at kostnadene for det vitenskapelige programmet langt overgår inntektene ved salget av hvalproduktene.
